Hva forteller kosten om villsvinet?
Villsvin liker å rote i jorda etter trøfler. Har arten et kosthold som gjør at den slår rot i Norge?
En ny rapport forteller at villsvin i Norge har en variert og plantebasert meny om høsten og vinteren, med trøfler som en av favorittene. Kostholdet gir viktig kunnskap om villsvinets evne til å overleve i Norge, spesielt under vinterlige forhold.
Nylig etablerte villsvinet seg på nytt her i landet, og det regnes som en fremmed art på grunn av opphavet fra den reetablerte svenske bestanden. Arten er kontroversiell, både fordi den kan gjøre skade på innmark og kan overføre parasitter og alvorlige dyresykdommer som afrikansk svinepest (ASP). Samtidig er den en verdsatt ressurs blant mange jegere. Konsekvensene som følger med et utbrudd av ASP, gjør villsvinet uspiselig for myndighetene som har et mål om at arten skal utryddes i Norge.
Overvåking øker kunnskapen
– For å nå forvaltningsmålet er det nødvendig med overvåking, slik at vi kan få økt kunnskap om villsvinets utbredelse, delbestander, bruken av områder og diett. Dette er også viktig informasjon for å kunne avgrense områdene hvor det skal settes inn tiltak ved et eventuelt utbrudd av ASP, sier assisterende forskningssjef Jørgen Rosvold i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
NINA er i ferd med å bygge opp et effektivt system for å overvåke bestanden av villsvin i Norge. I den nye rapporten Villsvin i Norge presenterer forskerne resultater fra tre prosjekter som handler om villsvinets utbredelse, områdebruk og bevegelsesmønstre, og hva de spiser. Sammen skal prosjektene styrke overvåkingen og øke beredskapen mot ASP.
Hanner tar større risiko
Møkkprøver fra 50 villsvin viser at trøfler utgjør en betydelig del av villsvinets diett i Norge, spesielt om høsten og deler av vinteren. Kostholdet var ellers variert med ulike plantearter, hvor bjørk, frytle, solsikke og bygg var blant de vanligste. Forskerne fant få spor etter dyrearter i høst- og vinterdietten, men med noe innslag av meitemark, snegler og insekter.
Store, voksne hanner konsumerte 50 prosent mer av hvete, bygg og potet enn hunner og små hanner. Dette er jordbruksprodukter som de kan ha funnet i åkeren eller på åteplasser. Forskjellen mellom hanner og hunner kan skyldes at hanndyrene er mer villig til å ta risikoen med å bevege seg i områder med mer menneskelig aktivitet for å skaffe seg mat med høyt næringsinnhold.
– Studier av villsvinets diett er blant annet viktig for å forstå hvordan villsvinet greier seg under norske vinterforhold. Vi skulle også gjerne gjennomført analyser av dietten gjennom hele vinteren, og ikke minst om sommeren når det forventes at de bruker jordbruksområder i større grad, sier seniorforsker Christer Moe Rolandsen i NINA.
GPS-merket fem dyr
Pilotprosjektet på GPS-merking av fem villsvin har gitt forskerne nødvendig erfaring om fangst og merking av villsvin i Norge. Det gir et godt utgangspunkt for mer omfattende prosjekter. GPS-merkingen gir viktige data som kan brukes til å svare på en rekke problemstillinger innen forvaltning og generelt om dyras økologi så langt nord. Ikke minst er det viktig for god beredskap mot og bekjempelse av ASP.
Villsvinene i pilotprosjektet beveget seg over relativt store områder og brukte mer tid på innmark utover høsten. De kunne bevege seg lange avstander i løpet av døgnet, og bevegelsesmønsteret gjorde det mulig å oppdage hvordan noen av individene spredte og reproduserte seg.
– Det er behov for videre forskning på villsvins områdebruk i Norge, for dyrene her lever under andre klimatiske og topografiske forhold enn de fleste andre områder i Europa. I tillegg er bestandstettheten lavere, noe som påvirker områdebruken, sier forsker Inger Maren Rivrud i NINA. Når de er få, bruker de ofte større områder.
Holder seg i samme områder
Observasjoner av villsvin etter mars 2023 tyder på at arten ikke har utvidet leveområdet sitt på norsk side de siste årene. Klart færre dyr er observert i tidligere Hedmark fylke, mens det er stabilt med observasjoner i Akershus og Østfold. Samlet tyder dette på at færre villsvin oppholder seg utenfor kjerneutbredelsen i Østfold.
Resultatene så langt er interessante å sammenligne med hva vi kjenner til fra villsvinet i Norge i forhistorisk tid. Da var utbredelsen begrenset til de rike edelløvskogene langs kysten opp til Sognefjorden, hvor de hadde tilgang til mer eike- og hasselnøtter enn de har i dag. Dyrene forsvant da jordbruket spredte seg, men i dag ser vi en annen situasjon der en mosaikk av skog og jordbruksområder kan gi gode vilkår for villsvin i andre deler av landet enn før.