Ettersøkshunden – nye regler til nytte og besvær?

Historikken

Vi må ha med oss noe historie om hvordan ettersøksordningen er organisert i Norge. Forslaget om å ha godkjent ettersøkshund ble vedtatt i 1991, men gjort gjeldene fra 1994. Den gangen var fokus rettet mot raskt å få opp en ordning som fungerte. Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for naturforvaltning) oppnevnte det rådgivende «Kontaktutvalget for ettersøkshund» der Norsk kennelklubb (NKK) og NJFF ble sittende. Oppgaven var å utvikle opplegg med tilhørende materiell for å møte kravene i det nye regelverket. Det ble jobbet hardt for å utdanne instruktører og dommere og sørge for at vi hadde flest mulig godkjente hunder. Da det forskriftsfestede kravet trådde i kraft så var det ca 10 000 godkjente ettersøksekvipasjer. I tillegg til kravet om at ettersøksekvipasjene måtte gå et blod- og et ferskspor for å bli godkjent, kom det etter hvert flere unntaksordninger. Dette gjaldt de jaktpremierte hundene av våre småhunder, elghunder og schweisshunder, der de som var jaktprøvepremiert, kunne godkjennes for bruk på eget og tilstøtende nabojaktfelt. Denne ordningen er bedre kjent som paragraf 26 i utøvelsesforskriften (forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst).

NINA la i 2009 fram en rapport (NINA rapport 688 i 2009); «Kan vi stole på våre ettersøkshunder?» som stilte spørsmål ved dyktigheten til våre ettersøkshunder, og som skapte en god del diskusjoner. Rapporten konkluderte med at ettersøkshundene var for dårlige, noe som ble slått stort opp i jaktpressen i ettertid. Direktoratet varslet endringer i regelverket rundt utdanning og godkjenning av ettersøksekvipasjer.

Hva har blitt vedtatt?

Den første forskriftendringen kom 16. mai 2012. Der ble det bestemt at ettersøk i kommunal regi skal foregå med godkjent ettersøksekvipasje, at alle godkjenningsprøver skal være terminfestet og at paragraf 26, unntaksordningene, ble opphevet fra 1. april 2016.

Den andre endringen kom 4. mars 2015. Da ble det forskriftsfestet at alle som tar på seg ettersøksoppdrag for det offentlige, må gå et videregående kurs i ettersøk, og at fører nummer to på en hund må avlegge både blod- og fersksporprøve.

Og NJFF mener…

Når NJFF ser tilbake på alle forslagene som har vært oppe og all støyen som har vært rundt dette, så virker ikke endringene veldig omfattende. Noen høyere krav stilles til de som tar på seg ettersøk for det offentlige. Det er jo de som er ansvarlige, og som skal kunne gjennomføre ettersøket fra dag nummer to. Da er det vel kanskje naturlig at det stilles ekstra krav til disse…? Imidlertid får selvfølgelig endringen ingen tilbakevirkende kraft, så kravet gjelder bare for alle som tar på seg og skriver kontrakter etter 1. april 2016.

Fra mange jegere har det kommet mange protester rundt at ordningen med unntak for de jaktprøvepremierte hundene faller bort. Dette var også en sak som NJFF jobbet med, men som vi tapte. Det vil si at 1345 av i alt 8688 godkjente ettersøksekvipasjer, i NKKs Ettersøkshundregister pr 16. april 2015, vil bli «borte» i fremtiden. Selvfølgelig så vil de som allerede står i ettersøkshundregisteret i dag, fortsatt stå der og være godkjente så lenge hunden lever. Det vil derimot ikke være mulig å få inn noen nye jaktprøvepremierte hunder på lista etter 1. april 2016. Antall jaktprøvepremierte i registeret har ligget noenlunde stabilt i alle år, og NJFF er bekymret for om vi greier å utdanne og få godkjent nok ettersøkshunder i fremtiden. Alle må nå gjennom både blod- og fersksporprøven. NJFF mener at vi vil trenge et betydelig antall flere dommere enn de 560 som ligger inne i NKKs database per 16. april 2015. Når meldinger kommer inn til oss om at jegerne må vente og bruker lang tid på å få tak i dommere som har mulighet til å dømme, så mener vi dette er såpass urovekkende at direktoratet må ta tak og sørge for at vi i fremtiden har nok dommere som kan dømme og godkjenne våre ettersøkshunder. Som en liten digresjon kan det nevnes at Finnmarkseiendommen (Fefo) har 297 elgjaktfelt med en kvote 1066 elger i 2015. Alle må ha egen godkjent ettersøkshund på laget for å få jakt. Dette vil si at de 34 ettersøksdommerne som NKK har i Finnmark, vil få en betydelig jobb med å få dømt alle ettersøksekvipasjer i fremtiden.

