Hopp til innhold

Kartleggingsprogrammet for skrantesjuke

Skrantesjuke ble påvist i Norge våren 2016, og siden da er det brukt mye ressurser på kartlegging. Målet er å kartlegge forekomst og geografisk utbredelse av klassisk og atypisk skrantesjuke (les mer her). Dette er nødvendig for å kunne iverksette gode forvaltningsmessige tiltak for å begrense eller bekjempe denne sykdommen. Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Veterinærinstituttet kartlegger skrantesjuke (CWD) hos hjortedyr i Norge på oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet.

I hele landet skal jegere, ettersøkspersonell og andre ta prøver fra et utvalg hjortevilt for å teste dyrene for skrantesjuke. Det tas også prøver på slakterier og viltbehandlingsanlegg. Mye av prøvetakingen vil også i år skje i områdene rundt steder skrantesjuke er påvist, men også andre utvalgte steder. Fallvilt er viktig å få testet i hele landet, siden disse dyrene har høyere sannsynlighet for å være smittet av sykdom.

For en best mulig gjennomføring er vi avhengig av et godt samarbeid med kommuner, villreinnemnder, jaktrettshavere, jegerne med flere.

Aldersbestemmelse

Villrein fra Nordfjella med klassisk skrantesjuke var 1-8 år, mens hjorten og elgene med påvist atypisk skrantesjuke så langt har vært hunndyr på 13 år og eldre. Flere av dyrene med atypisk skrantesjuke har vært fallvilt, og vi antar at aldersfordelingen hos fallvilt er vesentlig forskjellig fra aldersfordelingen hos hjortevilt skutt under jakt. Med bedre kunnskap om aldersfordelingene slik årets kartlegging legger opp til, vil vi med større sikkerhet kunne si om forekomst av atypisk skrantesjuke er relatert til høy alder. Aldersdata fra fallvilt og jakt vil også bidra til mer presise estimater når vi beregner sannsynligheten for at ulike bestander er fri for skrantesjuke. I tillegg kan kunnskap om alder bidra til å øke nytteverdien av data fra fallvilt og jakt som kunnskapsgrunnlag i hjorteviltforvaltningen. I utvalgte kommuner ønsker vi derfor å samle inn kjever fra fallvilt og jakt av elg og hjort.

Kartleggingsprogrammet skal:

  • kunne oppdage om klassisk skrantesjuke har spredd seg utenfor Nordfjella sone 1
  • gi bedre kunnskap om den atypiske varianten av skrantesjuke
  • ta imot prøver fra alle dyr som felles eller finnes døde i Nordfjella sone 1
  • bidra til å dokumentere frihet, definert som en prevalens under et visst nivå, i gitte områder
  • kartlegge nye områder som vi ikke har kartlagt tidligere
  • tilfredsstille EU-kartleggingsprogrammet

Områder hvor hjortevilt skal testes for skrantesjuke i 2020

For elg, hjort, villrein og rådyr er det seks ulike grupper som inngår i kartleggingsprogrammet for skrantesjuke.

1. Fallvilt av elg, hjort, rådyr og villrein i alle kommuner

I alle kommuner i hele Norge skal fallvilt av elg, hjort, rådyr og villrein som er 1 år eller eldre testes for skrantesjuke. Fallvilt er dyr som er påkjørt, er funnet død i naturen eller som er avlivet utenom ordinær jakt.

2. Villrein felt under jakt i alle villreinområder

Alle villrein som er 1 år eller eldre og som felles under jakt skal testes for skrantesjuke. Dette gjelder for alle villreinområder i Norge.

3. Elg og hjort fra områder der atypisk skrantesjuke er påvist, og rundt Nordfjella

Følgende kommuner inngår i disse kartleggingsregionene:

  1. a) Selburegionen: Selbu, Tydal, Stjørdal, Meråker, Malvik, Trondheim, Melhus, Midtre Gauldal og Holtålen.
  2. b) Lierneregionen: Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong og Snåsa.
  3. c) Gjemnesregionen: Gjemnes, Molde og Hustadvika.
  4. d) Flesberg/Sigdal-regionen: Flesberg, Sigdal, Kongsberg, Rollag, Notodden, Tinn og Øvre Eiker.
  5. e) Nordfjellaregionen: Ulvik, Lærdal, Aurland, Hemsedal, Eidfjord, Hol, Ål, Gol, Nesbyen, Nord-Aurdal, Nore og Uvdal, Sør-Aurdal, Vang, Vestre Slidre og Årdal.

Her skal alle elg og hjort som er 2 år eller eldre som felles under jakt, testes for skrantesjuke.

4. Bestandsovervåkingskommuner mfl.

I kommunene Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Lillehammer, Gjøvik, Lom, Vågå, Nord-Fron, Sel, Sør-Fron, Gausdal, Nordre Land, Etnedal, Øystre Slidre, Sandefjord, Larvik, Tønsberg, Siljan, Vennesla, Kristiansand, Lindesnes og Lyngdal skal elg og hjort som er 2 år eller eldre som felles under jakt testes for skrantesjuke.

