Nettmøte om skrantesjuke

Vi ba dere stille spørsmål om skrantesjuke i et nettmøte på Facebook, med eksperter fra Mattilsynet, Miljødirektoratet, NINA og Veterinærinstituttet i svarpanelet. Takk for alle bidrag som kom inn, her har vi samlet alle spørsmål og svar.

Deltagere:

• Kari Bjørneraas – Miljødirektoratet
• Dag Stian Husby – Miljødirektoratet
• Julie Enebo Grimstad – Mattilsynet
• Hallgeir Herikstad – Mattilsynet
• Erik Nordby Karlsen – Mattilsynet
• Jørn Våge, Veterinærinstituttet
• Bjørnar Ytrehus – NINA
• Camilla Næss – Hjorteviltportalen

 

Har dere fastslått at denne prionsykdommen kun går på rein? Eller går den på annet hjortevilt også?

Skrantesjuke går på hjortedyr, både ville og tamme.

 

Er det samme sykdom som er i USA/Canada?

Vi kan ikke skille CWD-sykdommen på villreinen i Nordfjella fra den smittsomme sykdomsvarianten som er funnet i Nord-Amerika.

 

Om det er samme sykdom som finns i USA/Canada og den ikke smitter annet enn hjortevilt, hvorfor går dere inn med så drastiske tiltak med å skyte ut en hel villreinstamme?

Vi ønsker å bevare friske hjortedyrbestander i Norge. Smitten er funnet i Nordfjella, og vi vurderer at vi er tidlig i sykdomsforløpet og at villreinstammen i Nordfjella er godt avgrenset. Da har vi en sjanse for å kvitte oss med sykdommen ved å ta ut denne villreinstammen. Villreinstammen i Nordfjella sone 1 utgjør ca 10 % av den totale villreinstammen i Norge.

 

Er det noen dokumenterte tilfeller av cwd på tam rein?

Nei, vi har ikke funnet positive tamrein.

 

Om det går på alt hjortevilt, er vi jo allerede for sent ute, da dette nå finns i naturen, og vi har ingen aning om hvor langt det har spredd seg.

Som nevnt over: Vi ønsker å bevare friske hjortedyrbestander i Norge. Smitten er funnet i Nordfjella, og vi vurderer at vi er tidlig i sykdomsforløpet og at villreinstammen i Nordfjella er godt avgrenset. Da har vi en sjanse for å kvitte oss med sykdommen ved å ta ut denne villreinstammen. Vi vet ikke sikkert om sykdommen finnes utenfor Nordfjella. Det er blant annet derfor vi har et omfattende kartleggingsprogram som innebærer prøvetaking av hjortedyr i hele Norge. Selv om vi ikke har all kunnskap om alle områder i Norge, må vi handle på den informasjonen vi har, og vi vet at det er smittsom CWD i Nordfjella.

 

Jeg synes det virker suspekt at det er kun villrein som slaktes ned.. Hvem evt hvilke interesser har nå mulighet til å kunne disponere disse landområder?

Vi har en plan for reetablering av en frisk villreinstamme i Nordfjella.

 

Hvordan skal man unngå videre smitte av nytt hjortevilt som vandrer til områder der det har vært påvist smitte, når CWD kan ligge latent i miljøet i flere år?

Dette er et veldig vanskelig spørsmål. På grunnlag av erfaringene med skrapesjuke hos sau og det som er gjort i hjortefarmer i USA, så tenker vi at et område må være fritt for dyr som skille ut ny smitte i minst fem år før en kan introdusere nye dyr. I Nordfjella sone 1 vil en altså fjerne villreinen. I tillegg vil en redusere hjortebestandene i dalene rundt. Dette håper vi vil være nok, men situasjonen må selvsagt vurderes fortløpende.

Mvh. Bjørnar/NINA

 

Jeg mener og å ha lest at det skulle søkes om x antall millioner for å drive forskning på endel av stamma. Er dette noe som er aktuelt? Saneres alle nå så kan det ikke bevises at dere tok feil.

Det er mange forskningsmiljøer som har satt i gang og planlegger å sette i gang forskningsprosjekter på CWD. De søker om økonomisk støtte til dette for eksempel via Forskningsrådet. Mattilsynet finansierer ikke forskningsprosjekter.