Endringene er vedtatt. Nå må vi sørge for at instruksen og kommentarene til forskriften blir best mulig ut fra våre jegerøyne, slik at vi som jegere har gode muligheter for å utdanne våre jakthunder til også å være ettersøkshunder i fremtiden! Våre ettersøkshunder er gode nok!

Videregående ettersøkskurs

NJFF har siden 1997 hatt et videregående kurs i ettersøk. Gjennom de to siste årene har vi jobbet for å revidere og oppdatere dette kurset. NJFFs videregående ettersøkskurs slik det foreligger i dag, er godkjent i forhold til kravet om gjennomført kurs for de som påtar seg ettersøksoppdrag for kommunene inntil ny instruks kommer.

I Norge er det kommunen som har ansvaret for fallvilt, og eventuelt ettersøk av skadet og sykt kløvvilt. Kommunen utnevner kompetente personer og hunder, ettersøksekvipasjer, til å løse disse oppgavene. Også under ordinær hjorteviltjakt har kommunen et ansvar for å overta og lede ettersøk ved skadeskyting etter andre dag. Det er kommunens oppgave å sørge for at skadet storvilt ikke lider unødig. Oppgaven kan overlates til andre, men kommunen har ansvaret for at det blir utført på riktig og god måte. De som påtar seg disse oppdragene og hundene som brukes til dette, må tilfredsstille de kravene som er satt fra det offentlige gjennom lover og forskrifter.

Alle som etter 1. april 2016 påtar seg å utføre ettersøk for det offentlige, og som inngår en avtale med kommunen om dette, skal ha gjennomgått «Ettersøk videregående kurs».

Innhold i kurset

Det «nye» kurset som NJFF har utviklet inneholder en solid bolk med lovverk. Å kjenne til lover og forskrifter som en ettersøksjeger kan komme i befatning med er viktig. Alt fra grunnleggende lovverk som naturmangfoldlov og viltlov til mer spesifikke forskrifter som utøvelse av jakt, felling og fangst, våpenforskriften m.fl. er en del av kurset.

Kurset tar også for seg hva et offentlig ettersøk innebærer, og definerer kommunens og ettersøksjegerens rolle i denne sammenheng. En ettersøksjeger blir også ofte tilkalt til andre oppdrag, som avliving av påkjørte husdyr, jaging av vilt som har kommet seg inn i by/ villaområder og lignende. En oppdragsavtale med kommunen som oppdragsgiver som definerer hvilke oppgaver det forventes at ettersøksjegeren skal håndtere, er viktig å ha. Politiet kan også utkalle fallviltpersonell for å drive ut vilt som har kommet seg inn mellom viltgjerder på sterkt trafikkerte veier. Kommunens ettersøkspersonell kan også komme opp i situasjoner der en kriminell handling er begått, og som førstemann på et mulig åsted er det viktig å handle rett.

Viltulykker og ettersøk er godt mediestoff. Det samme er vilt som forviller seg inn i byer, og vilt i trafikken. En ettersøksjeger vil ofte komme i journalistenes «skuddlinje». I kurset er det lagt inn en viktig del om hvordan du som ettersøksjeger kan takle pressen på en god måte. Det samme gjelder forholdet til sosiale medier. Det er mange eksempler på saker som ikke er til det beste for jegeren. Vi er bare ett tastetrykk unna å dele bilder og kommentarer med en hel verden. Her er det viktig for en ettersøksjeger å være varsom og huske taushetsplikten. Presse og sosiale medier omhandles derfor i en egen del i kurset.

