Elgjakt i en skog av vindturbiner

Tekst : Barbara Zimmermann¹, Håkan Sand², Cecilie Dyngeland¹, Signe Lund^1
1Høgskolen i Innlandet, Avdeling for skog- og utmarksfag, Campus Evenstad, 2480 Koppang, Norge
²Sveriges Lantbruksuniversitet, Institutionen for ekologi, Grimsö Forskningsstation, 730 91 Riddarhyttan, Sverige

Samtidig som disse vindturbinene bidrar med energi for å dekke vårt behov for energi i samfunnet, så innebærer dette i mange tilfeller et betydelig naturinngrep og bidrar ofte til et utvidet veinett i skogområder. Anleggsfasen medfører spesielt store forstyrrelser, men også når kraftverket er operativt kan støy, skyggekast og varsellys fra rotorbladene oppleves som forstyrrende. Ferdsel og annen menneskelig aktivitet i forbindelse med vedlikeholdsarbeid eller ved å stille området til disposisjon for friluftsliv gir også økt press på nærområdet.

I Skandinavia er skog og vilt en viktig ressurs for både jegere og grunneiere, der opplevelser knyttet til jakt og skog er en viktig del av vår kulturarv. Elgjakta utføres av omtrent 260 000 jegere i Norge og Sverige og har både stor økonomisk og sosial verdi. I denne studien fra prosjektet GRENSEVILT 2 (Interreg Sverige Norge) har vi hatt til hensikt å samle erfaringer fra elgjegere om, og i så fall hvordan, etablering av vindturbiner på, eller i tilknytning til, eget jaktfelt påvirker både opplevelsen og gjennomføringen av elgjakten.

Studien ble utført som en anonym nettbasert undersøkelse og var rettet mot jegere i nærheten av etablerte vindkraftverk hvorav 4 624 var i Norge og 1 190 i Sverige. Totalt 656 jegere svarte på undersøkelsen, hvorav 524 aktive elgjegere. De aktive elgjegerne svarte på ytterlige spørsmål angående deres jaktutøving og -opplevelse.

Av de 524 respondentene fra Norge og Sverige oppga 15% totalt at de hadde vindturbiner på sitt jaktfelt (Figur 1A). Ytterligere 19% hadde de nærmeste turbinene plassert innenfor 5 km og 26% innen 6-20 km fra grensen til deres jaktfelt (Figur 1A). De svenske jegerne hadde generelt kortere avstand til vindturbiner sammenlignet med de norske. Av de 524 respondentene oppga 40% at de kun så vindturbiner fra jaktfeltet sitt, mens 28% oppga at de både kunne se og høre lyden av vindturbiner fra deres jaktfelt (Figur 1B). De resterende 32% oppga at de verken så eller hørte vindturbiner fra sine jaktfelt. Det var en større andel av de svenske jegerne som kunne se og høre vindturbinene sammenlignet med de norske jegerne (Figur 1B).

Flertallet (66%) av jegerne svarte at de ikke hadde endret antall jaktdager etter vindkraftutbygging (Figur 2A), og en omtrent lik andel har jaktet mer (10%) eller mindre (10%) enn før utbygging. Derimot har nesten halvparten av jegerne (47%) opplevd en liten eller klar nedgang i sett og skutt elg etter utbygging (Figur 2B og C). Av disse mente en femtedel at nedgangen i sett og skutt elg skyldtes vindkraftutbygging, mens flertallet oppgav andre grunner.

Av de 70 elgjegerne som hadde turbiner på sitt jaktfelt svarte litt over halvparten (52%) at de endret hvor de jaktet etter vindkraftutbygging. Den viktigste grunnen for denne endringen var plassering av turbiner (83%), fulgt av risiko for iskast (54%), veier (46%) og kraftgate (20%). Fordi man kunne velge flere svaralternativer, er summen av andelen svar større enn 100%.

Av de totalt 148 elgjegere som opplevde støy fra vindturbinene, oppga 16% at det ikke hadde noen innvirkning på jaktutøvingen, mens 83% oppga at støy hadde litt eller svært negativ innvirkning. Bare én person oppga at støy hadde en liten positiv innvirkning, og ingen følte at det hadde en sterk positiv innvirkning (Figur 3A).

Av de 148 personene som oppga at de hørte vindturbiner fra jaktterrenget, var 84% helt eller delvis enig i påstanden om at «støyen fra vindturbinene var forstyrrende for selve jaktopplevelsen». Dessuten så 74% seg helt eller delvis enig i at «støyen fra vindturbinene gjør det vanskeligere å oppfatte lyden av elg og/eller hund under jakt». Derimot var 43% helt eller delvis uenige i påstanden om at «støy fra vindturbinene kamuflerer mine egne lyder», og bare 22% var delvis eller helt enig i denne siste påstanden.

Av de 357 elgjegere som rapporterte å kunne se vindturbiner under jakt, rapporterte litt over halvparten (53%) at dette hadde litt eller svært negativ innvirkning på deres jaktutøving, mens 39% oppga at det hadde ingen innvirkning, og 6% oppga en litt eller svært positiv innvirkning (Figur 3B).

