15.01: Fremme forslag om nytt minsteareal
01.04: Trekke eiendom ut av godkjent eller omsøkt vald
01.04: Trekke et vald ut av godkjent bestandsplanområde
01.05: Søke om godkjenning av vald
01.05: Melde endringer i valdet til kommunen
01.05: Søke om godkjenning av bestandsplanområde
01.05: Melde endringer i bestandsplanområdet til kommunen
01.05: Søke om godkjenning eller endring av bestandsplan
Først når viltet er felt på lovlig vis, kan rettighetshaveren påberope seg eiendomsretten til dyret. Foto: Egill J. Danielsen.
Et vald kan bestå av en eller flere eiendommer, men den samlede størrelsen på det tellende arealet må minst tilsvare størrelsen på det fastsatte minstearealet for arten.
Ingen kan påberope seg eiendomsrett til viltet i Norge. Retten til jakt og fangst ble ved jaktloven av 20. mai 1899 lagt til grunneieren. Denne retten er videreført både i jaktloven av 1951 og viltloven av 1981. Det er likevel ikke slik at grunneieren eier noen av de dyrene som befinner seg på hans/hennes eiendom, ei heller om disse dyrene skulle være hjortevilt.
Denne retten er videreført både i jaktloven av 1951 og viltloven av 1981. Det er likevel ikke slik at grunneieren eier noen av de dyrene som befinner seg på hans/hennes eiendom, ei heller om disse dyrene skulle være hjortevilt.
Jaktrett innebærer retten til å felle en eller flere individer av de artene det er lovlig jakt på, og innenfor de rammebetingelsene som framgår av lover og forskrifter. Under lovlig jakttid for elg, hjort og villrein disponerer grunneieren (eller den som besitter jaktretten) retten til å felle et gitt antall dyr av bestemt kjønn og alder for den aktuelle arten. For rådyr er det kun retten til et gitt antall dyr.
Han eller hun kan imidlertid ikke under noen omstendigheter peke på noen av de dyra som går på eiendommen og utbasunere; «Den er min!». Den uttalelsen har kun gyldighet for de dyra som henger i vedkommendes slaktebod og som er lovlig felt.
Hjorteviltforskriften er et sentralt dokument i denne sammenhengen, og lister hvilke betingelser som skal være oppfylt for å få tildelt fellingstillatelse.
Jaktrettshaverne har ansvaret for organisering og tilrettelegging av jaktutøvelsen. De har også et betydelig ansvar for bestandsplanleggingen gjennom utarbeidelse og gjennomføring av avskytingsplaner, og ikke minst koordinering med tilgrensende vald.
Det er grunneier som har jaktretten dersom annet ikke er bestemt for eksempel gjennom jordskifte. Vedkommende kaller vi jaktrettshaver. For å jakte hjortevilt på egen eiendom, må eiendommen være en del av et godkjent vald. Det er kommunen som behandler søknad om godkjenning av vald for jakt på elg, hjort og rådyr, og villreinnemnda behandler tilsvarende for villrein.
Se mer om vald på siden Behandle søknad om å godkjenne vald – Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)
Kommunen eller villreinnemnda tildeler årlig fellingstillatelse til valdet, som sier hvor mange dyr som kan felles. Internt i valdet må man enes om fordeling av den tildelte kvoten mellom ulike jaktfelt, jaktlag eller jegere/grunneiere.
En fellingstillatelse fra kommunen eller villreinnemnda gjelder i hele valdet. Det er ingen offentlige bestemmelser som sier hvordan antall dyr skal fordeles mellom jaktfelt i et vald, eller mellom grunneiere i et vald.
Det er mest naturlig å fordele fellingstillatelser i tråd med det tellende arealet. For elg og hjort blir det tellende areal for jaktfeltet, og for villrein og rådyr i samsvar med tellende areal for de respektive jaktrettshavere. I noen vald blir jaktrettshaverne enige om at det skal felles flere dyr i deler av valdet hvor hjortevilt gjør skade eller bidrar til trafikkfarlige situasjoner.
Hvem som skal gjennomføre jakten må man enes om på forhånd dersom det ikke er et felles jaktlag. Dette er spesielt viktig dersom det er flere jaktrettshavere enn fellingstillatelser.
Les mer om Minsteareal, tellende areal, vald og bestandsplanområde – Hjorteviltportalen
Dersom valdet er en del av et bestandsplanområde, kan også fellingstillatelser benyttes i alle vald forutsatt at det er laget en skriftlig fellesjaktavtale.
