Hjortekjøtt var forbeholdt de rike

Parkene ble etablert for å gi jaktopplevelser til dem som eide parken, og samtidig et forråd av ferskt viltkjøtt gjennom hele året. Bygging av slike hjorteviltparker/hegn som ble gjort med gjerder av stein og treverk var ressurskrevende og forbeholdt de rikeste.

Det moderne hjorteoppdrett

Ny gjerdeteknologi har gjort det mulig for flere enn konger å drive et hjortehegn. I dagens hjorteoppdrett er det kjøtt og andre produkter fra dyret som er hovedproduktene, og de første oppdrett så dagens lys på New Zealand på slutten av 1960-tallet.

Også på de britiske øyer startet en tidlig med oppdrett av hjort, mens en i Sverige og Tyskland satte i gang forsøk med oppdrett av dåhjort.

I dag foregår det oppdrett på en rekke hjortearter over store deler av verden og en regner den årlige kjøttproduksjonen til om lag 30.000 tonn der New Zealand alene står for bortimot 20.000 tonn.

Mye taler for at hjorteoppdrett mange steder egner seg godt også i Norge. Den første farmen ble etablert i 1984 med dåhjort, og i 1987 ble den første med vanlig norsk hjort etablert. I dag finnes det over 80 farmer spredt over hele landet.

Produksjonen kan drives ekstensivt, dyra går ute hele året og kan nytte arealer og fôrressurser med liten alternativ verdi. Hjorten er velegnet til å holde landskapet åpent og dermed verdifullt kulturlandskap ved like.

Stiftelsen Norsk Hjortesenter gir råd om oppdrett av hjort og dåhjort

Det er økende etterspørsel etter hjortekjøtt og i kombinasjon med lokal foredling og gårdsturisme gir produksjonen mange steder god økonomi.

Definert som vilt – ikke husdyr

Både hjort og dåhjort i oppdrett defineres som vilt, og med hjemmel i viltloven blir slikt oppdrett regulert gjennom Forskrift om hold av vilt i fangenskap, oppdrett av vilt i innhegnet område, og jakt på oppdrettet utsatt vilt. Lenke til Lovdata

(artikkelen fortsetter under bildet)

Forskriften setter blant annet krav til innhegningens kvalitet og materialvalg. Videre fastsettes at det bare er tillatt å drive oppdrett av dyr som har opprinnelse fra norske, viltlevende bestander. Unntatt fra dette er oppdrett av dåhjort i alle fylker som grenser mot Oslofjorden.

Etablering og drift krever skriftlig tillatelse fra kommunen der oppdrettet etableres, og i spesielle tilfeller også fra fylkesmannen eller Direktoratet for naturforvaltning.

Hjorten kan fanges inn fra ville bestander eller kjøpes fra andre norske oppdrett. Innfangning krever normalt tillatelse fra Direktoratet for naturforvaltning eller fylkesmannen. Sesongen for innfangning varer fra 1. januar til 1. mars.

Klikk her for å komme til Norsk Hjorteavlsforening

Hjorteoppdrett som husdyrproduksjon

Når en først startet med hjorteoppdrett i Skandinvia ble det utfra tanken om at hjorten skulle finne det meste av det den trengte av føde gjennom året gjerdet inn store skogarealer.

Hjorten finner imidlertid hovedtyngden av føden sin på bakken og tett skog er lite produktiv i så måte.

For å lykkes er en derfor avhengig av å ha produktive arealer som innmark og gressdominerte beiter innenfor gjerdene.

Hjorten er i realiteten ikke annet enn en drøvtygger med litt lengre bein enn våre tradisjonelle husdyr. For å unngå at hjortene skal hoppe ut, må gjerdene derfor være 1,9 meter høye. Imidlertid er sannsynligheten for at de skal hoppe ut relativt liten. Det er større sjanse for at de vil kunne krype ut under gjerdenettingen.

