Skogskjøtsel påvirker fôrtilgangen for hjortevilt
Mengden av blåbær, tyttebær og lyng har gått kraftig ned i svenske skoger. En ny avhandling viser hvordan miksen av skogens treslag og tetthet påvirker mengden av disse lyngplantene, og også næringsverdien for hjortevilt.
Lyngplantene blåbær, tyttebær og røsslyng er høyt verdsatt i skogen, av både mennesker og dyr. Blåbær og tyttebær spiller for eksempel en stor rolle i nordisk kultur og matlaging. Plantene er viktige for mange dyrearter, inkludert storfugl, brunbjørn og hjortevilt. Tidligere forskning har til og med vist at god tilgang på denne lyngen kan dempe hjorteviltets skader på trær i produksjonsskogen.
Kraftig nedgang i lyngplanter
Til tross for at disse lyngplantene er vanlige, har bestandene blitt kraftig svekket i Sverige i løpet av det siste halve århundret. En trolig årsak til nedgangen er endringer i skogforvaltningen, som har skapt tettere skoger for å øke tømmerproduksjonen. Dette har igjen redusert mengden lys som når bakken, noe som antas å ha bidratt til lyngens tilbakegang. Men nøyaktig hvordan tettheten av trekroner påvirker plantenes vekst og forekomst er ikke avklart.
I dag er det et stort behov for mer kunnskap om dette, fordi lyng spiller en viktig rolle i hjorteviltets økologi. Tilgjengeligheten kan også påvirke hvor omfattende beiteskadene blir på trær.
Miksen av treslag påvirker lyngen
Gjennom sitt doktorgradsarbeid ved Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) har Laura Juvany Canovas bidratt med ny kunnskap om hvordan blåbær, tyttebær og røsslyng påvirkes av kronetettheten i barskog i ulike deler av Sverige, fra Asa i Småland til Vindeln i Västerbotten. Hun fant at biomasse, tilvekst, morfologi og næringsinnhold i lyngplantene påvirkes av andel gran i skogen og av bartrærnes grunnflatesum, som er et mål på hvor tett bestandet er.
Resultatene viser blant annet at blåbær, tyttebær og røsslyng i tette grandominerte bestander hadde mindre biomasse enn lyng i furuskog. Lyngen i tett granskog var også mer lavtvoksende, men en større andel av biomassen besto av deler som hjortevilt lettere kan fordøye. Den lavtvoksende lyngen hadde også et annet næringsinnhold. Den inneholdt mer protein, men mindre sukker og stivelse, sammenlignet med lyng som vokste i mer furudominerte bestander.
Verktøy for skogeierne
Laura Juvany Canovas sine resultater viser at skogeiernes beslutninger om forvaltning av produksjonsskog har sterk innvirkning på mattilgangen til elg og hjort, både når det gjelder mengde og næringsverdi. Denne oppgaven inneholder også verktøy som kan hjelpe skogeiere til å forbedre forholdene for disse lyngplantene, og dermed være til nytte for et mangfold av økosystemtjenester i svenske skoger.
I Norge er det motstridende resultater for utviklingen i dekning av blåbærlyng, men flere forskere har problemstillingen på dagsorden.