Skal teste 30 000 dyr i kampen mot skrantesjuke

Det er viktig å få kunnskap om den smittsomme sykdommen har spredd seg fra Nordfjella sone 1. Selv om det ikke er funnet positive dyr andre steder, betyr ikke det at områdene er friskmeldt.

– Da vi fant skrantesjuke i 2016, var det et sjokk for alle. Siden det første funnet i mars for tre år siden, har vi ikke funnet noen syke dyr utenfor Nordfjella. Det er betryggende, men vi må fremdeles teste mye for å kunne si med sikkerhet at sykdommen er bekjempet i Norge, sier Karen Johanne Baalsrud, direktør for planter og dyr i Mattilsynet.

Vi planlegger derfor å ta over 30 000 prøver av hjortedyr over hele landet i år.

Avgjørende at jegerne bidrar

– På mange måter er dette en ny tidsregning i forvaltningen av vilt i Norge. Vi kan snakke om villrein og hjortedyr før og etter skrantesjuke. Det er utrolig viktig at kommuner, villreinnemder, grunneiere og andre berørte grupper forstår nødvendigheten av å hindre denne sykdommen i å spre seg. Jegerne har gjort en uvurderlig innsats så langt, og det er avgjørende at de bidrar i de kommende årene også.

– Dette er en av de mest alvorlige dyresykdommene som finnes, og dersom vi ikke lykkes med å stanse den vil det være en naturkatastrofe, sier Baalsrud.

Flere tiltak er viktig

Samtidig med kartleggingen, som gir økt kunnskap, er det andre tiltak som også er viktige hvis skrantesjuke skal bekjempes. Mattilsynet har foreslått nye regler for Nordfjella, slik at det skal bli mindre sannsynlig at smittestoffer spres innen eller ut av området. Forslaget er til politisk klarering i Landbruks- og matdepartementet nå. Vi foreslår også å oppheve smittesonen med restriksjoner rundt Selbu ,siden skrantesjuketilfellene på elg er en annen og mindre smittsom variant.

Det er også viktig at bestandene av hjortevilt i randsonen rundt Nordfjella blir redusert kraftig. Slik blir sannsynligheten mindre for at smitten sprer seg fra Nordfjella til disse dyrene eller videre, dersom det det finnes uoppdagete smittede dyr i disse sonene.