Da forskerne undersøkte hva hjorten veier så de store svingninger

Da forskerne begynte å undersøke hva en hjort faktisk veier så de at det er store svingninger gjennom året. Det gjaldt også tamme hjort som blir matet om vinteren. Dataene de brukte er fra grunnforskning fra 70-tallet. Likevel var det først nå vektspørsmålet dukket opp i forbindelse med andre problemstillinger:

– Vi skal lage modeller for hvordan hjortebestanden påvirkes av beite på innmark, forklarer førsteamanuensis i populasjonsdynamikk ved Universitetet i Oslo, Yngvild Vindenes.

Sammen med Atle Mysterud, professor i økologi ved Institutt for biovitenskap, skal hun lage modeller for hva som påvirker en bestand.

– Hjorten kan bli større på innmark enn i utmark, og den har bedre overlevelse på grunn av dette. Det betyr at vekten av individet påvirker populasjonen – eller oppsummert: Hva betyr en kilo hjort for hjortestammen, forklarer Mysterud.

Modellene for populasjonsvekst må derfor linkes til individets vekt.

Det er kjent at dyr som lever i nordlige områder blir utsatt for store påkjenninger i vinterhalvåret. Derfor varierer vekten, men hvor mye, og hvordan? Det er svært vanskelig å veie ville individer flere ganger i løpet av livet. Derfor er det ikke godt dokumentert hvor mye vekten til ville dyr varierer, uavhengig av om det er snakk om hjort eller bjørn.

– Du kan ikke fange vill hjort så mange ganger som det som er nødvendig for denne forskningen, sier Vindenes.

Solid grunnforskning fra 70-tallet

Heldigvis fantes det gode data. Grunnforskning gjort ved Songli forsøksgård fra 70- til 90-tallet hadde gode data. Rolf Langvatn, tidligere seniorforsker ved NINA og professor ved UNIS, nå emeritus, var sentral i arbeidet.

Gjennom flere tiår har han veid, målt og samlet data om vill hjort. I tillegg fulgte han opp flere tamme dyr ved Songli forsøksgård. Dyrene kjente ham igjen, og de hadde navn som Frida og Fredrik.

– Det har vært hjort på Songli besøksgård siden 50-tallet, forteller Langvatn.

– Det var få individer, men det er mange datapunkter per individ, sier Vindenes. Forskningen er gjort på tamme dyr med standardisert fôring. Svingningene i vekten vil antagelig være enda større for ville dyr med mer variabel tilgang på beite.

De voksne dyrene er størst ved jaktstart

Vindenes har brukt vektmålingene på 74 av de tamme dyrene som Langvatn har fulgt i over 20 år og sett hvilke modeller som passer best til de faktiske observasjonene.

– Den modellen som ser ut til å passe best er den som viser at vekten ikke bare svinger med årstid, men også at topp-punktet forskyves med alder, sier hun.

I dataene så de at kalvene er størst i desember, for så å bli tynnere gjennom vinteren. De voksne er derimot størst i september. Dette har nok mange jegere merket. Ved jaktstart 1. september er en del kalver fortsatt ganske små, mens kalver skutt nærmere jul ofte er større.

– Vi spekulerer i hvorfor de voksne stopper å vokse i september. De kunne jo spist lengre? Det er naturlig å tenke seg at det har noe med reproduksjon og brunsten i oktober å gjøre, sier Vindenes.

Langvatn påpeker også betydningen av hvordan hormonsammensetningen hos hjort endrer seg med årstidene. Om vinteren går de på «sparebluss» med lav forbrenning, i tillegg endrer de adferd til mindre energikrevende aktiviteter.

En flokk tamme forsøksdyr

Forsøksdyrene måtte være tamme for at denne forskningen skal være mulig. Ville dyr ville blitt stresset av veiingen, og det er ikke mulig å følge et vilt individ på samme måte. Langvatn forteller videre at hjort er et egnet forsøksdyr, for de er sosiale flokkdyr og lar seg temme.

– Vi kunne klappe dem, og de kom når de hørte oss, forteller han. For at dataene vi samlet skulle være til å stole på, måtte vi gjøre det med tillitsfulle dyr for at ikke stress skulle påvirke resultatene. Når vi kom til innhegningen var det nærmest slåsskamp for å komme opp på vekta, for de visste at de fikk en neve havre.

Han og de andre forskerne veide hjorten regelmessig for å få eksakte tall på den sykliske endringen i vekten gjennom året.

– Vi gjorde dette på tamme dyr, men uansett hvordan du forer en hjort vil den tape vekt om vinteren. Dette er en tilpasning til livet på nordlige breddegrader, sier Langvatn.

Datamengden er så stor at de fremdeles ikke har analysert alt

Langvatn visste at gode tidsserier, med nøyaktige målinger var viktig. Men han visste ikke hvilken betydning denne forskningen skulle komme til å ha. Datamengden han var med på å samle inn er så stor at alt materialet fremdeles ikke er analysert.

– Jeg begynte å samle kjever og data fra dyr skutt under jakt. Vi har over 100 000 målte og veide ville individer fra ulike deler av landet. På dette grunnlaget har vi klart å vise noen sammenhenger mellom klima, værforhold og kvaliteten på dyrenes leveområder og hvordan dette påvirker dyras overleves. Det er mulig at dette er verdens største database for hjortedyr hvor målene og metodene har vært konsistente over hele tidsperioden, forteller Langvatn.