Tilvekstevne og kalvingsrate er av stor betydning i et hjorteoppdrett. De undersøkelser som så langt er gjort, kan imidlertid tyde på at tilveksten i snitt er dårligere enn ventet, og at kalvingsraten er lav sammenlignet med viltlevende hjort.Trolig skyldes dette dårlige beiter og mineralmangel i mange besetninger. Videre kan det ha sammenheng med stress hos dyra.

Undersøkelser viser at det vil ta om lag et år fra et dyr er fanget og satt i innhegning til det har tilpasset seg sine nye omgivelser. Videre at yngre dyr tilpasser seg raskere enn eldre, men at det er store individuelle forskjeller innen samme aldersgruppe.

Er det marked for hjortekjøttet?

Til forskjell fra mange andre husdyrproduksjoner kan hjorteoppdrett skilte med produkter det er økende etterspørsel etter. Hjortekjøtt regnes som en delikatesse med en rekke helsemessige fordeler.

Populært sagt har hjortekjøtt alle de fordeler kjøtt fra tradisjonelle husdyr mangler. Lavt innhold av fett og kolesterol, samt høyt innhold av jern er momenter som ofte trekkes fram.

Videre inneholder hjortekjøttet et B-vitamin som vi mennesker er avhengige av som en del av vårt kosthold, men som vi ikke kan få gjennom produkter fra tradisjonelle husdyr. Fra skog og mark høstes det betydelige mengder kjøtt fra hjortevilt i Norge, men det er likevel en svært liten del av dette som blir bydd fram for salg og er tilgjengelig for folk flest.

Det er en betydelig import av hjortekjøtt særlig fra New Zealand, og kvaliteten kan være svært variert. Med andre ord er det et betydelig grunnlag for produksjon av norsk hjortekjøtt fra oppdrett.

Salg av skinn og i noe omfang gevir kan og gi litt inntekter i hjorteoppdrettet. Det er og et visst marked for kjøp og salg av livdyr, og særlig i en fase der det er vekst i næringen.

Gårdsturisme

Hjorten er flott å se på, og mange lar seg fascinere av å kunne ha nærkontakt med disse ellers så sky dyrene. Det er imidlertid ikke tillatt for alle hjorteoppdrett å drive framvisning av dyrene dersom dette blir hovedformålet med oppdrettet. Om det er tilfelle, må det søkes status som dyrepark eller dispensasjon etter dyrevernloven.

Gårdsturisme er i framvekst i mange land, og noe av poenget er nettopp at publikum skal få nærkontakt med livet på gården. Dette kombinert med servering av lokale produkter, og en god slump kultur, er det økende etterspørsel etter.

Det er ikke lov å drive jakt i innhengninger i Norge så dette er ikke tema pr dags dato, selv om mange ønsker å kunne utvikle dette. I de fleste andre europeiske land blir dette drevet men da i «jaktparker» med langt større hegn enn enn vanlig hjorteoppdrett.

Sykdommer

Et vanlig argument mot etablering av hjorteoppdrett har vært risiko for sykdommer på dyra, og for at disse kan overføres til husdyr eller til mennesker. Frykten for dette har vist seg å være overdrevet.

All hjort i norske oppdrett stammer fra den ville bestanden. Denne regnes for å ha svært god helsestatus og så lenge en baserer seg på å ta inn livdyr fra stedegne bestander og ikke driver storstilt oppdrett av livdyr som blir spredt vidt omkring vil faren for å forringe den ville hjorten sin helsestatus være svært liten.

Kunnskapsmangel

Det største problemet innen hjorteoppdrett i dag er kunnskapsmangel. I pionertiden var det mange som trodde at hjorten klarte seg best selv, og at skogområder var det ideelle for hjorteoppdrett.

Bestill Håndbok i hjorteoppdrett hos Stiftelsen Norsk Hjortesenter

Dette er nå et tilbakelagt stadium, men ennå gjenstår mange barrierer. Skal et hjorteoppdrett lykkes, er en avhengig av at dyrene har tilgang til den næring de trenger, og i så måte er det en gledelig utvikling at gårdbrukere med betydelig kunnskap fra annet beitebruk har begynt å interessere seg for hjort.