Hopp til innhold

Villrein

– Kraftutbygging har ødelagt mange trekkruter

– Kraftutbygging har ødelagt mange trekkruter
Oppdemming på grunn av vannkraftutbygging har ødelagt mange gamle trekkruter for villrein. (Foto: Johan Trygve Solheim)

Villrein var sjelden eller aldri et tema når konsesjoner til vannkraftutbygging ble gitt på 50-, 60- og 70-tallet. Knapt nok på 80-tallet heller, skal vi tro Siri Wølneberg Bøthun i Siri Bøthun Naturforvaltning.

– Leveområdene har blitt redusert

I et notat om konsekvenser av kraftutbygging og mulige avbøtende tiltak for villreinen roper Bøthun er varsko på vegne av den norske villreinstammen.

Notat om revisjon av kraftkonsesjoner (22 sider)

– Hovedproblemet i mange områder har vært at villreinens trekkruter har blitt ødelagt av oppdemming av vannmagasin. Konsekvensen har vært at lokale stammer har fått vesentlig mindre leveområder enn de naturgitt har hatt, forklarer Bøthun som også er sekretær i Nordfjella villreinnemd.

Nøkkelart i økosystemet

Hun understreker at temaet villrein er et godt eksempel på hvordan ett og samme type inngrep har skap store konsekvenser for en nøkkelart i økonsystemet i store deler av de sørnorske fjellområdene. Temaet er som regel ikke tatt hensyn til i de opprinnelige konsesjonstildelingene da en stor del av vannkraften ble bygget ut i tiårene etter 2. verdenskrig.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

De røde påtegnede strekene viser gamle trekkruter for villrein i Nordfjella - som nå er neddemmet. (Illustrasjon: Strand et al 2011)

De røde påtegnede strekene viser gamle trekkruter for villrein i Nordfjella – som nå er neddemmet. (Illustrasjon: Norsk Villreinsenter)

– I dag bør dette være annerledes. Nå har vi store mengder tilgjengelig kunnskap om villreinbiologi og villreinens bruk av fjellområdene. I mange regioner er trekkrutene kartlagt og vi vet mer om viktigheten av ulike beiteområder til ulike årstider, understreker Bøthun.

Gjelder de fleste villreinområdene

Ifølge Bøthun er 17 av Norges 23 villreinområder berørt av kraftutbygging og dette gjelder mange av de største og viktigste områdene, som for eksempel Hardangervidda og Nordfjella.

Nå mener Bøthun at det er på tide å våkne opp og at villreinforvaltningen setter saken på dagsorden. Anledningen er at det frem til år 2022 vil være muligheter å kreve revisjon av kraftkonsesjoner over hele landet. Gjennom revisjon kan det bli gitt nye vilkår til regulantene, blant annet nye krav om avbøtende tiltak.

– I enkelte områder er revisjonene allerede i gang, mens i andre områder vil dette komme. Felles for disse prosessene er at kunnskapen om problematikken er liten i villreinforvaltningen. Vi trenger å nå grasrota for å gjøre oppmerksom på muligheten for å få belyst problematikken, sier Bøthun.

Eget notat fra Miljødirektoratet

I notatet hun har laget går hun gjennom villreinens nokså fraværende plass i konsesjonsrevisjoner som pågår pr dags dato og hvorfor villrein er et viktig tema i revisjonene.

Bøthun belyser også grundig villreinforvaltningens utfordringer i forhold til å få satt temaet på dagsorden. Hun belyser også ansvarsplassering og mulige avbøtende, skadebegrensende tiltak, som for eksempel hvordan ødelagte trekkruter kan restaureres.

Miljødirektoratet har også nylig gitt ut et eget notat om faglig grunnlag for effektvurderinger av vannkraftutbygging og avbøtende tiltak for villreinen.

Miljødirektoratets notat om villrein og effekter av vannkraftutbygging (8 sider)