Hopp til innhold

Forskning skrantesjuke

Tester nye metoder for å påvise skrantesjuke

Veterinærinstituttet jobber med å utvikle nye metoder som kan gjøre det mulig å teste levende dyr for skrantesjuke.

Tester nye metoder for å påvise skrantesjuke
For å teste om et dyr har CWD, analyserer Veterinærinstituttet hjernevev fra dyret. Foto Kari Bjørneraas/Miljødirektoratet

Etter at skrantesjuke ble påvist i fjor, ble det høsten 2016 satt i gang et nasjonalt overvåkingsprogram for skrantesjuke. Mer enn 10 000 prøver ble undersøkt i løpet av fjoråret, og overvåkingsarbeidet fortsetter i år. Dagens metode går ut på å undersøke hjernevev fra døde dyr. Nå jobber Veterinærinstituttet med å utvikle to nye typer tester som kan gjøre det mulig å teste også levende hjortedyr for skrantesjuke.

− Den første metoden er analyse av vevsbiter fra endetar­men til dyra. I endetarmen finnes det lymfa­tisk vev, spesielt hos unge individer, der smit­testoffet kan påvises, forteller forsker Turid Vikøren i en nettmelding fra Veterinærinstituttet.

Vev fra endetarmen kan eksempelvis benyttes til testing av levende tamrein og oppdretshjort, og på viltlevende hjortedyr som bedøves i merkeprosjekter.

Den andre metoden innebærer å samle avføring og andre miljøprøver som undersøkes for smittestoffer (prioner). Prionene kan nemlig påvises i avføringen fra et smittet dyr i en tidlig fase av sykdommen. Selv om prøven ikke avslører hvilket dyr avføringen kommer fra, kan man undersøke om skrantesjuke finnes i miljøet i et gitt område. Og på det viset kartlegge områder hvor dyr bør testes med konvensjonelle metoder.

Les mer på Veterinærinstituttets nettsider