 

I forhold til den såkalte a-typiske varianten funnet på hjort og elg:
-Er det funnet ut om denne oppstår «spontant» uten smitte?
-Er det funnet ut om disse tilfellene smitter videre og hvis, evt. også via levninger fra disse individene etter lang tid?
-Blir situasjon i Nordfjella da revurdert på bakgrunn av at da er smitten allerede er spredd?

Det foregår kontinuerlig forskning på dette. Litt mer informasjon om dette finner du her: https://www.vetinst.no/nyheter/kronikk-to-typer-skrantesyke

Det er ingen ny oppdatert kunnskap om atypisk vs klassisk skrantesjuke. Ny kunnskap om eventuelle smittemønstre vil få betydning for tilnærming til vår håndtering av sykdommen.

Mvh Jørn, Veterinærinstituttet

 

Når man har begge sykdommer «tilgjengelig» medfører dette langvarig forskning for å konstatere smittesprednings mulighet?

Smittespredning er et veldig aktuelt tema for flere forskningsprosjekt.

 

Forskes det aktivt på den «andre» varianten nå ettersom dette kan vise seg å ha avgjørende betydning i saken?

Ja, dette er også et veldig aktuelt tema siden det har betydning for forvaltningen av sykdommen.

 

Vil og gjerne at Mattilsynet (som anbefaler tiltak) svarer på hvordan pågående sanering vil bli vurdert om man oppdager at smitte er spredd.

Dersom vi oppdater smitte andre steder i Norge, må det vurderes fra sak til sak. Vurderingen avhenger av art, område, spredt/ikke spredt populasjon, vandringsmønster, nærhet til Nordfjella, atypisk eller klassisk variant etc. Saneringen i Nordfjella er relevant så lenge det er mulig å reetablere med friske dyr og at denne nye populasjonen ikke blir resmittet med en gang.

 

Hva vet man om mulig sammenheng mellom skrapesyke hos f.eks sau og skrantesyke hos hjortevilt? Altså at sau kan være mulig smittbærer i utmarka?

I Amerika har man spekulert mye på om skrantesjuke opprinnelig oppsto ved at hjort ble smittet av sauer med skrapesjuke. Dette har bakgrunn i at det var mye skrapesjuke i de områdene hvor man først så skrantesjuke. Her i Norge tenker vi imidlertid at dette ikke er så sannsynlig. Dette baserer seg på følgende:
1) sauens prion-gen og dermed prion-protein er ganske forskjellig fra hjortedyras, slik at det ikke så lett klarer å starte den feilfoldingen av hjortedyras prion-protein som er nødvendig for å gi sykdom.
2) I dyreforsøk har en ikke klart å overføre skrapesjuke fra sau til hjortedyr på naturlig vis.
3) En får til å overføre sykdommen ved å pode hjernemateriale fra syk sau direkte inn i hjernen til hjortedyr, men hjortedyra utvikler da skrapesjuke og ikke skrantesjuke.
4) I f.eks. Storbritannia, der en har hatt mye skrapesjuke samtidig som en har hatt tette hjortebestander, har en ikke fått skrantesjuke.

Likevel – vi skal ikke være skråsikre og si at det ikke finnes noen muligheter for at skrantesjuke kan stamme fra skrapesjuke. Men basert på det som er beskrevet ovenfor, så er det andre muligheter som virker mer sannsynlige.

Du kommer også inn på et annet spørsmål: Kan sau bli smittet av skrantesjuke og spre smitten videre. Dette skulle vi gjerne visst mer om. Vi har ingen indikasjoner på at de blir syke og overfører smitte på samme måte som hjortedyra, men vi skulle gjerne ha undersøkt om det finnes noen mulighet for at de kan være såkalte friske smittebærere, altså ta opp i seg og skille ut smitte uten selv å bli syke.

Mvh. Bjørnar, NINA

 

Herikstad har du lest mailen jeg sendte deg ang observasjoner fra 60 tallet der det ble sett rein med samme symptom som i dag? I tillegg har jegere fra tidligere tider observert det samme nemlig dyr som sikla. Disse dyrene skjøt de ikke. Jeg synes dette tyder på at det er genetisk og slår ut på enkelte individ.

