Fjorden – ikke alltid en barriere for norsk hjort

Lokalt bachelorprosjekt i Halsa, Aure og Hemne.

I Merke- og utviklingsprosjektet hjort – Nordmøre og Sør-Trøndelag fant Meisingset, Brekkum og Lande (2011) at flere radiomerka hjorter krysset fjorder under sine sesongbetonte trekk. Dette skapte interesse hos de viltansvarlige i kommunene Hemne, Aure og Halsa, og de lurte på hvilket omfang trekkene over Vinjefjorden hadde.

Vi benyttet viltkamera med bevegelsessensor for å overvåke potensielle trekkruter som krysset Vinjefjorden. Forsøket pågikk under høsttrekket 2012 og vår- og høsttrekket i 2013. På forhånd forutsatte vi at det var enklest å overvåke trekket på den siden av fjorden hvor trekket kom i fra. Om våren kommer trekket i fra vinterbeitene på kysten, og om høsten kommer trekket i fra sommerbeitene i innlandet. Det vil si at vi overvåket «innlandssiden» på Vinjefjorden om høsten og «kystsiden» av Vinjefjorden om våren. Vi hadde 22 viltkamera av typen Reconyx HC600 tilgjengelig. Kamera ble fordelt på totalt 11 potensielle krysningspunkt langs fjorden.

Totalt fikk vi 13434 bilder av dyr, og hele 10679 bilder (79,5 %) var av hjort. Vi fotograferte også gaupe, elg, rådyr, rev og mår. Etter å ha studert og sortert bilder ble det endelige resultatet at 89 koller, 33 bukker 52 kalver og 3 ukjente dyr hadde valgt å krysse Vinjefjorden. Dette gir en totalsum på 177 hjorter. Den skjeve kjønnsfordelingen vi fant på cirka 2,5 koller per bukk støttes av sett-hjort for de 3 kommunene, ser vi på sett-hjort for de 3 kommunene kommer vi også på cirka 2,5 koller per bukk.

Hjortene krysset fjorden om natten vår og høst

Vi fant at de aller fleste hjortene valgte å krysse fjorden på de mørkeste tidene av døgnet. Kun 18 av 177 hjorter valgte å krysse fjorden mens sola var oppe, og de hjortene som svømte i dagslys valgte å svømme i den første timen før solnedgang og etter soloppgang. Tidevann viser også en effekt på trekkadferden, og det var størst hyppighet i fjordkryssinger ved fjære sjø.

På våren startet trekket i starten av april og varte til midten av juni. Gjennomsnittsdatoen når hjorten valgte å svømme var den 7. mai. Vi fant også en forskjell mellom koller og bukker i trekktidspunktet på våren. Bukkene valgte å trekke mot sommerbeite omtrent 2 uker senere enn kollene. På høsten valgte hjorten å krysse fjorden fra slutten av august til starten av november. De aller fleste valgte å krysse i september, og gjennomsnittsdatoen når hjorten valgte å svømme var den 28. september. På høsten fant vi ingen forskjell i trekktidspunkt mellom koller og bukker.

Vi fant det desidert største trekket mellom Stokke og Brattset, hele 162 av 177 observasjoner av hjort ble gjort her. Dette spesifikke trekket går mellom fastland og en øy, og dermed er hjorten nødt til å krysse fjorden om den skal komme seg til eller fra Brattset som ligger på Ertvågsøya.

Hvorfor krysser hjorten Vinjefjorden?

På hjorteviltseminaret i 2014 sa Arve Aarhus under sitt foredrag at det ikke er dokumentert at hjort har krysset verken Sognefjorden eller Hardangerfjorden. Hvorfor krysser ikke hjorten disse fjordene? Spørsmålet dreier seg nok mer om hjorten trenger å krysse Sognefjorden eller Hardangerfjorden for å komme seg mellom sommer- og vinterbeiteområdene. Gradienten fra kyst til innland går langs med disse fjordene, og dermed kan hjorten gå langs med disse fjordene i stedet for å krysse dem. Vinjefjorden går derimot på tvers av gradienten mellom kyst og innland, og korteste vei for hjorten er å krysse fjorden. I tillegg er det også flere store øyer langs Vinjefjorden, og her må hjorten krysse fjorden for å komme seg til og fra sommer- og vinterbeiteområder. Vi antar også at bredden på fjorden kan være en begrensning for hjorten, men det er tydelig at Vinjefjorden med sin bredde på 1 – 1,5 kilometer ikke er en barriere for hjorten.

