Historisk tilbakeblikk fra 1978: Hvordan handterer jegerne veksten i elg- og hjortebestanden?

I 1977 forelå det også et konkret forslag til ny «jaktlov» som erstatning for Jaktloven fra 1951. Det var der foreslått å gi mulighet til å gi inntil 30 dagers elgjakt mot dagjeldende 14 dager (Viltloven ble vedtatt 29. mai 1981). Det nye lovforslaget åpnet også for innføring av obligatorisk jegerprøve for alle som skulle drive jakt og fangst. Innholdet i lovforslaget var resultat av bl.a. ny kunnskap, store endringer i viltbestandene og et generelt moderniseringsbehov i viltforvaltninga. For mange var mye av innholdet kontroversielt – og ga grunnlag for mange meningsytringer i det offentlige rom.

Det er da interessant å bla litt i datidens tidsskrifter for å se ulike, historiske innfallsvinkler til dagsaktuelle problemstillinger. Som sagt så gjort:

I Jakt-Fiske-Friluftsliv (NJFF’s tidsskrift) årgangene 1977 og 1978 kom jeg over noen artikler/debattinnlegg om utfordringer knyttet til datidens raske vekst i norske elgbestander.

Ola Huke (som var fagsekretær hos Viltstellkonsulenten i Midt-Norge) skrev en artikkel i nr. 12/1977: Kva jegerstatistikken fortel oss. Ut fra statistikk for antall jegere og felt vilt for åra 1971 – 1976, postulerer Huke at dersom vi ikke effektiviserer «haustinga», kan vi oppleve at «naturen regulerer det heile sjølv, dvs. at elg- og hjortestamma bryt i hop». Avskytninga av elg økte fra ca. 6000 i 1971 til ca. 13000 i 1976, og tilsvarende tall for hjort var 2500 og 5200. Antall registrerte elgjegere var i denne perioden stabilt rundt 30 000 og hjortejegere ca. 10 000.  Altså i 1976 felte «gjennomsnittsjegeren» litt under 0,5 elg i året og litt over 0,5 hjort.  Jakttida på elg var da 14 dager mens hjortejakta varte i 1 måned.

Huke uttrykte et tydelig behov for å iverksette tiltak for å øke antall storviltjegere. Jegerstatistikken viste at datidens storviltjegere, og spesielt elgjegerne, ikke tilhørte ungdomsgruppa: 40 % av elgjegerne, og 30 % av hjortejegerne var over 50 år. Han fryktet også at disse voksne jegerne ikke ville akseptere ny kunnskap og nye tiltak som kom i konflikt med slik de oppfattet situasjonen.

I et debattinnlegg i nr. 3/1978 kom Niels Stang fra Vormsund med motforestillinger til dette under den faste vignetten i bladet: «Delte meninger»: Motforestillingene gikk både på sikkerhet og kompetanse, – en frykt for å få for mange jegere ut i skogen. Å få fram flere jegere, var ingen god løsning – ifølge Stang. En del av løsningen ville være å legge til rette for at datidens jegere skulle bli bedre i jaktutøvelsen bl.a. ved å gi dem flere skuddsjanser.  Viltnemdenes tildeling av fellingstillatelser til hvert vald måtte økes.

I et annet innlegg i samme utgave, var innholdet i et «åpent brev» fra Hans Hauge i Oslo til Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk gjengitt. Dette var et langt og velbegrunna forsvar for en forlengelse av elgjakt.

Begrunnelsen var å sikre en «hensynsfull jakt», oppnå fulle kvoter, redusere tids- og økonomisk press for jegerne.

Meningsutvekslingene ga seg ikke med det:

Det var bred enighet om at avskytningen måtte økes hvert år for å kontrollere bestandsveksten bedre. Huke skrev en fyldig artikkel i nr. 12/1978: Har vi for få jegerar i Norge?  Der viser han til data fra jegerstatistikken som han mener dokumenterer behovet for å få flere jegere ut i skogen.

Huke var også redd for at motivasjonen til å ta ut flere dyr kunne strande på det faktum at kjøttbehovet var oppfylt hos den enkelte jeger og jaktlag. Jaktstatistikken kunne vise dette: Gjennomsnittlig fikk hver hjortejeger ca. 35 kg kjøtt og hver elgjeger ca. 60 kg. Det årlige kjøttforbruket lå da på ca. 50 kg pr. år. (Ifølge. Animalia er forbruket i dag på ca. 70 kg/år (engros-tall – som er mest sammenlignbart med tall over kjøttmengde pr. jeger)).

At storviltjakt ofte består av tungt og slitsomt arbeid, måtte en også ta i betraktning når en skulle finne riktig modell for å øke uttaket: «Den fysiske helsa blir ikke betre med alderen. Vårt makelege livsmønster med bil og kroppsleg arbeid som lågstatus, gir ikkje håp om at jegerane i dag er sprekare enn før.»

Den korte jakttida ble også trukket fram av Huke. Men å utvide jakttida, ville sannsynligvis ikke ha noen effekt på antall jaktdager pr. jeger og dermed heller ikke på totaluttaket. Jakta falt sammen med innhøstingstid for bøndene – så de hadde begrenset med tid og «vanlige folk» hadde 4 ukers ferie, og avsatte bare en av disse til jakt!

Konklusjonen til Ola Huke var at jegertallet i 1975/76 måtte fordobles for å holde bestanden under kontroll!

Vi kan vel konkluderer med at det har gått bra!

Tall fra SSB for jaktåret 2020/21 viser følgende
Det var registrert ca. 57 000 elgjegere i Norge og de felte ca. 32 000 elg – 0.56 elg pr. jeger.
Det var registrert ca. 34 600 hjortejegere i Norge og de felte ca. 50 100 hjort – 1,45 hjort pr. jeger!
Dette har skjedd takket være økt kunnskap og at den offentlige viltforvaltninga har blitt vesentlig mer kunnskapsbasert og dynamisk når det gjelder jakttidsfastsettelse, kvotefastsettelse osv.

 

Forfatteromtale: Kjell Huseby er ansatt i rådgiverselskapet Sweco der han arbeider med natur- og ressursutredninger. Han har tidligere vært viltforvalter i Nordland, Vestfold og på Svalbard. Kjell har fulgt tidsskriftet Elgen/Hjorteviltet nesten fra starten; først som styremedlem (1992-2002) og fra 2003-utgaven har han vært leder av redaksjonsrådet.

Abonnere på Hjorteviltet? Gå til bestilling

Hjorteviltet kommer ut en gang hvert år, og er i salg og distribusjon til abonnenter første uka i august hvert år.