Hei, det er ulike sykdommer som har lignende symptomer som skrantesjuke. Det er ikke mulig å fastslå at en sykdom er genetisk ut i fra symptomene dyret har.

Mvh Hallgeir, Mattilsynet

 

I fjor blei det oppdaga 3 reinsdyr med smitte både i hjerne og lymfekjertel, men den eine hadde berre såvidt smitte i hjernen. Då kom det nok ikkje heilt overraskende når ein GPS merka bukk i juni fekk kun påvist smitte i lymfekjertlane. Det vart bestemt at i Nordfjella skulle alle dyr testas for begge deler. Då jakta starta 10.august vart det rett etterpå funne to dyr til med smitte kun i lymfekjertel. Etterpå det gjekk det nesten 600 dyr til før det vart funne i eit nytt dyr 4.oktober, då med smitte då både i hjerne og lymfekjertel. Ein har heile tid sagt ein skal vere adaptiv. Likevel vart det ikkje obligatorisk med lymfekjertelprøver på Hardangervidda. Resultatet vart då at av 931 prøver så vart det kun vart tatt 63 lymfekjertelprøver. VI gjekk faktisk ut på slutten av jakta der og ba om fleire prøver. Er dette forsvarlig prøvetaking? Burde det ikkje vere obligatorisk med lymfekjertelprøver også der ? Eg har høyrt argumentet om økonomi, men i heile prosjektet på 100mill blir den kostnaden småpengar. Faktisk har eg ikkje høyrt i noko anna samanheng i heile prosjektet at ein ikkje har råd til noko. Er dette å vera adaptiv?

Kor sikker er ein på at smitten i Nordfjella er den samme som i Amerika? Er ein verkeleg 100% sikker på at det er samme smitte og at den har samme egenskaper? Det snakkes fortsatt om at dette er ein hypotese så då kan ein jo lure på kva de egentlig veit. Er det samme, har ein då klart å fastslå kva stamme av smitte det er?

Mattilsynet og Miljødirektoratet har satt i gang et svært omfattende kartleggingsarbeid etter påvisningen av CWD for å avdekke eventuell smitte. Det har av praktiske og økonomiske hensyn vært valgt ulike strategier for prøvetaking ulike steder. En adaptiv forvaltning medfører at lymfeknuter vil være en viktig del av prøvetakingen i 2018.

På tross av grundige undersøkelser har vi i dag ingen funn som tydelig viser at skrantesjuka i Nordfjella er noe annet og oppfører seg annerledes enn sjukdommen en har i USA og Canada. Derfor er vi nødt til å handle som om «vår» skrantesjuke er like smittsom og sprer seg på samme måte som sjukdommen der.

Mvh Hallgeir, Jørn (Veterinærinstituttet) og Bjørnar (NINA)

 

Hvordan er situasjonen nå i forhold til avsperring mot sone 2? Hvis dyr kommer over, klassifiseres sonen da umiddelbart smittet og sanering blir neste skritt.

Det er planlagt et lengre gjerde ved fv. 50 mellom Nordfjella sone 1 og Nordfjella sone 2. De fleste stolpene til gjerdet er satt opp, men firmaet rakk ikke å ferdigstilling gjerdet før vinteren kom og det ble for vanskelige arbeidsforhold i fjellet. Vi løser dette med å sette opp brøytestikker på snø langs hele traseen, og feste «strømgjerdebånd (eller liner)» mellom disse. Det vil føres tilsyn med gjerdet igjennom vinteren.

Sone 2 har en usikker smittestatus som er under utredning gjennom prøvetaking. Sone 2 er et viktig område med hensyn med reetablering av sone 1. Eventuelle funn av dyr som krysser over fra sone 1 til sone 2, vil inngå i vurderingene av smittestatusen i sone 2.

Mvh. Hallgeir, Mattilsynet

 

Regner med det og settes spenning på…. Er dette vurdert som «sikker» sperring mellom sonene? For det gis vel topp prioritet at denne sonen holdes «ren» ettersom vi nå ser hva som kan bli konsekvens?