Lurer du på hvordan fellingstillatelsene fordeles i ditt vald? Kontakt gjenre valdansvarlig representant og hør hva som er valdets vedtekter. Hjorteviltforskriften stiller ikke krav om at det skal utarbeides vedtekter for valdet, men av hensyn til privatrettslige forhold anbefaler vi likevel at vedtekter alltid utarbeides for et vald.
Ikke alle grunneiere jakter, og flere lurer på hvordan kjøttet skal fordeles. Dette er opp til jaktrettshaverne i valdet å bestemme privat. Noen løser det slik at alle får noe kjøtt hvert år, andre løser det slik at det gis en gitt sum penger per andel tellende areal som jaktrettshaver har, mens kjøttet selges.
Enkelte grunneiere har eiendommer som er mindre enn minstearealet for arten, og lurer på om de for eksempel kan få en fellingstillatelse på rådyr et og annet hvert år. Her er det ikke noe fasitsvar, og dette er opp til jaktrettshaverne i valdet å bestemme.
Hjorteviltforskriften har en rekke årlige frister. Noen ganger lager valdet, grunneierlaget, bestandsplanområdet eller andre egne frister, såkalte «private frister». Disse er gjerne er tidligere enn offentlige frister. For eksempel kan et valds vedtekter si at fristen for å trekke en eiendom ut av valdet er 1. mars, mens tilsvarende frist er 1. april i hjorteviltforskriften. Jaktrettshaver skal alltid forholde seg til alle fristene, både private fristene og fristene i hjorteviltforskriften. Kommunen og villreinnemnda forholder seg imidlertid kun til de offentlige fristene.
For et sameie hvor ikke annet er bestemt, kreves flertallsvedtak tilstrekkelig for innmelding eller utmelding av en eiendom i et vald, jf. sameigelova § 4. Dersom det er 50/50, viser vil til sameigelova § 7 som sier noe om hvordan dette skal avgjøres.
For grunneiersammenslutninger og lignende, er det tilstrekkelig med underskrift fra lovlig valgt representant. Bestemmelser om hvem som representerer sammenslutningen kan følge av vedtekter eller annet relevant regelverk.
Dersom to parter eier en eiendom sammen, kan de for eksempel eie en ideell halvpart hver. Om kun én ønsker å være medlem av et vald, kan likevel ikke halvparten av eiendommen meldes inn. Dette fordi inn en ideell andel ikke kan avgrenses til en fysisk del.
I enhver form for avtale om utleie av en eiendom til jakt på hjortevilt bør det komme tydelig fram om leietager kun leier muligheten til å utøve jakt på eiendommen, eller om vedkommende også gis fullmakt til å foreta administrative endringer, som for eksempel å melde en eiendom inn eller ut av et vald.
Overlater grunneieren sin eiendom til noen annen til bruk, skal brukeren ha jaktretten med mindre annet er avtalt. Forbeholder grunneieren seg jaktretten, kan jakt ikke drives på brukerens åker og eng i tiden fra og med 1. mars til og med 30. september.
Jaktrett kan ikke skilles fra eiendommen for lengre tid enn 10 år om gangen, uten når jaktretten følger bruksretten til eiendommen. På jordskifte kan det allikevel bestemmes at jaktretten fortsatt skal være felles helt eller delvis.
Avtale om særskilt bortleie av jaktrett skal være skriftlig. Gjelder avtalen for mer enn 5 år, skal leier og utleier sørge for at melding om leieforholdet med opplysning om vilkårene straks blir sendt kommunen.
Fremleie av jaktrett kan ikke finne sted uten samtykke fra den som har jaktretten etter § 27.
Kongen kan gi regler om forbud mot fremleie av jaktrett.
Overlater grunneieren til noen annen enn grunnens bruker å utøve jakten, er også eieren ansvarlig for økonomisk skade som jakten volder brukeren.
Reglene i denne paragraf om retten til jakt gjelder også retten til fangst.
Forskrift om forvaltning av hjortevilt har retningslinjer knyttet til fellesjaktavtaler i § 19 Fellesjaktavtaler for elg og hjort og § 31 Fellesjaktavtaler for villrein:
For jakt i bestandsplanområder for elg og hjort kan fellingstillatelser gitt til et vald, benyttes i andre vald i bestandsplanområdet i hele eller en nærmere angitt del av jaktperioden. Dette forutsetter skriftlig avtale som viser hvilke vald og hvilke perioder fellesjaktavtalen gjelder for.
Fellingstillatelser gitt til ett vald kan benyttes i andre vald i villreinområdet, eller andre vald i villreinområder med felles bestandsplan, i hele eller en nærmere angitt del av jaktperioden. Dette forutsetter skriftlig avtale som viser hvilke vald og hvilke perioder fellesjaktavtalen gjelder for.