Hopp til innhold

skrantesjuke Vilthelse

Kartlegging av skrantesjuke i 2020

Et utvalg av elg, hjort, rådyr og villrein skal testes for skrantesjuke (CWD) i 2020. Det skjer som et ledd i en nasjonal kartlegging.

Kartlegging av skrantesjuke i 2020
Jegere og ettersøkspersonell i hele landet skal ta prøver av elg og annet hjortevilt for å kartlegge forekomsten av skrantesjuke. Foto: Erling J. Solberg, NINA

Skrantesjuke ble påvist i Norge våren 2016, og siden da er det brukt mye ressurser på kartlegging. Målet er å kartlegge forekomst og geografisk utbredelse av klassisk og atypisk skrantesjuke. Dette er nødvendig for at forvaltningen skal kunne iverksette gode tiltak for å begrense eller bekjempe denne sykdommen.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Veterinærinstituttet kartlegger skrantesjuke hos hjortedyr i Norge på oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet. I hele landet skal jegere, ettersøkspersonell og andre ta prøver fra et utvalg hjortevilt for å teste dyrene for skrantesjuke. Det tas også prøver på slakterier og viltbehandlingsanlegg. Mye av prøvetakingen vil også i år skje i de områdene skrantesjuke er påvist, men også på andre utvalgte steder.

Viktig å teste fallvilt

– Fallvilt er viktig å få testet i hele landet, siden disse dyrene har høyere sannsynlighet for å være smittet av sykdom. Med innsatsen fra jegerne og viltslakteriene får vi testet mange dyr felt under jakta. Kartleggingen er derfor avhengig av et godt samarbeid med blant annet kommuner, villreinnemnder, jaktrettshavere, jegerne og viltslakterier, sier forsker Christer Moe Rolandsen i NINA.

Blant dyrene som har testet positivt så langt, er det et skille i alder mellom de med klassisk og de med atypisk skrantesjuke. Villrein fra Nordfjella med klassisk skrantesjuke var 1-8 år, mens hjorten og elgene med påvist atypisk skrantesjuke så langt har vært hunndyr på 13 år og eldre. Flere av dyrene med atypisk skrantesjuke har vært fallvilt.

Mer kunnskap om aldersfordeling

– Vi antar at aldersfordelingen hos fallvilt er vesentlig forskjellig fra dyr skutt under jakt. Med bedre kunnskap om hvor ulikt dette er, slik årets kartlegging legger opp til, vil vi med større sikkerhet kunne si i hvor stor grad forekomst av atypisk skrantesjuke er relatert til høy alder. Aldersdata fra fallvilt og jakt vil også bidra til mer presise estimater når vi beregner sannsynligheten for at ulike bestander er fri for skrantesjuke, forteller Rolandsen.

I tillegg kan kunnskap om alder bidra til å øke nytteverdien av data fra fallvilt og jakt som kunnskapsgrunnlag i hjorteviltforvaltningen. I utvalgte kommuner ønsker forskerne derfor å samle inn kjever fra fallvilt og jakt av elg og hjort.

Mer informasjon om kartleggingsprogrammet finner du her

Offentlig informasjon om skrantesjuke finner du her

Informasjon om skrantesjuke til kommuner og villreinnemnder (pdf)