5. Tilfeldig utvalgte kommuner

I de tilfeldig utvalgte kommunene Skiptvet, Råde, Lørenskog, Risør, Lillesand, Sokndal, Strand skal elg og hjort som er 2 år eller eldre som felles under jakt, testes for skrantesjuke.

6. Hjemkommuner for sau som beiter i Nordfjella villreinområde

I kommunene Ringerike, Krødsherad, Modum, Lier, Asker, Hole og Flå skal elg og hjort som er 2 år eller eldre som felles under jakt, testes for skrantesjuke.

7. Viltbehandlingsanlegg

Alle hjortevilt som er 2 år eller eldre og som leveres til et viltbehandlingsanlegg, skal testes for skrantesjuke. Mattilsynet har ansvaret for prøvetakingen ved anleggene dersom det ikke er tatt prøve av dyret på forhånd.

All innsamling og prøvetaking følger kommunegrenser pr. 1. januar 2020.

Disse prøvene skal tas av hjortevilt i perioden 2018-2020

Hjerne og lymfeknute

Fra alle elg, hjort, rådyr og villrein skal det tas prøver av hjerne og bakre svelglymfeknuter. Dette gjelder både fallvilt og hjortevilt felt under jakt. Dersom jeger eller andre, uavhengig av årsak, ikke får tatt ut lymfeknutene skal hjerneprøven likevel sendes til Veterinærinstituttet for analyse.

Kommuner og villreinområder som skal levere kjever for aldersbestemmelse

I 2020 skal det leveres kjever fra hjort og elg som er 1 år og eldre for fallvilt av elg og hjort, og elg og/eller hjort felt under jakt i disse kommunene: Selbu, Tydal, Stjørdal, Meråker, Malvik, Trondheim, Gjemnes, Molde, Hustadvika, Flesberg, Sigdal, Ulvik, Lærdal, Aurland, Hemsedal, Eidfjord, Hol, Ål, Gol, Nesbyen, Nord-Aurdal, Nore og Uvdal, Sør-Aurdal, Vang, Vestre Slidre, Årdal, Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Lillehammer, Gjøvik, Lom, Vågå, Nord-Fron, Sel, Sør-Fron, Gausdal, Nordre Land, Etnedal, Øystre Slidre, Sandefjord, Larvik, Tønsberg, Siljan, Vennesla, Kristiansand, Lindesnes og Lyngdal.

Andre prøver

Det skal ikke tas ut andre typer prøver, for eksempel møkkprøver, av hjortevilt i regi av kartleggingsprogrammet for skrantesjuke i 2018-2020.

Gjennomføring av innsamlingen

Innsamling av prøver fra fallvilt

Mer om prøvetaking av fallvilt finner du hos Miljødirektoratet. Kommuner som tar skrantesjukeprøver av fallvilt kan søke om tilskudd fra Miljødirektoratet. Tilskuddet gis som en fast sats per dyr. Kommuner som skal levere kjever fra fallvilt får ekstra tilskudd per kjeve fra og med kommende rapporteringsår. Dersom kommunen samarbeider med andre om det praktiske, kan kommunen søke om tilskudd for prøver andre har tatt av fallvilt, for eksempel vegentreprenører. Dette må inngå som en del av det totale antallet prøver kommunen søker om tilskudd for, og aktørene må selv avtale hvordan tilskuddet skal overføres mellom partene. Tilskudd utbetales kun for prøver som er registrert i Hjorteviltregisteret.

Innsamling av prøver fra jakt

Jegere vil få prøvetakingsutstyr for uttak av hjerne og lymfeknuter fra elg, hjort og villrein som felles under jakt. Prøvene sendes så i ferdigfrankert emballasje til Veterinærinstituttet for analyse.

Kommunene og villreinnemndene – alternativt aktører de samarbeider med – må regne med å måtte bidra til utdelingen av prøvetakingsutstyr til jegere. Utstyret som jegerne trenger til prøvetaking vil komme ferdig pakket i såkalte «jegerpakker».

Jegere som ønsker å teste felte hjortevilt for skrantesjuke, men som ikke jakter i noen av karleggingsområdene, kan kontakte Mattilsynet lokalt for bistand.

Mulige justeringer av kartlegging

Vi gjør oppmerksom på at kartleggingsprogrammet kan endres. Dette kan for eksempel skje dersom det blir funnet skrantesjuke i andre områder enn vi kjenner til i dag, noe som kan føre til flere innsamlingsregioner.

Videre informasjon og kurs

Kommuner som ønsker at eget ettersøkspersonell skal få opplæring i prøvetaking, kan kontakte Mattilsynet lokalt.

Kartleggingsprogrammet er et samarbeid mellom MiljødirektoratetMattilsynetVeterinærinstituttet og Norsk institutt for naturforskning (NINA). Mattilsynet har ansvaret for håndtering og forvaltning av dyresykdommer, og Miljødirektoratet har ansvaret for viltforvaltningen. Selve kartleggingen gjennomføres av Veterinærinstituttet  og NINA på oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet. Forvaltningsbeslutninger tas av Mattilsynet og Miljødirektoratet innenfor deres respektive ansvarsområder.