Hopp til innhold

Ettersøk og dødt vilt

Fallvilt – dyr som dør utenom jakt

Hjortevilt som dør av andre årsaker enn ordinær jakt karakteriseres som fallvilt. Disse dyrene er ofte påkjørt av bil eller tog, de kan være felt som skadedyr, eller gjenfunnet som døde av andre årsaker.

Dersom man finner et dødt hjortevilt i skogen skal man i de fleste tilfeller la naturen gå sin gang. Kommunen som viltorgan har ingen generell plikt til å ta hånd om, grave ned eller fjerne dødt hjortevilt. Kommunens rolle er i første omgang å besørge et ettersøk av skadd vilt og ivaretakelse av vilt som ressurs. Er det mistanke om smittsom dyresykdom er det alltid meldeplikt til Mattilsynet.

Liten økonomisk verdi

Det finnes imidlertid noen unntak hvor kommunen, eller de som opptrer på vegne av kommunen, bør varsles. Dette kan for eksempel være dødt hjortevilt som ligger ved drikkevann eller som er til stor sjenanse for de som bor i området. Også i tilfeller hvor det er mistanke om sykdom som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser bør kommunen og mattilsynet varsles.

Dersom man finner dødt hjortevilt i skogen, skal man i utgangspunktet la naturen gå sin gang. (Foto: Egill J. Danielsen)

Verdien av fallvilt av hjortevilt er kommunens eiendom, og tilfaller det kommunale viltfondet.  Hjortevilt som er drept i sammenstøt med motorkjøretøy eller tog har i utgangspunktet ikke noen omsettbar verdi, og det kommunale viltfondet vil normalt ikke lenger hevde eiendomsretten til dette. Kommunen selv kan avgjøre dette.

 

Kommunen har heller ingen forpliktelse til å forestå fjerning av slike kadavre, da dette er noe som tilligger vei- eller banemyndigheten. På kommunale veier vil det naturlig nok være kommunen selv som må ta seg av dette arbeidet.

Fallvilt registreres i Hjorteviltregisteret

Uansett dødsårsak, er det i det offentliges interesse at  fallvilt av hjortevilt registreres i Hjorteviltregisteret. Det er i utgangspunktet kommunene som er ansvarlig for å legge inn slike data, men også ettersøkspersonell kan få mulighet til å legge inn hendelser. Dataene i Hjorteviltregisteret danner grunnlaget for den nasjonale statistikken over dyr som død utenom jakt.

Godt samarbeid med veg- og banemyndigheter er nødvendig for å få tilgang til data om eventuelle påkjørsler. Alle som registrerer påkjørt vilt kan kartfeste ulykkesstedet i fallviltbasen i Hjorteviltregisteret. Dette er viktig for å få en oversikt over hvilke strekninger som er spesielt ulykkesutsatte.

Påkjørselsdata kan brukes til å vurdere hvilke veistrekninger som trenger siktingstiltak. Med en god registrering både før og etter sikringstiltak er man i stand til å vurdere hvor godt avbøtende tiltak fungerer. Den beste evalueringen får man hvis alle hjortevilt-trafikkulykker, uansett utfall, registreres.