Tannskiftemønster hos elg

Ut fra tennene er det mulig å fastslå alderen på felte individer.

Tannskiftemønsteret hos elg er litt forskjellig fra hjort og villrein. Mens kalver har fire kinntenner, har ettåringene vanligvis seks synlige kinntenner. Hos ettåringer som er felt tidlig, eller er seint utvikla, kan de tre fremste, synlige kinntennene fortsatt være melketenner.

Disse tennene er i så fall vesentlig mer slitt enn de bakre jekslene, og tann nummer tre forfra er tredelt. Hos ettåringer som er felt seinere på høsten, eller er tidligere utviklet, består alle kinntennene av permanente tenner. De tre fremste vil da være nye og hvite. Tann nummer tre forfra er i tillegg todelt.

Slik kan du aldersbestemme skutt elg

Dette skjema kan ikke brukes for andre hjortedyr.

Kalv:

Den første høsten har elgkalven bare fire kinntenner i hver kjevehalvdel (1, 2, 3, 4). De tre første tennene er melketenner, og tann nr. 3 er på dette alderstrinnet tredelt (a, b, c).

1 1/2 år (seint utviklet):

Når elgen er 1 ½ år har den om høsten ofte seks kinntenner i hver kjevehalvdel, men det forekommer særlig i september at tann nr. 6 ennå ikke er kommet opp av tannkjøttet. Da vil heller ikke de blivende tenner 1, 2 og 3 ha brutt gjennom tannkjøttet, og de gamle, slitte melketennene sitter igjen på toppen av de blivende tennene. Hvis dette er tilfelle, er tann nr. 3 fortsatt tredelt (a, b, c).

1 1/2 år (tidlig utviklet):

Under gode betingelser, og særlig i oktober, er det normalt at 1 ½-åringen har seks synlige kinntenner og at de tre forreste er nye og hvite. Tann nr. 3 vil da være todelt (a, b).

2 ½ år og eldre:

Når elgen er 2 ½ år og eldre blir aldersbestemmelsen skjønnsmessig. Hos en 2 ½-åring er de tre første kinntennene ubetydelig slitt*, men dette avhenger noe av næringsforholdene. Alle dyr kan aldersbestemmes nøyaktig ved snitting av tenner som gjør at man får frem vekstsoner i tennene på tilsvarende måte som årringer hos trær.

Tannskiftemønster hos hjort

Kjevene brukes primært til å fastslå alderen på felte individer. Hos hjort og villrein kan kalver og ettåringer enkelt aldersbestemmes ut fra sikre kjennetegn.

Kalver har inntil fire kinntenner i hver kjevehalvdel og ettåringene har fem. Hos kalver og ettåringer er også jeksel nummer tre forfra tredelt.

I løpet av sin tredje levehøst (2,5-års alder) har alle dyr fullt sett med permanente tenner. I noen sjeldne tilfeller sitter melketennene fortsatt fast på toppen av de permanente tennene, men de kan enkelt vippes av med f.eks. en kniv. Som permanent tann er den tredje jekselen forfra todelt.

Tannsettet består nå av seks kinntenner og fire framtenner i hver kjevehalvdel. Med litt erfaring kan også en del 2,5-åringer aldersbestemmes nøyaktig på bakgrunn av tannskiftestatus og slitasjegrad, men som hovedregel bør nøyaktig alder til alle dyr to år og eldre fastsettes på bakgrunn av tannsnitt.

Slik kan du aldersbestemme skutt hjort

Dette skjema kan ikke brukes for andre hjortedyr.

Kalv:

Den første høsten etter at hjorten er født har den fire kinntenner i hver kjevehalvdel. Den tredje kinntannen forfra er på dette alderstrinnet tredelt (a, b, c).

Ca. 1 ½ år

Hjorten har fem kinntenner i underkjeven når den er 1 ½ år. Den tredje tannen forfra er fremdeles tredelt (a, b, c).

Ca. 2 ½ år

Når hjorten er 2 ½ år, har den fått seks kinntenner. Den tredje tannen forfra er nå ny og todelt (a, b). De tre forreste tennene er nye og uten slitasje. Tannsettet er nå fullt utviklet.

 

Ca. 3 ½ år

Når hjorten er 3 ½ år og eldre blir aldersbestemmelsen skjønnsmessig. Slitasjen på tennene er avhengig av tennenes hardhet og de næringsforholdene hjorten lever under. For en 3 ½-åring er de tre første kinntennene ubetydelig slitt.

 

Eldre enn 3 ½ år

Hjort som er 3 ½ år og eldre kan aldersbestemmes ved snitting av tenner. Dette gjør at man får frem vekstsoner i tennene på tilsvarende måte som årringer hos trær.

Kjeveanalyse og tannsnitt

Kjevene brukes primært til å fastslå alderen på felte individer. Hos hjort og villrein kan kalver og ettåringer enkelt aldersbestemmes ut fra sikre kjennetegn. Kalver har inntil fire kinntenner i hver kjevehalvdel og ettåringene har fem. Hos kalver og ettåringer er også jeksel nummer tre forfra tredelt.

Aldersbestemmelse av hjort, villrein og elg

En rekke kommuner og større grunneiere krever at jegerne leverer underkjever fra skutte dyr. Dette er vanligvis del av en kontrollrutine, men i andre tilfeller inngår innsamlingen av kjever som del av en mer systematisk bestandsovervåking. Det nasjonale overvåkingsprogrammet for hjortevilt er eksempel på dette.

