Forskning Forvaltning skrantesjuke
Tester hjortevilt for skrantesjuke i hele Norge
Elg, hjort, rådyr og villrein over hele landet skal testes for skrantesjuke i år. Målet er å kartlegge forekomst og geografisk utbredelse av de ulike typene av sykdommen.
Både jegere, ettersøkspersonell og andre skal ta prøver fra et utvalg hjortevilt for å teste dyrene for skrantesjuke (CWD). I tillegg blir en del kommuner bedt om å samle inn kjever fra felte dyr og fallvilt, for å få bedre kunnskap om aldersfordelingen blant eldre dyr felt under ordinær jakt og fra fallvilt.
Begrense eller bekjempe sykdommen
– Det er nødvendig å skaffe oversikt over forekomst og geografisk utbredelse av de ulike typene skrantesjuke. Oversikten vil gi myndighetene et grunnlag for å vurdere om det er nødvendig å iverksette forvaltningsmessige tiltak for å begrense eller bekjempe sykdommen, sier seniorforsker Christer Moe Rolandsen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Fallvilt er viktig å få testet i hele landet, siden disse dyrene har høyere sannsynlighet for å være smittet av skrantesjuke. Det tas også prøver på slakterier og viltbehandlingsanlegg. I tillegg bes jegere i utvalgte kommuner om å ta prøver.
– For en best mulig gjennomføring er vi avhengig av et godt samarbeid med kommuner, villreinnemnder, jaktrettshavere, jegerne og andre som kan tenkes å ta prøver, sier Rolandsen.
Påvist første gang i 2016
Skrantesjuke ble påvist i Norge våren 2016, og siden den gangen er det brukt mye ressurser på kartlegging. Den klassiske typen skrantesjuke er påvist hos villrein i villreinområdene Nordfjella og Hardangervidda. Atypisk skrantesjuke er påvist hos hjort i Gjemnes kommune og hos elg i kommunene Selbu, Lierne, Steinkjer, Flesberg, Sigdal og Bamble.
Villrein fra Nordfjella og Hardangervidda med klassisk skrantesjuke var 1-8 år, mens hjorten og elgene med påvist atypisk skrantesjuke så langt har vært 12 år og eldre. De fleste dyrene med atypisk skrantesjuke har vært fallvilt, og vi antar at aldersfordelingen hos fallvilt er forskjellig fra aldersfordelingen hos hjortevilt skutt under jakt.
Alder øker kunnskapen
– Med bedre kunnskap om aldersfordelingene vil vi med større sikkerhet kunne beregne forekomst av atypisk skrantesjuke i forhold til alder. Aldersdata fra fallvilt og jakt vil også bidra til mer presise estimater når vi beregner sannsynligheten for at ulike bestander er fri for skrantesjuke. Kunnskap om alder bidrar dessuten til å øke nytteverdien av data fra fallvilt og jakt som kunnskapsgrunnlag i hjorteviltforvaltningen, sier Rolandsen.
NINA og Veterinærinstituttet kartlegger skrantesjuke hos hjortedyr i Norge på oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet.