Hopp til innhold

Hjortevilt og mennesker

Rådyr i hagen?

Det finnes mange kjerringråd som etter sigende skal skremme bort rådyrene som spiser opp vårblomstene dine. Alt fra menneskehår til blinkende blikkfang eller høyfrekvente lyder. Vanligvis har disse en kortvarig effekt. Rådyret forstår raskt at det ikke er noen reell fare på ferde, og er snart tilbake og beiter.

Skal du være på den sikre siden må du rett og slett stenge rådyret ute. Å gjerde inn hele hagen er sjelden et alternativ. Men utsatte trær kan gjerdes inn med hønsenetting, da unngår du beite- eller feieskader på bark og skudd. Kjære og skjøre blomster kan du for eksempel dekke med glassklokker.

Når det står på som verst kan det være en viss trøst å finne i at problemet tross alt er størst i en kort periode nå på våren. Og det finnes tross alt skadedyr som er langt mindre sjarmerende enn rådyret.

Planter rådyr ikke liker

UiO Naturhistorisk museum gir deg lista over planter rådyr ikke liker. Visste du for eksempel at gule krokus er mindre attraktive enn lilla?  Med rådyrresistente planter menes ikke planter som er helt uspiselige for rådyr, og som de aldri beiter på, men det er planter som er lite attraktive og som vanligvis står langt nede på menyen til rådyrene.

Her finner du lista over planter rådyr ikke liker.

NTNU Ringve botaniske hages anti-rådyrspray

Gode råd er slett ikke dyre. NTNU Ringve Botaniske hage har gode erfaringer med sin anti-rådyrspray. Oppskriften finner du under. Foto © VIbekke Vange/NTNU

Oppskrift:

  • 1 toppet ts chilipulver
  • 1 toppet ts hvitløkspulver (NB. Ikke hvitløkssalt)
  • 3 egg
  • Vann

Hell 1 liter kokende vann over chili- og hvitløkspulver, og la dette trekke et par timer til blandingen er avkjølt.

Knekk oppi 3 egg, og pisk deretter rundt til alt er godt blandet med en stavmikser.

Fyll opp vann til 3 liter – hell på håndspruteflaske og spray på løkplantene.

Krokusen kommer fort opp, og i vekstfasen må du spraye ofte. Utover våren er det tilstrekkelig å spraye med 1-2 ukers mellomrom, litt avhengig av om det regner mye. Eggeblandingen gjør at krydderet kleber seg på planten.

Forlatte rådyrkje?

La rådyrkje og andre dyreunger ligge. Tilsynelatende ensomme dyreunger er sjelden forlatt. Mora er nesten helt sikkert i området, og vil ikke nærme seg ungen før hun er trygg på at du er borte.

Mai-juni er kalvingstid, og det er slett ikke uvanlig å møte på enslige rådyrkje, hjorte- eller elgkalver.  De første ukene av sitt liv er rådyrkjeene spesielt sårbare, og fullstendig avhengig av mora. For å beskytte dem mot fiender gjemmer geita kjeene i gresset. Rådyrkje flykter ikke uansett hvor nært enten folk eller rev kommer når de er så små. I stedet stoler de på kamuflasjen. De trykker seg mot bakken og slutter nesten å puste. Og selv om rådyrgeita ofte kan være borte fra ungene i flere timer, kommer hun jevnlig tilbake slik at kjeene kan die.

Viltloven

§ 7. (forbud mot vilt i fangenskap)

Ingen skal holde vilt i fangenskap med mindre annet følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov.

Husk båndtvang

Ordinær båndtvang gjelder i perioden 01.04 – 20.08. På denne tiden er dyrelivet ekstra sårbart. Løse hunder kan skremme, jage eller skade fugl, vilt og beitedyr.

Hundeloven

§ 6. Sikring av hund ved båndtvang m.m.

I tiden fra og med 1. april til og med 20. august skal en hund bli holdt i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt, slik at ikke den kan jage eller skade storfe, sau, geit, fjærfe, rein, hest eller vilt, herunder viltets egg, reir og bo.

Frykten for elg – hvordan opptre i møtet med skogens konge?

Elgen er i utgangspunktet et fredelig dyr, og vil vanligvis løpe sin vei i møte med mennesker. Det er svært sjelden at elgen går til angrep, men det kan skje hvis elgen blir stresset.

Eksempler på slike situasjoner er om du uforvarende kommer over ei elgku med kalv, da vil mora noen ganger velge å forsvare ungen. Eller om du kommer elgen for nær, og den ikke har mulighet til å komme seg unna. Elgen blir lettere stresset vinterstid. Det er lite mat tilgjengelig, og elgen vil noen ganger velge å forsvare ressursene ved å skremme bort den som kommer i veien.

Dersom elgen først blir stresset kan den angripe. I motsetning til hva mange kanskje tror stanger ikke elgen ved angrep – men slår med framføttene. Men før den kommer så langt gir elgen tydelig uttrykk for at den er stresset, og klar til å angripe.

Uforstyrret

Elgen beiter uforstyrret. Nyt synet, men på avstand. Ikke provoser elgen ved å gå nærmere.

elg-passiv-1

Ill. Sigrid Østrem Skoglund/NINA etter inspirasjon fra Rolf Svenssons tegninger.

 

Oppmerksom

Elgen har stoppet å beite. Hodet er hevet og ørene står rett til værs. Den er oppmerksom på deg og vurderer situasjonen. Ikke gå nærmere, men trekk deg rolig tilbake dersom du allerede er nærme.

elg-oppmerksom-2

Ill. Sigrid Østrem Skoglund/NINA etter inspirasjon fra Rolf Svenssons tegninger

Stresset

Elgen senker hodet, legger ørene bakover og reiser bust. Elgen er tydelig stresset, og kan angripe. Rygg for å vise at du ikke er en trussel, du greier uansett ikke å løpe fra en elg. Du kan også klatre opp i et tre.

elg-aggressiv-3

Ill. Sigrid Østrem Skoglund/NINA etter inspirasjon fra Rolf Svenssons tegninger.

 

Angriper

Elgen angriper. I motsetning til hva mange kanskje tror stanger ikke elgen ved angrep – men slår med framføttene. Blir du sparket overende så er du ille ute. I verste fall kan elgen da fortsette å trampe på deg når du prøver å reise deg. Mange er derfor av den oppfatning at du bør ligge stille til elgen har trukket seg unna, men her er erfaringsgrunnlaget av forståelige grunner, tynt.

elg-angrep-4

Ill. Sigrid Østrem Skoglund/NINA etter inspirasjon fra Rolf Svenssons tegninger.