Politiet ber jegerne roe ned

– Stress ned og pass på sikkerheten, oppfordrer miljøkoordinator Bjørn Anders Hoff i Vestoppland politidistrikt.

Jakten på villrein rådyr og hjort har alt pågått lenge og 25. september startet også elgjakten i mange av landets kommuner. Politiet vet av erfaring at det vil skje uhell og regelbrudd.

– Det har vi sett allerede under høstens småviltjakt. Det har vært fem–seks vådeskuddsulykker i landet så langt. Hagleskudd mot jaktkamerater, med skader i ansikt og overkropp som følge, sier Bjørn Anders Hoff til Oppland Arbeiderblad.

Den generelle småviltjakten har pågått siden 10. september, og Hoff konstaterer at antallet vådeskudd har vært høyere enn vanlig på så kort tid. Derfor finner han grunn til å advare storviltjegerne.

– Jeg minner om at vi hadde en tragisk ulykke i hjortejakten i fjor, sier han.

Dødsfall annethvert år

Det var en 22-åring fra Haugesund som døde av et vådeskudd på hjortejakt i Hordaland i oktober i fjor. En jevnaldrende kamerat ble tiltalt for uaktsomt drap etterpå.

Dødsulykker på norske jaktmarker er relativt sjeldne; det skjer i snitt en gang hvert annet år.

– Bak hver dødsulykke ligger det omkring en million jaktdøgn, bemerket informasjonsleder Espen Farstad i Norges Jeger- og Fiskerforbund til Hjorteviltportalen etter tragedien i Hordaland i fjor.

Han la imidlertid til at slike hendelser «bør skjerpe oss alle». Det er også budskapet fra politiet i Vestoppland.

– Mange jakter bare noen få ganger i løpet av sesongen, og har det travelt med å få maks ut av det. Man bør stresse ned, sier Bjørn Anders Hoff til OA.

Tror folk er dyr

Espen Farstad mener det er to hovedtyper ulykker som går igjen. Den ene er hagleskudd i situasjoner der en ikke har full kontroll på hvor jaktkompisene befinner seg. Den andre er posteringsjegeren som løsner rifleskudd mot en jaktkamerat han faktisk ser.

– Vi vet at jegeren i slike tilfeller alltid mener han så et dyr, sier Farstad.

Bjørn Anders Hoff påpeker overfor OA at jegerens skudd alltid er eget ansvar, men han mener også at det hviler et ansvar på jaktlederen.

– Jaktleder må sette krav til de andre på laget, og forlange at de forholder seg til hans instruksjoner, sier han.

Hoff understreker at norske jegere generelt har god kunnskap.

– 99 prosent er flinke, men det er politiets jobb å drive forebyggende arbeid, sier han.

Forskyving av virkeligheten

Espen Farstad understreker at de fleste jaktulykker på storviltjakt innebærer feiltolkning av en situasjon i skogen:

– Den typiske ulykken på jakt etter hjortevilt skjer under posteringsjakt. En postjeger med rifle løsner skudd mot en jaktkamerat som kanskje har flyttet på seg eller kommer som driver gjennom skogen. Vi vet at jegeren i slike tilfeller sverger på at han så et dyr, for eksempel en hjort. Og etter all sannsynlighet snakker jegeren sant om sin egen opplevelse, sier Farstad.

Farstad vedgår at det fremstår utrolig at jegere kan feiloppfatte virkeligheten slik. Han har heller ingen fullgod forklaring på hvordan det faktisk kan skje:

– Det skjer åpenbart en virkelighetsforskyving. Spenningsnivået er høyt, kanskje er det også skumring og redusert sikt. Men likevel, dette er ikke lett å forstå.

– Kan skje deg og meg

Farstad understreker at det i samtlige fatale hendelser han kjenner til er snakk om uønskede handlinger mellom jaktkompiser.

– Hvor utrolig en ulykke enn fremstår, tror jeg vi bør tenke at dette kan ramme oss alle. Selv om sjansen er ytterst liten, kan det faktisk skje at du og jeg skyter en kamerat eller blir skutt  selv. Å tenke slik kan virke skjerpende, mener Farstad.