Et ettersøk skal gjennomføres på en sikker, effektiv og human måte. Viltlovgivningen og dyrevelferdsloven setter strenge krav til dette. Et skadet vilt som åpenbart ikke kan leve videre med skaden, skal avlives så snart som mulig uten unødige lidelser. Ettersøksekvipasjen har et spesielt ansvar for å opptre på en best mulig måte i forbindelse med slike situasjoner.

Utfordringer for en ettersøksjeger

Ettersøk foregår ofte i mørket, og dette gir utfordringer i forhold til både egen, ettersøkshundens, og andres sikkerhet. Det samme gjelder avlivingsskudd, der det gjerne både er trafikk, hus, fare for rikosjetter og andre hensyn å ta. Dette gjelder i alle sammenhenger. Kurset tar for seg utstyr til bruk i ettersøk, herunder klær med signalfarger, lys, sikkerhetsutstyr i trafikk og lignende.

Et ettersøk kan i seg selv være risikofylt. Et skadet dyr kan som siste utvei angripe, og det er viktig ikke å sette seg selv eller hunden i en farlig situasjon. Nye viltarter, som villsvin, krever økt kompetanse om sikkerhet ved ettersøk. Sikkerhet er og blir det viktigste i jakt og ettersøk, og er en sentral del av det videregående kurset.

Ettersøkshunden

Hunden er ettersøksjegerens viktigste redskap. Den offentlige ettersøkshunden skal kunne løse de vanskelige ettersøkene der kanskje andre har mislykkes. Ettersøksekvipasjen må klare å holde sporet av det skadde dyret, selv om det er flere dyr i følge eller andre dyr som krysser sporet. Til dette kreves et nitidig arbeid og trening over tid. Det videregående kurset kommer inn på flere måter å nå fram på. Blant annet opplegget til «den sporrene hunden» som baserer seg på de samme prinsipper som utdannelsen av narkohunder, bombehunder og politihunder. I tillegg finnes det mange andre måter og treningsformer som en også kan nå fram på. Det viktige er å få til hunder som kan løse de vanskelige ettersøkene på en god måte. Et ettersøk kan i prinsippet ikke avsluttes før det skadde dyret er avlivet eller det kan friskmeldes. Ettersøket kan derfor bli langt og kreve sin hund!

Vi mener også at løshunden er undervurdert som ettersøkshund. For å komme til et avlivningsskudd er det mange ganger viktig å kunne stille dyret i en stålos. En elg med brukket bein kan i tett skog ofte være nesten umulig å komme innpå for avliving når en går etter med en sporhund. En dobbelt ekvipasje vil ofte være det ideelle med en sporhund og en hund til å slippe. En los og rask avlivning vil være mer humant og tilfredsstille kravene til rask avlivning uten unødige lidelser. En sporhund som holder riktig spor er en nødvendighet i tilfelle løshunden drar ut etter annen elg. Arbeidet for å få til en god ettersøkshund blir vektlagt i kurset. Dette ligger inne både som en teoridel og med praktiske demonstrasjoner og øvelser ute.

Mye praksis

Utedelen på kurset inneholder også skuddplass-/ skadeplassundersøkelser og dette vil bli gjennomført med veiledning. Kursdeltageren vil også få prøve dette i praksis både med og uten hund.

Det videregående ettersøkskurset avsluttes med en skyteøkt. En ettersøksjeger vil komme i situasjoner der raske avgjørelser må tas. Det kan ofte bli både raske skudd i uvante stillinger og ofte på korte avstander. Vi legger inn litt trening på avlivningsskuddet mot forskjellige figurer, på forskjellige avstander og i forskjellige miljøer.

NJFF tror mange ettersøksjegere, jaktledere og hundefolk vil ta det videregående kurset for å lære mer og øke sin egen kompetanse når det gjelder ettersøk, og vi vil avholde kurs rundt i hele landet i 2016. Håper vi sees på kurs!