Med hjerte for rådyr

Skogeiendommen Sætre Bruk As har vært i familen Mathiesens eie siden 1911. I dag er det Erich Mons og Linda Mathiesen som er tredje generasjons drivere av eiendommen på 21.000 dekar, og de ser fram til at en av døtrene etter hvert skal overta og drive eiendommen videre.

Skogen vokser godt på Hurum og årlig avvirkes det ca. 5.000 m3 tømmer på eiendommen. Alle norske løvtrearter, unntatt bøk, er å finne på eiendommen som strekker seg fra 80 til 362 m.o.h. Eiendommen ligger kun 45 minutters kjøring fra Oslo. De siste årene er det felt ca. 4 elger og 25-30 rådyr på eiendommen hver høst.

Hva er bakgrunnen for det store rådyrengasjementet?

Vi er begge lidenskapelig interessert i rådyr, jakt og hunder. Her er det gode rådyrbiotoper og grunnlag for god rådyrjakt. Med en redusert elgbestand var det naturlig å se på alternative inntektskilder fra jakt. Vi så et inntektspotensial i rådyrjakta. Vi er lett tilgjengelige og har et stort jaktmarked nære oss. Dessuten syntes vi at rådyret var litt stemoderlig behandlet på Østlandet og ville gjerne bidra til en bedring her.

Fortell litt om rådyrsituasjonen og de første tiltakene dere gjorde.

Da vi overtok eiendommen tidlig på 90-tallet fantes det nesten ikke rådyr på eiendommen når vi kom til desember. Det faller mye snø inne på åsen. Med opptil en meter snø trakk rådyrene ut til kysten for å berge seg gjennom vinteren. Men her var det også farlig å oppholde seg. Vegkryssinger og opphold inne i bebyggelsen og langs skiløyper medførte utfordringer for både mennesker og dyr.

Vi så nødvendigheten av å gjøre noe med dette og startet en aktiv foring av rådyrene med tanke på å styre dem unna veg, skiløyper og bebyggelse. Vi foret med pelletert kornavrens fra Felleskjøpet, satte opp saltsteiner og styrte rådyrene i stor grad dit vi ville vinterstid. Vi hadde 100 – 140 rådyr spredt rundt på de forskjellige foringsplassene. Vi fikk et godt bilde av stammen og alderssammensetningen ved aktiv bruk av viltkameraer gjennom hele vinteren. Disse registreringene var viktige når avskytingen skulle planlegges.

Vi fikk en egen CWD-forskrift i 2016 med forbud mot foring og utsetting av saltsteiner. Hva skjedde da dette forbudet kom?

Vi måtte gi opp foringen og bruk av saltsteiner. Nå ser vi at dyrene trekker til gamle oppholdssteder ved kysten og inne i bebyggelsen. Påkjørslene har økt kraftig. Mot bedre vitende blir rådyrene foret av snille «onkler» og «tanter», og ikke bare gjennom vinteren. Biltrafikk og løshunder skaper mer konflikter. Vi ser også at større deler av rådyrbestanden oppholder seg i nærheten av boligområdene gjennom hele året, og dette skaper ikke minst utfordringer i forhold til sikkerheten under jaktutøvelsen.

Med utgangspunkt i at CWD-forskriften åpner for kortvarig nødforing og planmessig foring i begrensede perioder av hensyn til trafikksikkerheten i områder der CWD ikke er påvist, har vi søkt Mattilsynet om å få fore rådyrene, men har fått avslag.

Så vidt oss bekjent er det tatt nærmere 100 CWD-prøver av rådyr her på Hurum de siste tre årene uten at sjukdommen er påvist. I denne sammenhengen bør det også bemerkes at hjorteviltbestandene på Hurumhalvøya i stor grad er isolert som følge av gjerdene i tilknytning til E-18 i nord.

Når man i lys av den nevnte forskriften kan tillate beiting av gjestende sau fra store deler av Sør-Norge i Nordfjella der CWD-problemet i Norge oppstod, synes vi det er merkelig at man ikke kan være litt smidigere i håndteringen av forskriften i delvis «avsperrede» områder langt fra Nordfjella der CWD aldri er blitt påvist.