Det er satt opp sperringer i tillegg til patruljering fra Aurland Fjellstyre. Liner som er satt opp er avskrekkende, men det vil aldri være noen garanti. Det er også radioovervåkede dyr som vil gi en indikasjon på om det er dyr på vei over.

Mvh. Hallgeir, Mattilsynet

 

Smitter reinen til hjort. (Kor sannsynleg er de forhold til rein til rein) Er den kommet på hjorten rundt Nordfjella. Retablering av rein da? Tanke på smitte fra hjort til rein.

Basert på erfaringene fra Nord-Amerika så tenker vi at det er sannsynlig at skrantesjuke kan smitte fra rein til hjort. Vi vet at det går an å smitte rein med skrantesjuke fra amerikanske hjortearter, men det er ingen som har forsøkt å smitte europeisk hjort med den skrantesjuka vi nå har i Nordfjella, så vi vet ikke akkurat hvor smittsomt det er.

Om vi skulle få skrantesjuke hos hjorten i eller rundt Nordfjella i brakkleggingsperioden, så vil det jo være uklokt å sette i gang med gjenoppbygging av en ny bestand før vi har mer kontroll med situasjonen. Skal en klare å bygge opp en frisk bestand, så er det viktig å kunne forhindre ny smitte til området.

En viktig faktor for å få til dette er å redusere hjortebestandene rundt Nordfjella og ha nøye overvåking av forekomsten av skrantesjuke i disse bestandene.

Mvh. Bjørnar, NINA

 

 Når det gjeld statistikk over analyserte CWD-prøver frå fallvilt på Hjorteviltregisteret, har eg tidlegare etterlyst opplysningar om 40 tå dei 46 dyra det vart teke prøve tå i perioden 17. april til 21. juni 2017. Det er berre seks tå dei som er registrert på Hjorteviltregisteret – éin med positiv CWD-prøve. Er det nokon som kan forklare meg kor dei 40 andre har vorte tå?»

Det er kommunene som har ansvar for å registrere fallvilt av alle arter av hjortevilt i Hjorteviltregisteret. I perioden du nevner var rutinene slik at SNO og andre rapporterer til kommunal viltforvaltning som skal legge inn riktige opplysninger. Når dyret er registrert vil svaret på skrantesjuke-prøven kobles til dyret. Svaret på prøven blir ikke synlig før dette.

Dersom for eksempel kommunen får sen beskjed, bruker lang tid på å registrere dyr eller lignende, vil vi oppleve at statistikken avviker fra realiteten.

Nå har Miljødirektoratet publisert en fallviltapp som kan erstatte dags fallviltskjema på papir. Vi håper denne kan bidra til en raskere oppdatering av statistikken. Mer om denne her: http://www.miljokommune.no/Temaoversikt/Viltforvaltning/Skrantesjuke-CWD/Ny-app-forenkler-rapporteringen-av-fallvilt-av-hjortevilt/

Med hilsen Kari, Miljødirektoratet

 

Kva er kalkulert kostnad i kroner pr. dyr som blir «tatt ut»? (Det kan vera interessant for ein jeger å veta kor mykje «dugnadsinnsatsen» til jegerane i haust var verd. Reknar i alle fall med at rekninga på helikoptertransport tå reinskrottar ut frå fjellet vart dekt – slik at jegerane slepp å kjenne seg i økonomisk skuld til Staten!)

Hei, det er nok ikke så lett å svare på. Men den nasjonale innsatsen til jegerne er det vanskelige å sette en prislapp på, det var uvurderlig hjelp. Vi ville ikke klart dette uten den innsatsen som ble lagt ned av jegerne. Ingen jegere får noen regning for helikoptertransport eller prøvetaking osv, det dekker vi.

Mvh Hallgeir, Mattilsynet

 

Registrerer at det so langt er samsvar myljo tal på totale dagsverk og tal på dyr som er «tatt ut» – dvs. eit dagsverk pr. dyr! Er det i samsvar med «framdriftsplanen»?

Saneringsplanen legger opp til et mål om at alle villrein skal være tatt ut innen 1. mai 2018. Hvor mange dyr som må tas ut hver dag kommer an på ulike faktorer, blant annet hvor mange dager været tillater at SNO kan jobbe i fjellet. I tillegg skal det forsøkes med inndriving og avliving, og hvor effektiv denne metoden er vil kunne får betydning uttaket.

I saneringsplanen viser vi noen eksempler dersom det kun skal tas ut dyr via statlig felling. Er det 1500 villrein som skal tas ut, og det er 40 jaktbare dager må hver person ta ut 3,8 villrein hver dag for å nå målet dersom det ikke blir en suksess med inndriving og avliving.

Mvh. Kari, Miljødirektoratet

 

Har Mattilsynet fysisk vore tilstades i fjellet ved felling – og evt. når?

Hei, vi er ikke med fellingslagene ut, men fører tilsyn på baseområdet, og sjekker fellingslogger.

Uanmeldte tilsyn med fellingspersonalet ute i felt er ikke lett å få til. Mattilsynet ville vært helt avhengige av å bruke motoriserte kjøretøy for å komme inn i fjellet og sikkerhetshensyn for eget personell måtte også blitt ivaretatt.

Tilsyn med fellingspersonalet ute i felt som er avklart med fellingsleder og der Mattilsynet blir med fellingslagene ut, vil bli utført. Det viktigste med disse tilsynene vil være å verifisere fellingspersonalets vurdering av oppførselen til dyra i forhold til skyhet, fluktavstand og stressnivå slik de framgår av registreringene i loggene.

Tilsynet med dyrevelferden under fellingen baseres derfor primært på gjennomgang av fellingspersonalets logger, vurdering av skuddskader på avlivede dyr som er transportert inn til basestasjonen og vurdering av ernæringsstatus hos et utvalg dyr ved hjelp av visuell undersøkelse av beinmarg.

I loggen blir det ført punkter som er viktige for dyrevelferden og denne gir et bilde av dyrevelferden ved uttaket (antall felte dyr, antall skudd brukt, antall skadeskutte, antall selvdøde, lagets opplevelse/vurdering av skyhet (uro/ro i flokken), eventuell tilvenning, avstander dyra flykter, stress-symptomer (som pesing og visning av øyehvite).

Mvh Hallgeir, Mattilsynet

 

Kvifor har ikkje Mattilsynet lagt ut tilsynsrapport etter 1.12.2017? Det står at desse blir oppdatert fortløpande.

Disse blir lagt ut ukentlig. Det er noe etterslep, ettersom rapporten skrives den påfølgende uken. Den siste rapporten har ikke blitt ferdigstilt enda, men blir lagt ut så snart den er klar.

Mvh Hallgeir, Mattilsynet

 

Pr. i dag er ikkje loggen oppdatert sia 6. desember. Det står at den skal oppdaterast dagleg tå SNO! Kvifor er ikkje loggen oppdatert dei siste seks dagane?

Planen er at loggen skal oppdateres daglig, men med unntak av helgene. Det har blitt loggført de siste dagene også, men pga en rutinesvikt er de ikke blitt publisert på Hjorteviltportalen. Oppdatert logg publiseres i løpet av dagen. Grunnet dårlig vær har det ikke vært aktivitet i fjellet alle dagene forrige uke. Kan opplyse om at det er felt 37 dyr den 10. desember, og 14. dyr den 11. desember. Vi skal stramme inn rutinene på oppdatering av feltloggen.

Med hilsen Kari, Miljødirektoratet.

 

Det foreligger to rapporter fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Disse legges til grunn for saneringsvedtaket. Hvor kan disse leses/lastes ned?

Vi har samlet disse på Hjorteviltportalen:

• VKM. (2017) CWD – update statement, ISBN: 978-82-8259-283-3, Oslo, Norway.
• VKM. (2017) CWD in Norway – a state of emergency for the future of cervids (Phase II). Opinion of the panel on Biological Hazards, ISBN: 978-82-8259-266-6, Oslo, Norway.
• VKM. (2016). CWD in Norway. Opinion of the Panel on biological hazards, ISBN: 978-82-8259-216-1, Oslo, Norway.
• Bestillingsbrev fra Mattilsynet og Miljødirektoratet

Mvh. Camilla, Hjorteviltportalen

 

Basert på antagelser om at det et to typer CWD, velges sanering av villrein. Hvis dette ikke er tilfelle, hvordan kan da sanering anses som et effektivt tiltak mot spredning, når spredning allerede er påvist på hjort og elg i Norge?

