Hudvorter hos hjort

De første tilfellene av hudvorter hos hjort i Norge ble observert på Vestlandet i 2019. Vortene skyldes et papillomavirus som er ulikt det papillomaviruset som gir vorter hos elg. Selv om viruset er vanlig forekommende hos hjort i Europa, har det ikke tidligere vært påvist i Norge.

Meldinger fra jegere gir et godt grunnlag for å vurdere utbredelse og spredning

I 2021 ble det publisert en artikkel på hjortetvilt.no hvor hjortejegere ble oppfordret til å melde inn funn av hudvorter hos hjort. Dette tok hjortejegerne på alvor, og det ble meldt inn rikelig med tilfeller. Dette ga et godt grunnlag for å vurdere utbredelsen og den videre spredningen av viruset. Flere jegere sendte med bilder som også gjorde det mulig å vurdere omfanget og alvorlighetsgraden av infeksjonen hos den enkelte hjorten. Oppsummeringen som følger er et sammendrag av informasjon publisert i rapportene fra Helseovervåkingsprogrammet for vilt (Vilt-HOP) for 2021 og 2022.

Kart over den geografiske utbredelsen av smittsomme vorter hos hjort 2019-2022. Ill. Attila Tarpai/Veterinærinstiuttet

Årets observasjoner kan avsløre om viruset brer om seg

Jegerobservasjonene fra 2021 indikerte at hjortevorter da fantes i 11 kommuner i Vestland fylke samt i de nordlige delene av Rogaland. I løpet av 2022 så det ut til at viruset hadde spredt seg til 11 nye kommuner. Dette kan bety av viruset er under spredning. De første meldingene fra jakta i 2023 har begynt å tikke inn, men det er foreløpig for tidlig å si noe om utbredelsen har økt i år igjen. Henvendelsene indikerer så langt at det er økt forekomst av individer med hjortevorter i kommunene som allerede hadde sykdommen. Det kan også virke som om flere dyr har mange vorter.

Undersøkelsene fra jaktsesongen 2021 og 2022 viste at vortene typisk forekommer på innsiden av lårene, i lysken og under buken. Av og til ser vi det som kalles «generalisert» utbredelse på dyret. Det vil si tilfeller hvor vortene opptrer i stort antall og er spredt utover store deler av kroppen. Vi vet ikke hvorfor enkelte individer utvikler denne formen, mens andre bare får enkelte vorter. Vortene sitter i huden og kan være av varierende størrelse og farge, men den «klassiske» vorten ligner en blomkål, har en rund til oval form, tørr overflate og er lys til mørk grå i fargen. Hos enkelte dyr oppstår det en bakteriell betennelse i vortene. Disse vortene kan endre farge og lukt, og det kan komme puss ut av dem. Dyret kan, dersom denne bakterielle infeksjonen sprer seg i kroppen eller i infiserte vorter, hemme og gir smerte når dyret beveger seg, få nedsatt allmenntilstand og magre av. I sjeldne tilfeller kan vortene forveksles med kreftformer i huden.

Fortsett å sende inn bilder

Veterinærinstituttet ønsker fortsatt informasjon om hjortevorter i Norge, og særlig informasjon om forekomst av vorter hos hjort i nye områder. Vi tar gjerne mot bilder på e-post samt informasjon om funnsted (kommune), fellingsdato, aldersgruppe, kjønn og hold på dyret. I tillegg er det ønskelig med informasjon om antall vorter og plassering på dyret. Det er også interessant for oss å få vite hvor mange dyr du har observert i samme område som ikke har hjortevorter.

For mer informasjon om hjortevorter, se vårt faktaark: Hudvorter hjå hjortedyr (vetinst.no)

For å sende inn materiale, ta kontakt med oss for en eventuell nærmere avtale.

Kontaktinformasjon: Malin Rokseth Reiten