Fra matauke til friluftsliv
Storviltjakta har endret seg vesentlig siden midten av forrige århundre. Visste du for eksempel at det i jaktsesongen 1955-1956 kun ble innmeldt 1000 skutte hjort i Norge?
– Rapporteringsrutinene var nok litt dårligere den gangen enn de er i dag. Men det var også langt færre dyr på den tiden, forteller forsker Oddgeir Andersen ved NINA Lillehammer.
Jakt har dessuten gått fra å være ren matauke til å bli en friluftsaktivitet, der rekreasjon, naturopplevelse og samvær med andre jegere kanskje er like viktig eller viktigere enn mengden kjøtt som havner i fryseboksen.
– Vi er ikke like avhengige av viltkjøtt i dag som vi var før. Samtidig er viltkjøtt et godt konsept med kortreist mat uten tilsetningsstoffer – i hvert fall om man unngår å bruke blyammunisjon. Det er kjøtt som er bærekraftig produsert, sier Andersen.
Kraftig vekst
Siden begynnelsen av 70-tallet har bestandene av hjort, elg og rådyr hatt en kraftig vekst, noe som gjenspeiles i jaktstatistikken. Mens det i 1972 ble innmeldt litt over 6000 felte elg, var tallet oppe i 39.000 i toppåret 2000.
– Noe av årsaken til veksten i elgbestanden finner man i endringer i skogsdriften. I dag hogger man store arealflater samtidig. Det gjør at det blir mye mat for elgen på disse flatene det første tiåret etter hogsten. Den andre årsaken er at man begynte med rettet avskyting, forteller Andersen.
– I gamle dager hadde man ingen krav til hvilke dyr som skulle skytes. Dermed skjøt man stort sett bare produksjonsdyr. I dag har vi en metode som sikrer at produksjonsgrunnlaget opprettholdes fra det ene året til det andre.
En ønsket utvikling
Historisk var veksten i storviltbestandene en ønsket utvikling. I deler av landet er dette fremdeles målsetningen.
– Det var en definert målsetting på 70-, 80- og 90-tallet om å øke hjorteviltbestanden. Den ble sett på som en ressurs. Så erfarte vi at det ble for mye. Dette har slått ulikt ut for de forskjellige artene. Villreinbestanden har gått opp og ned flere ganger, og når bestanden blir for stor blir det for lite mat. Dyrene får dårligere vekstbetingelser og blir mindre produktive.
Norge har et særskilt internasjonalt ansvar for å ta vare på villreinen. Samtidig er det en krevende art å forvalte, ettersom den trenger store uforstyrrede arealer å beite på. I 2020 ble det etablert en egen kvalitetsnorm for villrein.
– Kvalitetsnormen innebærer at alle landets villreinbestander skal gis en egen kvalitetsklassifisering på bakgrunn av fastsatte kriterier. Det gir forvaltningen et ekstra verktøy, sier Veiberg.
Balansegang
For rådyr og hjort er situasjonen en annen. I større jaktvald kan kommuner åpne for fri avskyting av rådyr. For å finne ut hvordan større frihet i hjorteforvaltningen vil slå ut, samt for å redusere konflikter knyttet til beiteskader, har NINA nylig gjennomført et prøveprosjekt med fri avskyting av hjortekalver. Slik skal grunneiere med beiteskader kunne felle flere hjortekalver uavhengig av begrensningene satt av jaktkvotene.
– Initiativet kom fra kommuner som lette etter nye verktøy for forvaltningen. Det kan fort bli konflikter, først og fremst når det gjelder beiteskader, og da handler det i bunn og grunn om fordeling av inntekter og utgifter. Driver du med fruktdyrking har du gjerne lite, men godt areal. Hjorten på sin side går dit den beste maten blir servert. Skal du da risikere å miste levebrødet for å livnære hjortebestanden?
Prøver ut nye forvaltningsmetoder
I prosjektet ble det åpnet for kvotefritt jaktuttak av hjortekalver innen tre forsøkskommuner. På denne måten håper forskerne å finne ut hvordan dette påvirker det totale jaktuttaket. Økt uttak av kalver og ikke-produktive dyr bidrar til å begrense tilveksten i bestanden, men har mindre regulerende effekt sammenlignet med økt uttak av de produktive dyrene.
– Dobler man uttaket av produktive dyr kan det fort få større konsekvenser enn man hadde tenkt, sier Veiberg.
Det har med andre ord vært store endringer i tankegangen for hvordan man skal høste av hjorteviltbestandene siden andre verdenskrig og fram til i dag.
Økende kvinneandel
Jakta i Norge er ikke like mannsdominert som før. Av de litt over 12.000 som avla jegerprøven i fjor var det nær 4000 kvinner. Kvinneandelen av registrerte jegere er nå over 15 prosent og stiger stadig. I fjor var det nær 19.000 kvinner som betalte jegeravgiften. Størst interesse for jakt blant kvinner finner vi i Viken og i Trøndelag, viser tallene fra SSB. Kanskje ikke så rart, ettersom dette er blant de desidert største jaktfylkene i Norge.
Foto: Camilla Næss.
– For 15-20 år siden var det bare 3-5 prosent av jegerne som var kvinner. Men det har vært en bevisst satsning, blant annet fra Norges jeger- og fiskerforbund, på å øke kvinneandelen. Nå er andelen passert ti prosent. Vi ser stadig flere jenter som går på jakt, sier Andersen.
Samtidig er antall personer som jakter i Norge forholdsvis stabilt. I fjor var det litt under 137.000 aktive jegere i Norge.
Andersen tror det for fremtiden vil bli viktig for storviltjakta i Norge å ha god aksept i samfunnet generelt.
– Det er viktig å drive aktiviteten slik at man har støtte for det i samfunnet. Vi ser for eksempel i sosiale medier at mange reagerer på trofebilder. Man må vise respekt for byttet, sier Andersen.