Mattilsynet vurderer ulike tiltak for å bekjempe skrantesjuke

I mars 2016 ble skrantesjuke (CWD) påvist hos ei villreinsimle i Nordfjella. Dette er det første dokumenterte tilfellet av sykdommen hos hjortedyr i Europa. Siden er det oppdaget i alt fem tilfeller av sykdommen i Norge. Mattilsynet er bekymret for at skrantesjuke skal spre seg i hjorteviltbestanden i Norge.

–Vi er opptatt av å sikre sunne villreinbestander i Norge. Hvis vi ikke klarer å beskytte resten av Norges tamrein, villrein og annet hjortevilt, så kan konsekvensene bli store, sier Karen Johanne Baalsrud, seksjonssjef, seksjon dyrehelse i Mattilsynet i en pressemelding.

Mattilsynet har allerede innført flere tiltak for å begrense spredning av sykdommen. Nå vurderer myndighetene videre tiltak. Det kan for eksempel være fysiske sperrer for å hindre kontakt mellom ulike flokker av dyr, eller i verste fall avliving, melder Mattilsynet.

–I kampen mot skrantesjuke er det viktig med samarbeid og dialog mellom myndigheter, organisasjoner, grunneiere og andre interessenter. Det er mange hensyn som skal tas før vi bestemmer oss for hvilke tiltak som skal gjennomføres, sier Baalsrud.

Ulike tiltak i ulike områder

Høstens jaktinnsamling resulterte i to nye sykdomsfunn på villrein i Nordfjella, men ingen nye tilfeller hos elg eller andre hjorteviltarter. Når Mattilsynet nå vurderer hvilke tiltak som skal iverksettes, må alle nåværende, og potensielt fremtidig funn, vurderes hver for seg. Forskjellige geografiske områder og forhold kan kreve forskjellige tiltak.

–Vi vil vurdere all informasjon vi har samlet om sykdommen siden den ble påvist i fjor vår, sammen med råd vi har fått fra Miljødirektoratet, NINA og Veterinærinstituttet. Vi ser vi at to mulige tiltak er å redusere eller fjerne villreinbestanden i et avgrenset område i Nordfjella. Fjerner vi disse dyrene, så vil vi i tillegg til å få fjernet dyr som skiller ut smitte, få laget en buffer mot annet hjortevilt og mot andre villreinstammer og tamrein. Etter en tomperiode kan vi så sette inn dyr fra friske områder. Slike tiltak gjør vi ved utbrudd av annen sykdom hos husdyr når vi har som mål å bli helt kvitt sykdommen. Vi vil uansett gjennomføre tiltak i god dialog med viltmyndigheter og grunneier-interesser, sier Baalsrud.

I pressemeldingen skriver Mattilsynet videre;

EUs vitenskapskomite for mattrygghet (EFSA) publiserte nylig en rapport om skrantesjuke, laget på bestilling fra EU-kommisjonen. Som et mulig tiltak for å redusere spredning innen EU omtales avliving i infiserte områder.

Siden vi ikke vet hvordan smitten kom inn i landet er det ikke mulig å si hvor lenge den har vært her, men funnene fra prøvetakingen kan tyde på at smitten har kommet til villreinstammen i Nordfjella relativt nylig, og at den foreløpig ikke har spredd seg derfra. Anbefalinger fra Nord-Amerika, hvor de har kjempet mot sykdommen i mange år, er at man må handle raskt fordi sykdommen smitter og spres lett.

–Vi må ta på alvor at det er funnet tre positive dyr innenfor et avgrenset område i Nordfjella. Sykdommen vil ikke dø ut av seg selv og vi kan ikke vente for lenge med å handle hvis vi skal hindre videre utbredelse. Drastiske tiltak kan kanskje fjerne sykdommen fra området, men ingenting er foreløpig avgjort. Ekspertene har gitt råd om ulike tiltak, nå skal vi vurdere disse grundig før beslutningen tas. Men det haster, sier Baalsrud.

Aktuelle lenker:

Les pressemeldingen fra Mattilsynet (19.01.2016)

Les mer om skrantesjuke på Mattilsynets nettsider

Mer om hjortevilt og skrantesjuke på Hjorteviltportalen