Dere har også et forvaltningssamarbeid ut over egne eiendomsgrenser. Fortell!

Vi etablerte for ca. 20 år siden et samarbeid med naboen Borregaard Skoger om et felles rådyrvald. Vi så begge fordelen av å samarbeide på et større areal for å kunne nå vedtatte mål med rådyrforvaltningen og skape næring av rådyrressursen. Vi hadde en felles årlig plan for avskyting og tiltak. Vi kom imidlertid ikke før i gang før Orkla solgte skogene sine til Statskog. Detaljsamarbeidet stoppet dermed opp men vi har fortsatt rådyrvaldet sammen med Statskog.

Hvilke mål har dere satt dere for rådyrforvaltningen på eiendommen og hvordan legger dere opp avskytingen?

Vårt hovedmål er å ha en sunn og bærekraftig rådyrstamme som gir flotte opplevelser for jegere og andre naturbrukere. Hvis vi samtidig kan få reduset påkjørsler og irregulær avgang er vi fornøyd. Vi vil forsøke å redusere bestanden noe rundt bebyggelsen på Sætre og heller ha flere dyr på skogen.

Vårt inntrykk er at rådyrbestanden på Hurum har vært i største laget i de siste fem årene. Dyrene er plaget av pelslus, flått og hjortelus og kondisjonen er redusert. Slaktevektene på både lam og voksne er synkende. Vi vil derfor i første omgang redusere bestanden, men mener at et mål på litt sikt bør være å ha en rimelig stabil bestand med et uttak på ca. 25 dyr pr. år. Det må her tas i betraktning at det hvert år blir drept ca. 10 dyr i trafikken på vår eiendom, og ca. 50 dyr totalt på Hurumhalvøya.

Videre er vi opptatt av å bedre kondisjonen på dyra gjennom sparing av store, sunne produksjonsdyr og legger først og fremst avskytingen på små og skrøpelige dyr. Vi prøver å oppnå dette gjennom å øke prisen på voksne dyr og setter ned prisen tilsvarende på felling av lam. Vi praktiserer for øvrig fri avskyting av lam. Avskytingen i dag ligger på ca. 65 % lam og ungdyr, 10% voksne geiter og ca. 25 % voksen bukk.

Når det gjelder voksen bukk prøver vi å ta ut de «dårlige» bukkene. Vi forsøker å motivere jegerne til å slippe gjennom unge voksne bukker for å kunne ha noen store trofedyr. Det er viktig å kunne tilby en attraktiv bukkejakt.

Predatorkontroll er også et viktig ledd i den lokale rådyrforvaltningen?

Reven har gode betingelser på Hurum og tar mange rådyrlam på våren/forsommeren. Vi jakter aktivt rev og feller årlig ca. 20 rever på eget område. En gang felte vi 7 rever på ei uke. Det kan ellers nevnes at vi fanger ca. 10 mår og 25 mink pr. år.

Hvordan er jaktopplegget?

Eiendommen er delt opp i fem jaktområder. To av områdene er utleid på åremål. Disse har vært utleid til henholdsvis lokale og eksterne jegere og vil forhåpentligvis fortsatt være det i mange år framover. I de andre tre områdene selger vi jaktkort på korttidsbasis, både bukkejakt fra jaktstart og ordinær jakt på rådyr senere i sesongen. I ledige perioder tar vi imot enkeltjegere, vennegjenger og firmaer på jakt. Da organiserer vi jakta sjøl med egne hunder. Beagler og drevere med stor jaktlyst skaper action og spennende jakt for gjestene.

Hurum er ulvefritt, men slett ikke bilfritt. Jakt med løse hunder krever at det alltid er jegere i tilknytning til vegene for å forhindre påkjørsler. Under lagsjakt i den ordinære jakta bruker 8 av 10 jegere hagle. Dette først og fremst av hensyn til sikkerheten for jegere og andre brukere av naturen.
Godkjente ettersøkshunder har vi selv og 30 års erfaring som ettersøksjegere kommer godt med når uhellet er ute.

