Bly eller ikke bly – et stridsspørsmål

Friskt høstvær og fine dager ute i skog og mark. Jakt er noe man forbinder med helsefremmende friluftsliv og ren mat rett fra naturens eget spiskammers. Men ifølge forskere hviler det en mørk skygge over norske jakttradisjoner. Ammunisjonen vi bruker – blyhagl og blykuler – fører til forurensning av både naturen det jaktes i og kjøttet vi tar med hjem.

– Det finnes ingen nedre grense for bly. Bly er giftig, og et hvert inntak utgjør en helserisiko, sier forsker ved Høgskolen i Innlandet, Jon Martin Arnemo.

Gode alternativer i handelen

Han har i mange år forsket på skadevirkningene av bruk av blyammunisjon i jakt, og mener spørsmålet om man skal bruke blyammunisjon eller velge et annet alternativ er en «no-brainer».

– Det er helt åpenbart. Det er jo ikke snakk om å slutte å jakte, men om å plukke med seg en annen type ammunisjon når man er i butikken. I dag finnes det gode blyfrie alternativer for de aller fleste jaktformer man kan tenke seg i Norge. Effekten, presisjonen og drepeevnen er like god og i noen tilfeller bedre enn den blyholdige, sier Arnemo.

Tas opp av fugl og dyr

Ifølge det europeiske kjemikaliebyrået ECHA slippes det ut store mengder bly i naturen som følge av jakt. Innenfor EU-området spres hvert år 19.000 tonn blyhagl, hvorav 5.000 tonn i våtmarksområder og 14.000 tonn på tørt land. I 1991 innførte Norge forbud mot bruk av blyhagl i våtmark, etter at det ble kjent at fugler døde av blyforgiftning.

– Blyhagl som blir liggende i terrenget plukkes opp av fugl i forbindelse med næringssøk eller opptak av kråsstein. Smådyr som meitemark og maur tar opp bly som er oppløst i jordsmonnet, og rovfugl får i seg hagl eller haglfragmenter i skadeskutte byttedyr som ryper og harer. Åtseletere som ørn, jerv, bjørn, grevling og villsvin får i seg blyrester fra slakterester og kadavre som er skutt med blyholdig ammunisjon, sier Arnemo.

Ikke krav om merking

I 2005 ble blyhagl totalforbudt, men Stortinget valgte å oppheve forbudet i 2015. Nå innfører imidlertid EU forbud mot bruk av blyhagl i og i nærheten av våtmark. Forbudet vil gjelde fra 15. februar neste år og gjelder hele EU og EØS-området og dermed også i Norge. ECHA gjennomfører dessuten i disse dager en offentlig høring om bly i ammunisjon og fiskeutstyr med tanke på et utvidet forbud som også skal omfatte jaktkuler og blysøkker. Arnemo ønsker forbudet velkommen.

– Går man i butikken og kjøper viltkjøtt er man nesten garantert å få kjøtt med bly i. Flere undersøkelser har dokumentert at kvernet elgkjøtt inneholder store mengder bly, men det er ikke krav om at dette skal komme frem av merkingen av kjøttet. Vi vet også at mennesker som jevnlig spiser viltkjøtt har høyere blynivåer i blodet enn gjennomsnittet i befolkningen, sier Arnemo.

Foster og barn særlig utsatt

Det er nemlig ikke nok å plukke bort kulen fra kjøttet for å bli kvitt blyet etter at dyret er felt. Når man skyter et dyr, vil kulen som trenger inn i kjøttet utvide seg og fragmenteres. Små biter av kulen kan spre seg i en radius av nesten en halv meter inn i dyret. Noen av partiklene er så små at de verken kan sees eller kjennes når man tygger. Forskere har påvist biter av jaktkuler så små at de kan trenge inn i cellene våre.

– Mennesker som spiser kjøtt fra vilt skutt med blyholdig ammunisjon, får i seg blyhagl eller blyfragmenter. WHO har slått fast at inntak av bly, uansett mengde, utgjør en helserisiko, men bly er spesielt giftig for foster og barn der nervesystemet er under utvikling. Blyeksponering hos barn fører blant annet til nedsatt IQ og reduserte kognitive evner. Bly har en lang rekke negative konsekvenser, også for voksne folks helse, og har blitt kalt «a silent killer» fordi effektene har gått under radaren til helsemyndighetene, sier Arnemo.

Jegerne må velge

Vidar Nilsen er våpenkonsulent i Norges Jeger og fiskerforbund (NJFF). Han sier de nå ser en dreining mot mer bruk av blyfri ammunisjon.

– Vi vet at bly ikke er noe vi vil ha i maten vår, og det er absolutt et godt valg å bruke blyfri storviltammunisjon. Samtidig ønsker vi at jegerne selv må velge den ammunisjonen de mener er best egnet, sier Nilsen.

Om man likevel velger blyholdig ammunisjon, anbefaler Nilsen at man bruker kuler der blyet er loddet fast i mantelen. Slik reduserer man faren for at bly spres inne i dyret.

– Videre anbefaler vi at man skjærer rent rundt skuddsåret. Da skal man være på den sikre siden, sier Nilsen og viser til Mattilsynet anbefalinger.

Mattilsynet tilrår at alt skadet vev og minst 10 ekstra centimeter i radius rundt skuddkanalen fjernes for at kjøttet skal kunne betraktes som trygt. Småvilt skutt med blyhagl bør renskjæres for skadet vev og alle rester av hagl må fjernes.

Endret kravene

Det har tidligere vært stor uenighet mellom jegerne og forskere om nødvendigheten av et forbud mot blyammunisjon. Jegerne har argumentert for at blykuler gir bedre dyrevelferd og at det ikke har vært mulig å få tak i blyfri ammunisjon som tilfredsstiller kravene. Nilsen mener det nå er mindre strid om temaet, ikke minst ettersom kravene til ammunisjon har endret seg og det nå finnes blyfrie alternativer som tilfredsstiller kravene til kulevekt og anslagsenergi.

– Vi oppfordrer jegerne til å ta gode valg. Human jakt står i høysetet, og inntil nylig var det ikke mulig å få tak i blyfrie kuler som tilfredsstilte kravene. Nå antar man at blyfrie kuler som holder minimumskravene gir like god drepeeffekt som en tyngre blykule, sier Nilsen.

Samtidig opplever jegerne nå at utfordringer med produksjon og frakt i kjølvannet av pandemien, samt krigen i Ukraina, gjør det vanskelig å få tak i ammunisjon.

– I år er det rett og slett vanskelig å få tak i enkelte typer ammunisjon hos forhandlerne, sier Nilsen.