Hopp til innhold

Ettersøk og dødt vilt

Fallvilt – dyr som dør utenom jakt

Hjortevilt som dør av andre årsaker enn ordinær jakt karakteriseres som fallvilt. Disse dyrene er ofte påkjørt av bil eller tog. De kan være felt som skadedyr, eller gjenfunnet som døde av andre årsaker.

Dersom man finner dødt hjortevilt i skogen, skal man i utgangspunktet la naturen gå sin gang. (Foto: Egill J. Danielsen)

Dersom man finner et dødt hjortevilt i skogen skal man i de fleste tilfeller la naturen gå sin gang. Kommunen som viltorgan har ingen generell plikt til å ta hånd om, grave ned eller fjerne dødt hjortevilt. Kommunens rolle er i første omgang å besørge et ettersøk av skadd vilt og ivaretakelse av vilt som ressurs, samt å ta prøver for kartlegging av skrantesyke.

I årene 2018-2020 skal alt fallvilt av hjortevilt eldre enn ett år testes, uavhengig av mistanke om sykdom. Er det mistanke om smittsom dyresykdom er det alltid meldeplikt til Mattilsynet.

Skrantesjukeprøver fra fallvilt

Dyr som dør av andre årsaker enn jakt har høyre risiko for å være smittet av skrantesjuke. Prøver fra fallvilt har spesielt stor verdi i kartleggingen av sykdommen. Det øker kunnskapen om både forekomsten og fraværet av skrantesyke i Norge. Derfor skal det samles inn prøver av fallvilt av hjortevilt (alle arter) eldre enn ett år. Dette gjelder i hele Norge, foreløpig i tidsrommet 2018-2020.

Å ta prøver av fallvilt er et kommunalt ansvar, så meld fra til kommunen om fallvilt. Kommunen må sørge for avtaler med bane- og veimyndigheter, slik at også påkjørt vilt blir tatt prøve av. Selve oppgaven med å ta hjerne- og lymfeprøver utføres f.eks. av ettersøkspersonell eller andre som kommunen har avtale med.

Liten økonomisk verdi

Det er også andre tilfeller hvor kommunen, eller de som opptrer på vegne av kommunen, bør varsles, slik at man kan vurdere om noe bør gjøres med kadaveret Dette kan for eksempel være dødt hjortevilt som ligger ved drikkevann eller som er til stor sjenanse for de som bor i området. Også i tilfeller hvor det er mistanke om sykdom som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser, bør kommunen og mattilsynet varsles.

Verdien av fallvilt av hjortevilt er kommunens eiendom og tilfaller det kommunale viltfondet. Hjortevilt som er drept i sammenstøt med motorkjøretøy eller tog har i utgangspunktet ikke noen omsettbar verdi, og det kommunale viltfondet vil normalt ikke lenger hevde eiendomsretten til dette. Kommunen selv kan avgjøre dette.

Kommunen har heller ingen forpliktelse til å forestå fjerning av slike kadavre, da dette er noe som ligger under vei- eller banemyndigheten. På kommunale veier vil det naturlig nok være kommunen selv som må ta seg av dette arbeidet.

Fallvilt registreres i Hjorteviltregisteret

Uansett dødsårsak, er det i det offentliges interesse at fallvilt av hjortevilt registreres i Hjorteviltregisteret. Det er i utgangspunktet kommunene som er ansvarlig for å legge inn slike data, men også ettersøkspersonell kan få mulighet til å legge inn hendelser. Dataene i Hjorteviltregisteret danner grunnlaget for den nasjonale statistikken over dyr som død utenom jakt.

Godt samarbeid med vei- og banemyndigheter er nødvendig for å få tilgang til data om eventuelle påkjørsler. Alle som registrerer påkjørt vilt kan kartfeste ulykkesstedet i fallviltbasen i Hjorteviltregisteret. Dette er viktig for å få en oversikt over hvilke strekninger som er spesielt utsatte for ulykker.

Data fra påkjørsler kan brukes til å vurdere hvilke veistrekninger som trenger sikringstiltak. Med en god registrering både før og etter sikringstiltak er man i stand til å vurdere hvor godt avbøtende tiltak fungerer. Den beste evalueringen får man hvis alle trafikkulykker hvor hjortevilt er involvert, uansett utfall, registreres.