Hopp til innhold

Jakt skrantesjuke Villrein

Informasjon til jegere om skrantesjuke (CWD)

Som jeger har du en sentral rolle i å bistå med å hindre spredning av skrantesjuke og å bidra til å skaffe oversikt over hvor utbredt sykdommen er. Her er en oversikt over hva du trenger å vite om skrantesjuke når du skal jakte. Oppdatert informasjon om skrantesjuke legges fortløpende på hjortevilt.no

Informasjon til jegere om skrantesjuke (CWD)
En bukk som ble felt på Hardangervidda testet positivt for skrantesjuke. Foto: Mattilsynet

Skrantesjuke er en alvorlig og alltid dødelig prionsykdom hos hjortedyr. Prioner er en type proteiner som ikke brytes ned i kroppen. Det er avdekket minst to typer skrantesjuke-prioner i Norge. Hos villrein har sjukdommen opptrådt smittsomt (klassisk skrantesjuke) i motsetning til syv tilfeller hos elg og én hjort hvor den trolig har oppstått spontant hos eldre dyr (atypisk skrantesjuke). Atypisk skrantesjuke anses som ikke smittsom mellom dyr.

Det har aldri vært påvist smitte til mennesker, men for å være på den sikre siden vil kjøtt fra dyr som tester positivt likevel ikke gå inn i matkjeden.

Det gjelder egne krav for den som jakter i Nordfjella, og etter funnet på Hardangervidda, ber vi om at jegerne også her bidrar til ikke å spre smitte. Se mer om kravene under.

Jegere som får positive prøveresultater blir kontaktet av Mattilsynet, slik at kjøtt og slakteavfall blir destruert. Du bør derfor oppbevare kjøttet og ikke levere det videre før prøvesvaret er klart.

Prøvesvarene vil komme fortløpende og tar ca. 2 til 4 dager fra prøven sendes inn.

Jeger som observerer et dødt, skadet, sykt eller generelt svekket dyr, skal så snart som mulig melde fra lokalt Mattilsynet. Det gjør du ved å ringe 22 40 00 00.

Ofte stilte spørsmål om skrantesjuke

Hva er skrantesjuke?

Skrantesjuke er en smittsom sykdom som kan ramme hjortedyr som elg, hjort, rådyr og rein. Sykdommen har tidligere bare forekommet i USA, Canada og Sør-Korea. Symptomer er blant annet avmagring og unormal oppførsel. Sykdommen er alltid dødelig for dyrene.

Hvordan smitter skrantesjuke?

Skrantesjuke kan smitte gjennom direkte kontakt mellom syke og friske hjortedyr, eller indirekte ved at dyr kommer i kontakt med smittestoffet i miljøet. Smittestoffet er blant annet påvist i spytt, urin og avføring fra dyr som er smitta.

Er det trygt å spise kjøtt fra hjortedyr?

Det har aldri vært påvist smitte til mennesker. men for å være på den sikre siden skal kjøtt fra dyr som tester positivt ikke spises.

Mattilsynet kontakter jegere som får positive dyr, slik at kjøtt og slakteavfall som er tilgjengelig blir destruert. Du bør derfor oppbevare kjøttet og ikke levere det videre før prøvesvaret er klart.

Kan jeg jakte som normalt?

Ja, det kan du. Husk på at det stilles ekstra krav for jegere i Nordfjella.  Her finner du en oversikt over hva som gjelder der: CWD-soneforskrift

Etter påvisingen på Hardangervidda er det viktig at også jegerne her bidrar for å hindre smittespredning. Det vil si at jeger skal;

  • notere posisjonen på fellingsstedet slik at vi kan spore slakterester dersom det viser seg at dyret er smittet
  • grave eller steine ned slakterestene
  • rengjøre utstyr og redskaper som er benyttet i jakt på hjortedyr. I tillegg desinfisere utstyr og redskaper som har vært i kontakt med hjortedyr, blodsøl e.l. , så fremt negativt prøvesvar ikke foreligger
  • prøve å unngå å flytte hele eller deler av døde hjortedyr ut av Hardangervidda før negativt prøvesvar foreligger. Dersom dette ikke er praktisk gjennomførbart, er det viktig at jeger har kontroll på alle delene av dyret.

Hva slags prøver skal jeg ta ut?