Om det var slik at det var påvist tilfeller av skrantesjuke på hjort og elg over hele Norge, så ville det være fånyttes å forsøke å stoppe spredning gjennom sanering. Men det er ikke slik det ser ut. Vi har ett område med flere påviste tilfeller i en villreinbestand, og så har vi fire spredte tilfeller hos elg og hjort. Sanering av villreinbestanden er da uansett viktig for å forhindre spredning fra Nordfjella og på sikt få reetablert en bestand der.

 

Hvorfor blir ikke hjort og elg foreslått sanert på samme måte? Sykdommen ble først påvist i 1967. Siden den gang har det, i USA og Canada, blitt påvist CWD hos både elg og hjort. Allikevel har tilsvarende sanering ikke blitt gjort der.

Fordi vi ennå er usikre på om det er smittsom sykdom som har rammet disse dyrene, og fordi hjort- og elgbestandene er kontinuerlige. Dette siste innebærer at om vi skulle gjort det på samme måte med elg og hjort, så ville en sanering med utrydding involvert enorme områder. Det er ganske drastisk når vi ikke vet om det er smittsomt eller ikke. Om det, på tross av hva vi tror, viser seg at sykdommen likevel er smittsom, så anbefaler VKM-rapporten en annen strategi for kontinuerlige bestander enn for avgrensbare bestander.

Joda, det har blitt gjort mye forskjellig på forskjellige steder i USA og Canada. I Colorado og en del andre stater ble sykdommen oppdaget ganske sent og hadde nok allerede spredt seg mye, så der kom nok tiltakene for sent til at en sanering kunne lykkes (selv om de prøvde). I New York klarte myndighetene å stanse et utbrudd blant hvithalehjort med ganske drastiske saneringstiltak.

 

Hvilken unik kunnskap sitter norske avgjørende myndigheter med som ingen andre innehar, siden sanering blir ansett som et klokt valg? Utbruddet på slutten av 90-tallet i Canada ble funnet i en hjorte-farm.

Veldig lite unik kunnskap. Men i forhold til amerikanerne og kanadierne er vi heldige, siden vi kan bruke all den kunnskapen og erfaringen de har opparbeidet, og vi selv har erfaring fra arbeidet med å hindre spredning av skrapesjuke hos sau.

 

Finnes det kunnskap om sykdommens opphav i forbindelse med dette? I så fall hva/hvor?

De første tilfellene i Saskatchewan var i hjortefarmer som hadde importert dyr fra USA. Det var sannsynligvis disse som hadde med seg smitten.

 

Villreinstammen i Nordfjella er en av de siste opprinnelige og livskraftige villreinstammer i nord-Europa. Er dette totalt uten betydning for norske myndigheter?

Det er viktig for norske myndigheter å ta vare på den siste villreinen i Europa. Et ekspertutvalg jobber for tiden med å foreslå en kvalitetsnorm for villrein. Denne vil sette konkrete mål for tilstanden i bestandene og det skal i tilfeller hvor en bestand ikke oppnår god nok kvalitet identifiseres forvaltningstiltak som kan bedre kvaliteten.

Les mer her: http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2017/Mars-2017/Villreinen-trues-av-stadig-mindre-leveomrader/

Langfjella, som Nordfjella villreinområde er en del av, var tidligere et sammenhengende område som ble brukt av villrein. Det langsiktige målet er å ivareta store, sammenhengende leveområder for villrein, herunder bryte ned barriereeffekter som begrenser områdebruken i dag.

Skrantesjuke er en smittsom sykdom, og for å bevare en friske villreinbestander i hele regionen er det viktig å prøve å bli kvitt sykdommen.

Med hilsen Kari, Miljødirektoratet

 

Er det foretatt utredning om hvilke betydning saneringen vil få for det biologiske mangfoldet i Nordfjella, herunder fjellrev, jerv, og rovfugl?

Reinen er den største, tallrike planteeteren i Nordfjella. Vi vil undersøke hvilke effekter fjerning av bestanden kan få på vegetasjonen. Dette vil gjøres gjennom overvåking av lavbeitene da vinterbeiteressursene er antatt å være mest begrensende for bestandstilveksten i villreinområdet. Det er ikke foretatt noen utredning på disse tre temaene du nevner konkret.