Lange og nøyaktige tidsserier er ekstremt verdifullt

Langvatn forteller at det finnes mye forskning som viser hvor viktig det er med nøyaktige tidsserier over tid.

– Den Nord-Atlantiske oscillasjonen ble funnet fordi noen målte variasjoner i lufttrykk på Island og på Asorene. Små forskjeller i lufttrykket gir store forskjeller i været. Disse målingene ble påbegynt i 1864, lenge før noen visste hvilken betydning de kom til å få, forklarer Langvatn.

– Det som er det store i verdien av slike data er at de aldri kan rekonstrueres sikkert i framtiden. Det som er målt for hundre år siden er referansepunkter og vitenskapelige bautaer som gjør at man kan ha tillit til trender som oppstår i sånne datasett. Derfor er denne tidsserien på hjort veldig verdifull, forteller han. Det er ingen alternativer til å skaffe seg fakta når man skal forstå økologiske systemer. Vi er nødt til å gjøre målinger og observasjoner over tid.

Norsk hjorteforskning er internasjonalt kjent

Langvatn forteller at den norske hjorteforskningen er godt kjent internasjonalt. Da aktivitetsnivået på Songli var på sitt høyeste var det mange internasjonale forskere som drev med sine forsøk der.

– Det er mange som har vært innom dataene vi har i Norge. Det er spennende at topp-universiteter, som Cambridge, har vært med, sier Langvatn.

Langvatn samarbeidet med skotske forskere som var eksperter på observasjoner og adferd. De skotske forskerne hadde informasjon og forskning som var komplementær til de norske fysiologiske og økologiske forsøkene. Forskningen kunne aldri ha skjedd dersom det ikke hadde vært for Songli forsøksgård:

– Songli ble kjøpt av staten med formål at det skulle være en forskningsstasjon for vilt og ferskvannsfisk. Forretningsmannen Thams, som tidligere eide Sognli, hadde en innhegning med tamme hjort på eiendommen. Det gjorde at vi fikk mulighet til å gjøre en del grunnleggende forskning om hjortens reproduksjon, vekst og utvikling, forklarer Langvatn.

– Det er trist at forvaltningen av denne eiendommen ikke har fortsatt i den lei den var tiltenkt. I dag ligger eiendommen forskningsmessig brakk, avslutter Langvatn.

 

Artikkelen er opprinnelig publisert på titan.uio.no

Referanser

Yngvild Vindenes, Rolf Langvatn, og Atle Mysterud, Shifting Seasonality of Annual Growth through Ontogeny for Red Deer at Northern Latitudes, Ecosphere, august 2023.

Mysterud, A., Yoccoz, N.G., Stenseth, N.C., and Langvatn, R. 2001. Effects of age, sex, and density on body weight of Norwegian red deer: evidence of density-dependent senescence. Proceedings of the Royal Society of London.

Yoccoz, N.G., Mysterud, A., Langvatn, R., and Stenseth, N.C. 2002. Age- and density-dependent reproductive effort in male red deer. Proceedings of the Royal Society of London.

Fakta: Hva veier en hjort?

Vekten til hjortedyr er dynamisk gjennom livet, mellom sesonger, og fra dag-til-dag og gjennom døgnet.

Koller vokser raskt fram til de er 2-3 år. Da synker veksten kraftig samtidig som de får sin første kalv og energien går til die-giving. Fra 5 år og oppover er vekten til koller på høsten relativt stabil, før de blir mindre i forbindelse med alderdom etter 20 års alder.

Vekten til bukker varierer mer enn for koller. Bukker fortsetter veksten lenger, til de er på topp rundt 10-12 år, men så går vektene raskt nedover med økende alder. Bukkene kan fort tape 20-30 kg i oktober når de er aktive med brunst.

I store norske leksikon oppgis at vekten til en hunn kan nå 150-170 kg og en hann 240-260 kg. På Songli var snittvekten til en voksen hunn 130 kg, men med variasjon fra 86 kg for «Trine» til 174 kg for «Lisa».

Snittvekten til en voksen hann var 177 kg, med variasjon fra 109 kg for «Sofus» til 226 kg for «Albin».

De voksne dyrene veier mest i september. Alle dyrene veier minst i mars.

Vekten til et individ kan variere med opp til tre kg i løpet av en dag.

På Vestlandet i Norge har vektene til hjort sunket betraktelig de seinere tiårene pga. økt og veldig høy bestandstetthet.

Kilder:
Langvatn, Rolf: hjort i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 30. august 2023 fra https://snl.no/hjort
https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/dirnat2/attachment/879/dn-notat-4-2003.pdf
Direktoratet for naturforvaltning, 2003. Notat 2003-4

 

Fakta: Songli forsøksgård

Songli forsøksgård er en eiendom som staten kjøpte fra forretningsmannen Christian Thams i 1952. Eiendommen er på 78 000 da og ligger 300 meter over havet i Orkanger kommune. Det foregikk forskningsaktivitet på gården fra 1954. Det er ikke oppgitt noe eksakt slutt-tidspunkt for forskningsvirksomheten, men den siste hjorten ble flyttet fra gården i 2002.

I et notat fra 2003 skriver Direktoratet for naturforvaltning at «Hovedformålet med kjøpet av eiendommen – den eneste staten har anskaffet til dette formålet – var at den skulle tjene som en forsøksgård for viltforskning og viltpleie samt forskning og forsøk knyttet til ferskvannsfisk».