Forvaltningslærdom

Prosjektet var nyttig for forvalterne i Halsa, Aure og Hemne kommuner. Ved hjelp av viltkamera klarte vi på en forholdsvis enkel og billige metode å avdekke noe av arealbruken til hjorten i disse kommunene. Mange av trekkene var kjente fra før, men omfanget av enkelte trekk var større enn hva vi tidligere hadde trodd. Det var også interessant at kjønnsfordelingen vi fikk ved hjelp av viltkameraene samsvarte med de resultatene som foreligger fra sett-hjort. Dette er med på å styrke resultatene fra sett-hjort, og det kan se ut til at det som jegerne rapporterer ligger ganske nært sannheten.

Prosjektet viste oss også at fjordene ikke nødvendigvis er en barriere for hjorten. Det vi må se på er lengderetningen på fjorden, går den på tvers av gradienten mellom kyst og innland vil det være sannsynlig at hjorten velger å krysse fjorden under sine sesongbetonte trekk.

Vår egen erfaring med bruk av viltkamera

Gjennom prosjektet lærte vi mye om bruk av viltkamera, og noen av fallgruvene vi kan gå i. Prosjektet startet egentlig våren 2012, men resultatet fra denne perioden var ikke gode. Vi hadde da på forhånd bestemt oss for å dekke flest mulig trekk langs fjorden med vårt materiell på 22 kamera. Det ble tidlig klart at vi fikk for liten dekningsgrad per punkt, og dataene fra våren 2012 ble derfor svært tilfeldige og usikre. Etter dette fant vi ut at vi måtte velge oss ut spesifikke punkt langs fjorden og overvåke disse med flest mulig kamera.  Bevegelsessensoren i kameraene vi brukte løste ut ved avstander innenfor 15 meter. Dette betyr at vi raskt trenger mange kamera for å dekke opp ei hel strand. Vi fant ut at den mest effektive metoden var å montere kameraene med 30 meters mellomrom slik at de tok bilde i mot hverandre. På denne måten unngikk vi smutthull mellom kameraene. Når vi setter opp kameraene med 30 meters mellomrom betyr det at vi må sette opp 2 kamera per tre slik at de tar bilde i hver sin retning.

En må også passe på å sjekke bildevinkelen etter at kameraene er montert. Etter vår erfaring er det fort gjort å montere kameraene slik at de tar bilde for høyt over bakken. Kameraene vi brukte måtte vinkles noe ned for å få bilder av bakken. Det er kjedelig å ha et kamera stående ute for så å oppdage at det har tatt bilde av trekronene og stjernehimmelen.

På alle trekkpunktene som vi overvåkte gikk det markerte hjortestier ned til fjorden. Vi valgte derfor å sette opp noen «kamerafeller» langs disse stiene et stykke unna fjæra. Da kunne vi på en enda sikrere måtte avdekke om hjorten hadde valgt å krysse fjorden eller om den hadde valgt å gå opp i lia igjen.

Skal man drive med viltovervåkning er det viktig å velge et viltkamera som tar nattbilder da den meste av aktiviteten foregår nattestid. Så vidt vi kjenner til tar de aller fleste viltkamera på markedet nattbilder.

Innstillinger på kamera er også viktig å tenke over. Kameraene vi brukte stilte vi inn til å ta 3 bilder i serie når det løste ut, og kameraene tok bilder kontinuerlig når det var bevegelse foran dem. På denne måten sikret vi at ingen dyr kom usett forbi kameraene. Med disse innstillingene fant vi raskt ut at det er viktig å sjekke kameraene etter uvær. Det er stor sannsynlighet for at batteriet er tomt eller minnekortet fullt etter å ha tatt tusenvis av bilder av bølger eller vaiende greiner.

 

 

Artikkelen er tidligere publisert i Hjorteviltet 2015. Tekst:
Andreas Furnes Fjærli, student ved Høgskolen i Hedmark campus Evenstad
Torstein Storaas, høgskoledosent ved Høgskolen i Hedmark, campus Evenstad
Erlend Snøfugl, skogbrukssjef i Halsa kommune
Kristian Kindt, skogbrukssjef i Aure kommune
Kjell Sverre Strøm, skogbrukssjef i Aure kommune