Hvordan påvirker ulven elgbestanden?

Regulering gjennom jakt har i de siste tiårene blitt utfordret av ulvens tilbakekomst i indre Skandinavia.

Ulvens påvirkning på elgbestand, elgbeite og elgjakt er tema for fire rapporter utført på oppdrag fra Miljødirektoratet etter at Stortinget etterlyste og bevilget midler til slike utredninger i ekstraordinært Statsbudsjett i juni for to år siden. Forskerne representerer Det Skandinaviske ulveforskningsprosjektet SKANDULV ved Høgskolen i Innlandet og Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) ved Grimsö Forskningsstasjon, og Skogforsk i Sverige.

Ulv påvirker jaktuttaket på elg

I rapporten Tildelt, sett og felt elg i forhold til ulveforekomst i Norge og Sverige. Utredning om ulv og elg del 1 har forskerne analysert ulvens effekt på elgkvoter (tildelt elg), fellingstall (felt elg) og antall elg observert under jakta (sett elg). Studien omfatter jaktstatistikk fra de siste tiårene i indre Skandinavia.

Resultatene viser at fellingstallene har variert mye både i Norge og Sverige. Det var generelt en nedgang i tildelt og felt elg i løpet av de siste seks årene. Dette kan til en viss grad forklares med den voksende ulvebestanden. Men også andre faktorer slik som nordlig breddegrad og andel landbruksareal var av betydning. Forskerne fant store forskjeller mellom Norge og Sverige, både når det gjaldt tildelt, felt og sett elg. Det kan delvis forklares med ulike jaktstrategier i de to landene, men også hvordan jaktdataene samles inn.

Jegere dreper over dobbelt så mange

SKANDULVs forskning på GPS-merkede ulver og deres uttak av elg i løpet av de siste 20 år dannet grunnlaget for delrapport 2; Elg i ulverevir: predasjon og elgjakt. Utredning om ulv og elg del 2. Forskerne undersøkte variasjonen i ulvens predasjonstrykk (andelen av elgbestanden som årlig tas av ulv) mellom ulike revir og sammenlignet dette med jakttrykket (andelen av elgbestanden som årlig skytes) i de respektive revirene.

Ulvene tok gjennomsnittlig 7 – 8 prosent av elgbestanden per år, men dette varierte fra 2 – 12 prosent mellom revir. Ulverevirets størrelse forklarte mye av denne variasjonen, og det var høyere predasjonstrykk i små enn i store revir. I små revir oppholder seg færre elger, og derfor gir ulvenes uttak større utslag for elgbestanden.

Jegerne felte gjennomsnittlig 15 – 19 prosent av elgbestanden per år, med en variasjon på 8 – 33 prosent mellom revir. Dermed var jakttrykket 2,4 – 3,5 ganger høyere enn ulvenes predasjonstrykk.

Enslige ulvers uttak av byttedyr

Mye av SKANDULVs forskningsinnsats har tidligere vært rettet mot ulveflokker og par. I Predasjonsmønster hos enslige ulver og ulver på vandring. Utredning om ulv og elg del 3 har forskerne sammenstilt data fra ti enslige ulver. Enslige ulver er enten voksne, etablerte ulver som har mistet partneren sin eller unge ulver på utvandring før de etablerer eget revir.

De etablerte ulvene tok mye mer klauvvilt enn vandringsulvene. For tre av fem vandringsulver ble det ikke funnet et eneste tilfelle der de lyktes med å legge ned klauvvilt, til tross for at de ble overvåket i 90 dager til sammen. En grov beregning viser at enslige ulver er ansvarlige for under en femtedel av ulvebestandens samlede årlige uttak av klauvvilt.

Påvirker ikke beiteskader fra elg

I delrapport 4; Kan forekomst av ulv redusere elgbeiteskader og øke tettheten av løvtrær? Utredning om ulv og elg del 4 ville forskerne se nærmere på om ulven gjennom sin påvirkning på elgbestanden også kunne påvirke elgens mat, det vil si beitetrykk på furu og forekomst av ulike løvtrearter.

En nedgang i beitetrykket fra elg kan føre til at forekomst av løvtrær, elgens favorittmat, øker, og at beiteskader i ungfuruskogen minker. Slike kaskadeeffekter, det vil si påvirkninger av en art over flere nivåer i næringskjeden, har blitt rapportert fra andre områder i verden der rovdyrene har kommet tilbake.

Resultatene viste at ulven har ingen eller liten påvirkning på elgtetthet, beiteskader på furu og mangfoldet av de ulike treslagene. Den romlige variasjonen i elgtetthet, beiteskader og mangfold av løvtrær hadde større sammenheng med andre faktorer enn ulv, som for eksempel hogstklasse, tetthet av furu, bjørk og gran, avstand til og tetthet av skogsbilveier, forekomst av eldre elgskader, høyde over havet og snødybde. Forskerne fant også at elgenes valg av skogstype var uavhengig av om det fantes ulv eller ikke.

Les hele teksten hos Høgskolen i Innlandet

Rapportene:

Tildelt, sett og felt elg i forhold til ulveforekomst i Norge og Sverige. Utredning om ulv og elg del 1

Elg i ulverevir: predasjon og elgjakt. Utredning om ulv og elg del 2

Predasjonsmønster hos enslige ulver og ulver på vandring. Utredning om ulv og elg del 3

Kan forekomst av ulv redusere elgbeiteskader og øke tettheten av løvtrær? Utredning om ulv og elg del 4