Overvåkingsprogrammet for hjortevilt

Overvåkingen av hjortevilt gir informasjon om utviklingen i avskytning, bestandskondisjon, tetthet og bestandsstruktur i norske hjorteviltbestander.

Foto: Thor Harald Ringsby

Gjennom det nasjonale bestandsovervåkingsprogrammet for hjortevilt (BOP), følger Norsk institutt for naturforskning (NINA) bestandsutviklingen til villrein, hjort og elg i store deler av landet. Hovedfokus er rettet mot dyrenes vitalitet, fruktbarhet og beitetilbud. Mest intensiv er overvåkingen i de definerte overvåkingsområdene for hjortevilt.

Elg, hjort og villrein er blant de viktigste viltressursene i Norge og er gjenstand for stor interesse blant jegere, viltforvaltere og forskere. For å betjene denne interessen ble det nasjonale overvåkingsprogrammet for hjortevilt (BOP) etablert i 1991.

Programmet eies og finansieres av Miljødirektoratet, mens Norsk institutt for naturforskning (NINA) er ansvarlig for driften.Hensikten er at programmet skal fungere som et økologisk varslingssystem, med særlig vekt på å avdekke endringer i hjortedyras kjønns- og aldersstruktur, kondisjon (vekt) og fruktbarhet. Ved opprettelsen var det mye usikkerhet om hvordan hjortedyra responderer på økende bestandstetthet, og kombinert med en gryende forståelse av at klimaet var i endring, økte behovet for et overvåkingsprogram. Det var også ønskelig med bedre langtidsdata for å evaluere forvaltningstiltak, til bruk i bestandsmodeller, og for å avdekke forskningsbehov.

Data fra BOP benyttes jevnlig i viltforskningen, og mye av det vi i dag vet om hjortedyras økologi og forvaltning i Norge er basert på data samlet inn i overvåkingsområdene.