Vi synes også det er viktig at nye jegere får en innføring i håndtering av slakt når jakta er over og kjøttet skal ivaretas. Mange jegere setter ekstra pris på denne servicen.

En tett rådyrbestand er utfordrende for bærdyrkere og grønnsaksprodusenter. Hvordan løser dere dette?

Viltforvaltning er et lagspill på tvers av eiendomsgrenser. En av våre naboer drev med jordbærproduksjon. Ca. 120 dekar med deilige saftige jordbær fristet rådyrene både sommer og vinter. Det var en helt klar interessemotsetning her. Vi ønsket mange rådyr, mens naboen så på de samme dyrene som rotter som plyndret og delvis ødela levebrødet. Vi fikk til et samarbeid som begge kunne leve med. Vi prøvde over tid å ta ut en høyere andel rådyr rundt gården hans, mer enn andre steder. Spesielt ble det jaktet hardt her i de siste ukene før jul med et stort uttak av lam og åringer. Dessuten flyttet vi vinterforingsplassene lenger unna jordene til naboen. Det skal nevnes at de nå har sluttet med jordbær, men det var ikke p.g.a. rådyrene.

Vi leier dessuten de nærmeste jordbruksarealene som grenser inntil vår eiendom. Jordene er gode rådyrbiotoper og arronderingsmessig er dette gunstig for oss. Vi organiserer bruken av jordene slik at vi har lite problemer med at rådyrlam blir drept av slåmaskiner og forhøstere. Nå trenger heller ikke naboene å bekymre seg for ødelagte avlinger. Nå er det vårt problem.

Hva betyr rådyrjakta økonomisk?

Vi tar kr. 3.500,- for felt bukk, kr. 2.500,- for geit, kr. 2.000,- for ungdyr og kr. 800,- for lam. I tillegg kommer kortprisen på kr. 1.200,- pr. jaktdag i den første jaktuka og kr. 1.000,- pr. jaktdag i uke to. Vi tilbyr også overnatting i koier og skogshytter eller i kjellerstua her vi bor mot et tillegg i prisen. Organiserte lagsjakter der vi stiller med egne hunder, mat og servering kommer også i tillegg. Totalt gir dette en omsetning fra rådyrjakta på ca. kr. 7,- pr. dekar og kompenserer for reduserte elgjaktinntekter.

Hvilke fordeler og ulemper vil dere først og fremst fremheve når det gjelder nærheten til hovedstaden?

Nærheten til et stort og betalingsdyktig jaktmarked er selvfølgelig en stor fordel. Den største ulempen i forhold til rådyrforvaltningen er biltrafikken og påkjørsler. Vi synes også at det skulle være unødvendig hele tiden å måtte påminne enkelte om at hunder bør holdes i bånd når de bruker gode rådyrbiotoper som turomåde. Rådyrene er spesielt sårbare for løse hunder i vinterhalvåret og på våren når de har nedsatt kondisjon. Det har dessverre ikke blitt færre drepte rådyr som følge av løshunder i de senere årene.

Er neste generasjon klar til å videreføre en aktiv skog- og viltforvaltning på eiendommen?

Både Linda og jeg er fortsatt friske og raske og har stor glede av et aktivt liv i arbeid med skog og vilt og vil nok fortsette noen år til. Når vi etter hvert trår til side og slipper til ungdommen har vi stor tro på at dette er i de beste hender.
Alle tre jentene har en sterk tilknytning til eiendommen og er aktivt med på diverse gjøremål både i arbeid og fritid. Celina og Magdalene har begge en skogfaglig utdanning, mens minstejenta Louise er jordbruksutdannet. Alle har jegereksamen, er ivrige jegere og deltar aktivt i jaktarrangementene på eiendommen når tiden strekker til og det er behov for hjelp.

Hurum er for mange mest kjent for tåka og diskusjonen om hvor vidt vår nye hovedflyplass skulle ligge her eller på Gardermoen. Vi synes det hadde vært mer spennende om Hurum ble mere kjent for god rådyrforvaltning enn for Hurumtåka, avslutter Erich og Linda med et stort smil.