Jaktformer
Smygjakt på villrein
Stillingsjakt (smygjakt) er en de vanligste jaktformene for norske villreinjegere. Vi kan dele jakten inn i to faser, observasjonsstadiet og selve stillingen. I observasjonsstadiet søker jegeren å finne reinen, enten gjennom å bevege seg sakte i terrenget eller gjennom observasjon fra et høyereliggende punkt.
Etter at flokken eller enkeltdyret er funnet begynner den egentlige stillingsjakten, der målet er å bringe jegeren inn til et godt utgangspunkt for et sikkert skudd. Hvis dyret/dyrene er i ro under denne fasen stiller man direkte mot, etter å ta hensyn til terrengformasjoner, vindretning m. m.
Gå i ett med omgivelsene
Villreinen har utmerket luktesans og godt syn. Det er viktig å posisjonere seg i forhold til vindretningen, slik at man ikke værsetter dyrene. Man må i tillegg bruke terrenget slik at man i minst mulig grad er synlig for dyrene i stillingsfasen. Direkte silhuett eller brå bevegelser vil i hvert fall øke muligheten for at dyrene støkkes.
Jegeren bør ikle seg farger som går mest mulig i ett med omgivelsene. Unngå farger som gir sterk kontrast (svært lyse eller svært mørke farger vil som regel stikke seg mest ut i forhold til omgivelsene).
Før selve stillingsfasen begynner kan det være lurt at jegeren plukker seg ut punkt å stille mot. Siden man må unngå at dyret/dyrene ser jegeren, betyr dette også at jegeren i lite grad vil kunne ha full oversikt under hele stillingsfasen. Man bør allikevel så langt det er mulig stoppe jevnlig og observere dyret/dyrene i stillingsfasen.
Har vi sett alle dyrene eller er det dyr i utkanten vi ikke har sett? Vil jegerens utvalgte punkt bringe han/hun nærme nok for et sikkert skudd, eller må man revurdere planen? Er dyrene fortsatt i ro eller har de startet å bevege seg?
Etter at stillingen er avsluttet, og vi har kommet til et godt utgangspunkt for et sikkert skudd, er det en rekke ting vi må vurdere. Villreinjegeren har fått tildelt en eller flere fellingstillatelser, som gir han/hun mulighet til å felle dyr av en viss kjønns- og/eller alderskategori. Dermed må man vurdere og kunne plukke ut dyr av riktig kjønn og alder. Det er viktig at det er sikker bakgrunn som kulefang bak dyret det skal skytes på.
Vurder skuddhold og avstand til andre dyr
Siden villreinen er et flokkdyr, er det viktig at jegeren i tillegg plukker ut et dyr som har god avstand til andre dyr. I de aller fleste tilfeller vil prosjektilene vi bruker ved reinsjakt gi gjennomskyting. Når prosjektilet passerer gjennom dyret kan dét, eller deler av dét, gjerne forandre vinkel noe. Etter gjennomskyting er det også fare for rikosjettering ved at prosjektilet treffer stein e. l og forandrer retning. Vi bør derfor unngå å skyte på dyr som har en bakgrunn som domineres av fjell og stein.
Er jegeren innenfor det den anser som akseptabelt skuddhold? Normal anbefaling er maks 120-150 meter for rein som står rolig. Dyr i bevegelse vanskeliggjør en god skuddplassering for de aller fleste og bør unngås. Dyrets vinkel og plassering i forhold til jegeren er også et moment som må vurderes nøye. Optimalt skudd er mot dyr som har bredsiden til, da dette gir oss et størst mulig treffområde for de vitale delene.
Dersom dyret/dyrene begynner å trekke i stillingsfasen, enten av naturlige årsaker eller på grunn av uro, bør jegeren stoppe opp og vurdere situasjonen på nytt. Selv om dyrene under trekk med vekslende småbeiting og rolig gange ser ut til å bevege seg sent, så er dette ofte et bedrag. Det er meget vanskelig å ta igjen og stille på en flokk som beveger seg bort fra jegeren. Det beste i slike tilfeller er normalt sett å finne seg et godt observasjonspunkt å følge flokkens bevegelser. Kanskje roer de seg på nytt og gir en ny stillingsmulighet? Kanskje er det andre jegere i terrenget som nå starter å stille? Sistnevnte kan medføre at dyr slår tilbake samme vei etter skudd.
