Hopp til innhold

Elg Forskning

Elgkart kan bidra til tryggere trafikk i hele Norge

Nye kart viser for første gang nettverket av egnede leveområder for elg. Det kan gi bedre plassering av viltoverganger og gjøre det lettere kunne prioritere hvilke områder vi bør bevare og restaurere.

Elgkart kan bidra til tryggere trafikk i hele Norge
Elg om vinteren. Flere leveområder er godt egnet for elg (kart 1 fra venstre: mørk grønn = god kvalitet på leveområdet), men på grunn av barrierer (mørk farge i kart 2), er ikke alle egnede leveområder tilgjengelige. Kart 3 viser de funksjonelle områdene, det vil si de som både er egnet og forbundet med hverandre, jo lysere farge jo mer funksjonelle områder. Kart 3 viser mulige bevegelseskorridorer i lys farge.

Når vi bygger ned naturen bit for bit, fører vi ikke bare til at leveområder for dyr og planter blir ødelagt. Vi skaper også barrierer, og hindrer dyr og planter i å nå isolerte flekker av fortsatt godt egnede leveområder. Dette er to av de viktigste grunnene til tap av naturmangfold.

For å ta vare på naturmangfoldet, er det derfor ikke nok å verne enkelte viktige leveområder. Vi må sikre at det er mulig å bevege seg mellom dem. Da må vi kjenne til – og ta vare på – de viktigste nettverkene av egnede områder. Tidligere har forskere i Norsk institutt for naturforskning (NINA) laget kart som viser nettverkene av godt egnede villreinområder i Norge. For første gang har de nå brukt samme modelleringsverktøy til å lage tilsvarende kart for elg, solitære bier og trær, på oppdrag fra Miljødirektoratet.

– For elg har vi laget kart for vinterstid, som er den årstiden hvor det er størst sjanse for elgpåkjørsler, forklarer NINA-forsker Manuela Panzacchi, som har ledet arbeidet.

Kartene viser en intens bruk av daler, og mindre muligheter for å bevege seg mellom egnede leveområder på vestkysten og i de mest menneskedominerte områdene. Dette samsvarer godt med både GPS-data og data om elgpåkjørsler.

– Kartene for elg kan brukes til flere formål, for eksempel for å finne den beste plasseringen for en viltovergang eller viltgjerder, slik at trafikksikkerheten blir bedre samtidig som at det blir lettere for elgen å komme seg mellom ulike egnede områder, forklarer Panzacchi.

 

Et nyttig verktøy for forvaltningen

Kartene er presentert en kartportal, hvor det også finnes tilsvarende kart for solitære bier, 14 ulike treslag og villreintrær (les mer i nyhetssaken på nina.no).

Neste steg er å lage norske kart for mange flere arter og artsgrupper, og innen få år den første databasen for Grønn Infrastruktur.

Forskerne har også utviklet en prototypeapp som viser hvordan kartene for ulike arter kan integreres, veies opp mot hverandre og brukes til å finne ut hvilke områder som er viktigst å bevare eller restaurere for å ta vare på naturmangfoldet.

 

Les rapporten: NINA Rapport 2371 – Nasjonal kartlegging av grønn infrastruktur

Kartapplikasjon: https://konnektivitetskart.nina.no/Map-Portal

Kontakt: Manuela Panzacchi