Hopp til innhold

Hjortevilt og samfunn skrantesjuke Vilthelse

Hvorfor er det ikke lov å mate hjortedyra?

Snø og kulde gjør det krevende for hjortedyra. På grunn av faren for å spre skrantesjuke er det forbudt å mate dem, men du kan søke Mattilsynet om tillatelse til kortvarig nødfôring.

Hvorfor er det ikke lov å mate hjortedyra?
Mange steder er det krevende å være hjortedyr nå, men faren for å spre skrantesjuke gjør at det er forbudt å fôre ville hjortedyr. Foto: John D. C. Linnell, NINA

Mye snø begrenser tilgangen på naturlig beite. Når hjortedyra sliter med å finne mat, kan det være fristende å legge ut epler, gulrøtter eller annet tilleggsfôr. Men siden 2016 har det vært et generelt forbud mot å fôre hjortedyr.

I 2016 ble den smittsomme og dødelige sykdommen skrantesjuke, også kalt chronic wasting disease (CWD), for første gang oppdaget i Norge og Europa. Oppdagelsen resulterte i omfattende kartleggingsaktivitet og drastiske tiltak innen hjorteviltforvaltningen. Kunnskapen om denne sykdommen stammet i all vesentlig grad fra Nord-Amerika.

Forbud mot fôringsplasser

Den dødelige sykdommen spres ved kontakt mellom hjortedyr og fra miljøet de beveger seg i. På fôringsplasser og ved saltslikkesteiner møtes dyrene, og dermed øker smitterisikoen. For å hindre spredning av sykdommen innførte derfor Mattilsynet et generelt forbud mot å legge ut fôr og slikkesteiner til ville hjortedyr i hele Norge.

Forskrift om tiltak for å begrense spredning av Chronic Wasting Disease (skrantesjuke)).

– Når hjortedyr samles ved en avgrenset matkilde øker risikoen for overføring av smitte både fra skrantesjuke og andre sykdommer. Ved å etablere fôringsplasser kan du også gjøre dyrene avhengig av denne ekstra kilden til mat. Fôringsplasser kan føre til at mange dyr samler seg. Når fôringen avsluttes kan dette skape en ny og vanskelig situasjon for dyrene, sier forsker Vebjørn Veiberg i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Kan søke om nødfôring

Mattilsynet gir tillatelse til kortvarig nødfôring, eller planmessig fôring av hensyn til trafikksikkerhet, hvis forholdene tilsier det. Det gjelder kun i områder hvor det ikke er påvist skrantesjuke. Kriteriene for å få tillatelse er:

  • At det er konkrete bekymringer for dyrevelferden.
  • Fôring bør skje samordnet og koordinert innenfor en kommune, ta derfor kontakt med kommunal viltforvaltning før du kontakter Mattilsynet.
  • Søknaden må inneholde konkret fôringsplass og plan for fôring.
  • Det skal være en plan for overvåkning av dyr på fôringsplassen. Dersom det observeres dyr med unormal adferd eller sykdomssymptomer er det svært viktig at Mattilsynet kontaktes umiddelbart.

Hvis du vil søke om dispensasjon fra forbudet må du kontakte Mattilsynet på e-post, postmottak@mattilsynet.no

Kan få problemer med fordøyelsen

I utgangspunktet er det ikke ønskelig å ha bestander av vilt som er avhengig av ekstra tilførsel av næring for å overleve. Feil fôring kan dessuten føre til at dyrene får problemer med fordøyelsen. Eventuell tilleggsfôring bør i størst mulig grad bestå av, eller ligne på, føde som finnes naturlig i det området fôringen gjennomføres.

Veiberg mener at vi kan gjøre vinteren enklere for hjortevilt på andre måter enn å mate dyrene.

– Kommuner kan innføre ekstraordinær båndtvang for å unngå unødvendige forstyrrelser, særlig med tanke på rådyr. Dette er spesielt aktuelt i perioder med mye snø, og på ettervinteren når hjortedyra har forbrukt mye av sine energireserver, legger han til.

Les mer på Mattilsynets nettsider:

Skrantesjuke (CWD)

Kontakt Mattilsynet