Elgen trives i brannområder
For første gang har forskere studert livet til elg i områder hvor det har vært skogbrann i Sverige. Det viser seg at planteetere finner rikelig med mat her, og at elgen trives i brannområdene.
Sommeren 2018 ble Ljusdal kommune rammet av flere store skogbranner. I tre av de største brannområdene, Ängra, Nötberget og Enskogen, brant cirka 8 400 hektar med skogsmark, noe som berørte om lag 150 skogeiere.
I en ny studie fra Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) og Sveaskog har forskerne fulgt 51 elger ved hjelp av GPS-sendere for å se hvordan elgens arealbruk påvirkes av brannfeltene. Det er første gang noensinne at elg i og rundt brannfelt i Sverige er undersøkt.
– Elgene i området har god helse, og brannområdene er populære blant flertallet av elgene. Vi fant at to tredeler av dyrene som ble utstyrt med sender brukte denne marka. Elgen ser ut til å trives her og har god reproduksjon med høy andel tvillingkalver. Noen kyr valgte også å kalve i selve brannområdet. Samtidig er det mange rovdyr i området som påvirker elgen, sier Wiebke Neumann, forsker ved SLU.
Mange kalver blir tatt av bjørn
Karakteristisk for Ljusdal, bortsett fra brannfeltene, er den høye forekomsten av store rovdyr. Hovedsakelig er det brunbjørn, noe som kunne ses tydelig i studien. Forskerne så blant annet at sommeroverlevelsen til åringskalvene frem til jaktstart var lav, ikke mer enn 30 prosent. Tidligere studier av overlevelse hos elgkalv i bjørneområder har vist en overlevelsesrate på rundt 40 prosent.
De aller fleste kalvene som døde eller forsvant i løpet av sommeren ble tatt på et tidlig stadium, hovedsakelig av bjørn, ofte i løpet av kalvenes to første leveuker. Dette kunne forskerne slå fast gjennom funn i felt og gjennom endringer i kuas bevegelsesmønster. Ved hjelp av GPS-senderne har forskerne kunnet se hvordan elger med kalver oppfører seg ved et rovdyrangrep.
Trenger å balansere jaktuttaket
I tillegg til å studere endringen i økosystemene etter en storbrann og hvordan disse påvirker viltstammene, er målet at resultatene fra forskningen kan brukes som støtte for elgforvaltningen i området. I forvaltningen av elg og skogbruk må det legges stor vekt på elgens helse, antall og tilstand når man diskuterer og tar stilling til størrelsen på elgbestanden balansert opp mot skogens ressurser. Det gjelder spesielt i områder med sterk påvirkning fra rovdyr.
– Det høye rovdyrtrykket og en lav sommeroverlevelse gjør at et begrenset antall kalver i området vokser opp og kan formere seg. Derfor må elgforvaltningen nøye balansere jaktuttaket for å unngå at antallet elger som kan reprodusere blir for få, sier Neumann.
Elgen krysser administrative grenser
Ved hjelp av GPS-senderne har forskerne også kartlagt elgens trekkatferd i områdene.
– Som forventet fant vi forskjeller mellom hvor mye ulike individer beveger seg, og resultatene ligner på det vi har sett i andre deler av landet. Noen elger oppholder seg i helt forskjellige områder på sommeren og vinteren. For andre overlapper sesongområdene delvis, og noen elger beveger seg ikke i det hele tatt, men tilbringer stort sett hele året i samme område, sier Neumann.
For de trekkende elgene har forskerne kunnet se at de følger gamle trekkveier. Dette kommer blant annet frem ved at de følger gamle fangstgropsystemer. Fellegropsystemene er ofte plassert der folk lenge har visst at elgen har sine trekkveier og avslører dermed hvordan elgen har beveget seg i tusenvis av år.
Prosjektet vil pågå frem til 2026.