Det er viktig å levere inn prøver fra både hjerne og lymfeknuter fra felte dyr. I et tidlig stadium av skrantesjuke hos rein kan man kun påvise smittestoffet i lymfeknuter. Derfor er det derfor viktig å få begge typer vev til undersøkelse. Se instruksjonsvideo og informasjon for uttak og merking av prøver her

Jakter du i flere områder, oppfordrer vi til at du, mellom hvert område, sørger for at

  • klær, støvler og lignende som er brukt på jakt blir grundig reingjort/vasket for å fjerne synlige rester av jord, slakteavfall, avføring osv.
  • utstyr som er brukt under slakting (kniv, sag etc.) vaskes grundig og desinfiseres med 2 % natriumhypoklorittløsning (for eksempel 1 del Klorin + 1 del vann) som holder minst 20°C i en time. Deretter skylles redskapene grundig med vann siden natriumhypokloritt er sterkt korroderende og kan ødelegge utstyr. Dette er spesielt viktig hvis du har jaktet i Nordfjella eller på Hardangervidda

Kan jeg få testet dyret mitt for skrantesjuke selv om jeg ikke omfattes av prøveordningen?

Kontakt ditt nærmeste avdelingskontor i Mattilsynet på telefon 22 40 00 00 for å få informasjon om hvordan dette eventuelt kan gjøres. Det er nødvendig med hjerne- og lymfeknuteprøve av dyret, så hodet på dyret må være tilgjengelig.

Kan slakt som det er levert prøve av, grovparteres?

Ja, men du må holde orden på hvor kjøttet er inntil prøvesvaret foreligger. Dersom prøvesvaret er positivt, skal ikke kjøttet spises. Mattilsynet vil da ta kontakt.

Hvordan vet jeg om dyret jeg har skutt har skrantesjuke?

Hjortedyr, som elg og rein, kan ha skrantesjuke uten synlige symptomer. Dersom sykdommen har kommet langt, vil du kjenne igjen symptomer som avmagring, unormal oppførsel og hyppig urinering.

Prøvesvaret kan du selv finne på hjorteviltregisteret.no. Dersom prøven er positiv for skrantesjuke, vil Mattilsynet kontakte deg.

I utgangpunktet kommer prøveresultatet i løpet av 2-4 dager. Det er viktig at prøvene merkes riktig og sendes inn raskt og at det registreres i hjorteviltregisteret.

Smitte kan spre seg til andre dyr fra slakteavfall, det er derfor viktig at du ikke kaster dette ut i naturen (bortsett fra det som legges igjen på fellingsstedet). Hvis prøvesvaret er positivt for skrantesjuke, vil Mattilsynet kontakte deg og gi nærmere informasjon om håndtering av slakteavfall og skrotten for å redusere smittefaren til andre hjortedyr.

Må, eller bør, jeg som leverer dyr til testing, endre rutiner for gjenlegging av vom/innvoller?

Vi anbefaler at du graver eller steiner ned slakteavfallet på fellingsstedet.

Dersom et jaktlag skyter flere dyr samme dag, flås og henges de gjerne i samme rom. Hvis ett av dem viser seg å ha skrantesjuke, kan øvrige slakt brukes som normalt?

I utgangspunktet, ja. Det er viktig å ha god kontroll på hvilket slakt som hører til hvilket prøvesvar. Skrotter skal i utgangspunktet henge adskilt inntil prøvesvar foreligger.

Hvordan skal jeg behandle viltskrotter?

Følg vanlige slaktehygienerutiner. Slakt eller kjøtt må alltid merkes, men kan oppbevares som vanlig inntil prøvesvar foreligger. Dette vil normalt ta fra 2 til 4 dager.

Kan jeg bruke luktestoff?

Luktestoff laget av hjorteurin kan inneholde smitte. Det er forbudt å:

  • produsere, selge eller bruke naturlige luktestoffer fra hjortedyr fra Norge og enkelte områder i Sverige og Finland.
  • eksportere slike luktestoff ut av Norge
  • importere slike luktestoff fra land utenfor EU og EØS-sonen

Kan jeg legge ut saltslikkestein eller fôr til hjortedyr?

Det er forbudt å legge ut saltstein eller fôr til ville hjortedyr i hele landet. I Nordfjella-sonen er det i tillegg forbudt å legge ut saltsteiner i utmark til husdyr. Forbudet skal hindre at mange dyr oppsøker samme sted, noe som gir økt risiko for smittespredning.