Av de 357 elgjegere som så vindturbiner fra sitt jaktfelt, var halvparten helt eller delvis enig i påstanden om at «synet av turbinene er forstyrrende når jeg er på post», mens en fjerdedel var helt eller delvis uenig i dette, og den siste fjerdedel svarte at de ikke var påvirket av dette. To av tre jegere (68%) var helt eller delvis enig i påstanden om at «synet av turbinene svekker min naturopplevelse», mens 18% var helt eller delvis uenig i dette utsagnet.

Siden bygging av vindturbiner i de fleste tilfeller også vil medføre en utvidelse av det eksisterende skogsveinettet, spurte vi hvordan jegerne opplevde ulike sider ved denne utvidelsen. Vi fikk svar fra 76 jegere som hadde opplevd utvidelse av veinettet på sine jaktfelt. På utsagnet om «utbygging av veinettet gjør det lettere for jegere å bruke hele jaktterrenget», svarte litt over halvparten (52%) at de var helt eller delvis enig, mens 21% var helt eller delvis uenig og 26% stilte seg nøytrale. Litt over to tredjedeler (68%) var delvis eller helt enig i påstanden om at «utbyggingen av veinettet bidrar til forstyrrelse av jakten ved at det også blir brukt av folk som ikke jakter på jaktfeltet», mens kun 5% mente at dette ikke var tilfelle og 26% stilte seg nøytrale.

Til slutt spurte vi også om den generelle holdningen til vindkraftutbygging i hvert land. Av de totalt 656 jegerne som svarte oppga 30% at de var noe eller svært positive til dette, mens 57% oppga at de var noe eller svært negative til dette (Figur 4A). Sammenlignet med de svenske jegerne hadde en større andel av de norske jegerne en mer negativ holdning til generell utbygging av vindkraft: 60% av de norske jegerne var noe eller svært negativt innstilt, mot 51% av de svenske jegerne.

Vi spurte også hva de syntes om mulig utbygging av vindkraft i nærheten av jaktområdet deres. Der svarte 15% at de var lite eller svært positive til dette, mens to av tre (66%) mente at dette var lite eller svært negativt (Figur 4B). Det var ingen forskjell mellom landene i svarene på dette spørsmålet.

Samlet for studien kan det sies at en utvidelse av vindturbiner oppleves negativt blant elgjegere og at den negative holdningen øker med nærheten til vindturbinene fra egne jaktterreng. Hvis vi i tillegg sammenligner våre resultater med en nylig publisert norsk studie¹ om folks holdninger til vindkraft i Norge, viser vår undersøkelse at det er en klart mer negativ holdning til vindkraft blant de spurte norske jegerne sammenlignet med den norske offentligheten. Den samme undersøkelsen slår fast at politikere, landskapsforvaltningsmyndigheter og utbyggingsselskaper har undervurdert eller fullstendig ignorert styrken og mangfoldet i holdninger til vindkraft, noe som har ført til at nasjonale myndigheter har blitt tvunget til å midlertidig stoppe videre planlegging av vindkraft i Norge.

I Norge har både Den Norske Turistforeningen DNT og paraplyorganisasjonen Norsk Friluftsliv vært tydelig kritiske til vindkraft fordi den anses å true friluftslivet og allmennhetens rett til fri ferdsel. Igjen støtter vår undersøkelse at det er en mer negativ holdning til vindkraft blant norske jegere sammenlignet med svenske jegere. Slik motstand eksisterer ikke i Sverige på samme uttalte måte fra de tilsvarende organisasjonene, men rekreasjonsmiljøers betydning for folkehelse er noe som har blitt lagt merke til internasjonalt i mange tiår, ikke minst gjennom miljøpsykologisk forskning².

Det svenske Jägareförbundet uttaler i sitt offisielle syn på vindkraft fra 2012 at man har en positiv grunnholdning til fornybar energi, samtidig som man mener at en vindkraftutvidelse kan påvirke både viltet og selve jakten. Videre heter det at: «Kunnskapen på området er imidlertid mangelfull og det svenske Jägareförbundet arbeider derfor aktivt med å bygge opp kunnskap om vindkraftinstallasjoners påvirkning på mennesker samt pattedyr og fugler».

Samlet sett viser gjennomgangen av litteraturen at forskning på vindkraftens effekter på folks interesser i form av jakt er et oversett område både i Norge og Sverige. Resultatene fra vår undersøkelse viser at nærheten til vindturbiner på eller i tilknytning til eget jaktfelt oppleves av mange å ha betydelige negative effekter på både jaktutøvelsen og naturopplevelsen i forbindelse med elgjakt. En konsekvens av dette er at det bør vies større oppmerksomhet til også å dekke dette aspektet i fremtidige evalueringer av vindkrafts effekter på mennesker og deres interesser. Dette inkluderer også å utvikle et bedre kunnskapsgrunnlag som dekker et større geografisk område enn i foreliggende pilotstudie, samt å ta hensyn til hvordan vindkraft oppleves å påvirke ulike typer jakt.

¹Kaltenborn, B. P., Keller, R. & Krange, O. Attitudes Toward Wind Power in Norway–Solution or Problem in Renewable Energy Development? SSRN 4264190 (2022).

²Ek, K. & Persson, L. Wind farms—Where and how to place them? A choice experiment approach to measure consumer preferences for characteristics of wind farm establishments in Sweden. Ecological economics 105, 193-203 (2014)