Ei ny tid med meir elg og hjort
Parallelt med den store bestandsveksten av skoglevende hjortevilt har det blitt meir fokus på konfliktar mellom hjorteviltet og menneska sin arealbruk.
Bestandsveksten har både skapt historisk høge tettheitar i ”gamle” hjorteviltområde og gjort at hjorteviltet har tatt i bruk ”nye” område. Dette er konfliktar der hjorteviltet sin mengd og åtferd ofte blir sett på som problemet. På den andre sida har ein arealbrukskonfliktar knytt til villrein og menneske sitt bruk av høgfjellsareal. Villreinen har ikkje opplevd den same bestandsveksten som dei andre hjortevilta og i dette møtet mellom menneske og dyr er det menneska sin bruk av naturen som blir problematisert.
Jord- og hagebruk kontra hjortevilt
Dyrking av frukt og grønsaker i område med mykje hjortevilt kan vera utfordrande og i mange områder har dette i periodar medført store avlingstap. Økonomiske tap som konsekvens av beiteskader av hjort på fruktdyrkingar er kjent tilbake til minst 1960-talet. Frukt og grønsaksdyrking er vanlegvis jordbruksformer som har stor avkastning per arealeining og der tiltaka kan fokusere på avgrensa areal.
Beiteskader på eng, spesielt nydyrka eng, kan og vera omfattande sjølv om tapet per areal er mindre enn for frukt og grønsaker. Der avlingstapa har vore store er det spesielt for fruktdyrking blitt bygd gjerder som effektivt hindrar hjortedyra å kome inn på dyrkingsområda, men dette har vore mindre vanleg for eng.
Kommunale viltfond kan omsøkast for finansiera slike hjorteviltgjerder.