Tannskiftemønster hos hjort og villrein

Kjevene brukes primært til å fastslå alderen på felte individer. Hos hjort og villrein kan kalver og ettåringer enkelt aldersbestemmes ut fra sikre kjennetegn. Kalver har inntil fire kinntenner i hver kjevehalvdel og ettåringene har fem. Hos kalver og ettåringer er også jeksel nummer tre forfra tredelt.

I løpet av sin tredje levehøst (2,5-års alder) har alle dyr fullt sett med permanente tenner. I noen sjeldne tilfeller sitter melketennene fortsatt fast på toppen av de permanente tennene, men de kan enkelt vippes av med f.eks. en kniv. Som permanent tann er den tredje jekselen forfra todelt.

Tannsettet består nå av seks kinntenner og fire framtenner i hver kjevehalvdel. Med litt erfaring kan også en del 2,5-åringer aldersbestemmes nøyaktig på bakgrunn av tannskiftestatus og slitasjegrad, men som hovedregel bør nøyaktig alder til alle dyr to år og eldre fastsettes på bakgrunn av tannsnitt.

Tannskiftemønster hos elg

Hos elg er tannskiftemønsteret litt avvikende fra hjort og villrein. Mens kalver har fire kinntenner, har ettåringene vanligvis seks synlige kinntenner. Hos ettåringer som er felt tidlig, eller er seint utvikla, kan de tre fremste, synlige kinntennene fortsatt være melketenner.

Disse tennene er i så fall vesentlig mer slitt enn de bakre jekslene, og tann nummer tre forfra er tredelt. Hos ettåringer som er felt seinere på høsten, eller er tidligere utviklet, består alle kinntennene av permanente tenner. De tre fremste vil da være nye og hvite. Tann nummer tre forfra er i tillegg todelt.

Snitting av tenner

Tannsnitt fra hjortevilt lages primært av tannrota til en av framtennene. Før snitting legges tannrøttene i et syrebad for avmineralisering. Deretter brukes en frysemikrotom til å lage tynne (30-60 tusendedels mm) lengdesnitt av tannrota, som deretter farges i et kjemisk bad. De ferdig fargede snittene legges på et objektglass og undersøkes nærmere ved hjelp av mikroskop. Alderen på dyret fastsettes deretter ved å telle mørke soner (vintersoner) i tannsementen (tannrotas ytterste lag).

Dyrets alder ved fellingstidspunkt blir dermed antall vintersoner + 1. Årsaken til at vi legger til ett år er at dyra vanligvis bare har melketenner i løpet av sitt første leveår, mens tannsnittene lages av permanente tenner. Hos både elg og villrein forekommer det likevel en del tilfeller hvor de permanente tennene er i utvikling og frambrudd i løpet av dyrets første vinter. Det vil da dannes vinterlinjer også i tennene som er i vekst. Disse linjene vil derimot skille seg fra linjer som dannes senere i livet ved at de er mindre markerte.

Lesing av tannsnitt er den mest nøyaktige måten å aldersbestemme voksne hjortevilt på. Det er likevel en metode som tidvis innebærer en del skjønn både pga. geografisk og individuell variasjon. Elg fra Lindesnes i Vest-Agder har f.eks. generelt mindre tydelige vintersoner enn elg fra Bardu i Troms. Årsaken til dette skyldes trolig graden av sesongvariasjon. Innen områder er det i tillegg store individuelle variasjoner i forhold til hvor markert vintersonene framtrer.

Derfor er alder viktig:

Fordelingen av felte dyr mellom ulike kjønns- og aldersgrupper er hele prinsippet for rettet avskyting. Derfor er det viktig at alle jegere innehar tilstrekkelig kunnskap om typiske kjennetegn for levende dyr tilhørende ulike inndelingsklasser.

I tillegg bør det innen hvert jaktlag være minimum en person som kan foreta en sikker inndeling av felte dyr i alderskategoriene kalv, ettåring og eldre på bakgrunn av tannskiftemønster. Konklusjoner kun basert på vekt eller ytre kjennetegn kan fort vise seg å være feil.

Aldersfordelingen innen kategorien eldre dyr sier noe både om rekrutteringen til denne aldersgruppen, produktiviteten i bestanden og det generelle jakttrykket på eldre dyr. Innen forskning er informasjon om dyras eksakte alder ofte en viktig forklaringsfaktor, men også innen den lokale forvaltningen er dette relevant kunnskap. Slik informasjon er spesielt relevant dersom en planlegger vesentlige endringer i bestandsstørrelsen eller i avskytingsmønsteret (fordeling av felte dyr mellom ulike kjønns- og aldersgrupper).

Kunnskap om aldersfordelingen før og etter gjennomførte tiltak er nyttig for å evaluere effekten av gjennomførte forvaltningsgrep. Det er også nyttig informasjon for fastsettelsen av den videre kursen for bestandsforvaltningen.
Det finnes i dag en rekke aktører som gjennomfører aldersbestemmelse av hjortevilt på bakgrunn av tannsnitt. Tjenesten koster noen kroner, men er i mange tilfeller vel anvendte penger for å styrke hjorteviltforvaltningens lokale kunnskapsgrunnlag.