Mvh. Kari, Miljødirektoratet

 

Forskning/kunnskap er av største betydning for bekjempelse. Hvordan føles det å famle så totalt kunnskapsløst rundt i mørket??

Om man tar et søk på nøkkelordet «Chronic Wasting Disease» med søkeverktøyet Web of Science så finner man 1.111 vitenskapelige artikler. I tillegg finnes svært mange flere artikler om andre prionsjukdommer, blant annet skrapesjuke hos sau og kugalskap hos storfe. Vitenskapskomiteen for mattrygghet har gått igjennom og presentert det vitenskapelige grunnlaget for forvaltningen vår. I tillegg har norske forskere vært i personlig kontakt med de som håndterer og forsker på sykdommen i Nord-Amerika. Alt i alt vil vi si at man er svært langt fra total kunnskapsløs når det gjelder skrantesjuke.

MEN – det må sies: Det er mange ting vi ikke vet som vi gjerne skulle visst mer om. Slik er det jo ofte både når det gjelder sykdommer og miljøeffekter. Vi må handle på grunnlag av det vi vet og gjøre det som på grunnlag av denne kunnskapen ser fornuftig ut. I denne saken er det slik at vi må handle drastisk selv om usikkerheten er stor, fordi de potensielle konsekvensene er så store.

Mvh. Bjørnar, NINA

 

I et intervju på P1 uttalte en fra Mattilsynet at døde dyr kan være smittekilden. Dvs at reinen snuser/spiser rester av døde dyr og smittes gjennom tarmsystemet. Spiser rein på kadaver?
Om døde dyr er smittekilden, vil det da bli en storstilt leting av kadaver i Nordfjellet i sommer?
Kva med jerven? Skal den også skytes ut bare for å være sikker? Hvordan kan det forskes på noe som er utryddet?
Ser at det søkes om 25 mill til forskning, og at det plutselig er forslag om ikke utskyting. Vil det si at det er bevilget 100 mill av våre skattekroner uten at dette er vurdert?

Ja, de gjør det. Mange planteetere gjør av og til det. Vi vet ikke helt hvorfor, men tror dette har sammenheng med at dyra har behov for mineraler og proteiner som beitet kan være fattig på. Det mest typiske er at de gnager på knokler og gevirer, men det kan også skje at drøvtyggere spiser annet vev.

Det har ikke vært planlagt leting etter kadavre, men alt materiale fra dyr som blir påvist positive for skrantesjuke tas ut av området så sant det er mulig.

Basert på amerikanske undersøkelser tenker vi at åtseldyr og rovdyr i regelen ikke blir infisert, men at de kan spre smitte gjennom avføringen etter å ha spist infiserte hjortedyr. Dette vil jo bare være et problem i en begrenset tid, men er jo likevel noe vi må regne med som et fenomen som kan spre smitte over store avstander. Det er jo ikke bare jerv som spiser rein og reinkadavre, men kråker, ravn, ørn, rev, osv. Det å skulle skyte ut alle disse er vel verken realistisk eller meningsfullt. Men myndighetene legger jo opp til at det ikke skal være slakteavfall fra positive dyr tilgjengelig i fjellet, og det er jo et godt tiltak for å minimalisere spredning.

Vedrørende forskningen: Vi har tatt prøver fra alle positive dyr. Det kan gjøres veldig mye forskning på disse prøvene.

Punktet om forskning på deler av stammen er feil, jeg ser at porten.no har rettet dette opp.

Mvh Bjørnar, NINA

 

Vil skrantesyke hos hjortedyr by på utfordringer mtp blodgiving? Da spesielt for jegere. Det er jo strenge restriksjoner for både folk som har oppholdt seg i England på 90(?)tallet og for folk som har Creutzfelt Jacobs i familien.

Creutzfeld Jacobs er en menneskesykdom, CWD er ikke det. Mattilsynet mener at det ikke er noe som tyder på at CWD kan smitte mennesker – ergo at det ikke skal finnes prioner i menneskevev så å gi blod burde ikke være noe problem.