Hopp til innhold

Elg Forskning

Hvor mange elg spiser ulven?

Hvor mange elg spiser ulven?
Elg topper menyen hos den skandinaviske ulven. Foto © Erling J. Solberg/NINA

Gjennom sin doktorgradsavhandling «Predatory behaviour of wolves in Scandinavia» har Zimmermann forsket på hva ulven i Skandinavia spiser, hvilke av hjorteviltartene som den foretrekker og hvordan dette påvirker bestandene.

 

Elg på menyen

Arbeidet inngår i det skandinaviske ulveforskningsprosjektet SKANDULV, som begynte å merke ulv med GPS-halsbånd i 2001, for å studere ulvens byttevalg og dens påvirkning på hjorteviltbestandene. Studiet var det første på verdensbasis som utviklet en GPS-basert metode for å studere ulvens fødevalg og drapsrate, og har siden blitt et foregangsarbeid for tilsvarende studier verden over.

Zimmermann og hennes kollegaer i SKANDULV har også registrert hjorteviltmøkk i mange ulverevir for å beregne hvor stor hjorteviltbestanden er.

– Forskningen viser at elg topper menyen hos den skandinaviske ulven, og utgjør litt over 70 prosent av alt nedlagt bytte. Regnet i kilo kjøtt utgjør elg 95 prosent av føden. Ulvene foretrekker også elgkalver framfor større dyr. De dreper derfor dobbelt så mange byttedyr om sommeren, når kalvene er små, forteller Zimmermann.

 

Store flokker spiser mindre

Videre viser studiet at det er de små ulveflokkene og ulveparene som dreper mest, med opptil fire ganger så mange drepte elger enn hva deres energibehov skulle tilsi. De utnytter maten dårlig og legger igjen et stort matfat for åtseletere. Store flokker derimot holder seg i grenselandet eller til og med under det daglige energibehovet.

– Dette gjenspeiles i ulvevalpenes vintervekt. Jo større søskenflokken er, desto lettere er valpene, forklarer hun.

 

Tar 120 elger i snitt

Over et helt år dreper en ulveflokk i gjennomsnitt 120 elger. Fordi en ulveflokk forsvarer et stort revir og fordi elgtettheten holdes høyt gjennom en målrettet forvaltning, utgjør ulvens uttak om vinteren kun fire prosent i snitt av vinterbestanden til elg i et ulverevir.

– Hvis ulvene yngler, vil dette uttaket om sommeren være atskillig høyere i umiddelbar nærhet av hiet, mens det knapt merkes noe lenger unna, avslutter Zimmermann.

Hun disputerte med avhandlingen sin på Campus Evenstad fredag 28. mars i år. Dataene fra avhandlingen har allerede kommet til nytte i den lokale og regionale forvaltningen av hjortevilt og har vekt mye internasjonalt oppsikt.

 

Kontaktperson:

Barbara Zimmermann, Lektor, Høgskolen i Hedmark, Campus Evenstad, tlf 62 43 08 70

barbara.zimmermann@hihm.no

 

Zimmermann holdt to flotte presentasjoner på Hjortevilt 2014, som nylig ble arrangert i Gjøvik. Om hjorten i Hedmark og en om interaksjonen ulv og hjortevilt. Foto © Erling J. Solberg/NINA

Zimmermann holdt to flotte presentasjoner på Hjortevilt 2014, som nylig ble arrangert i Gjøvik. Om hjorten i Hedmark og en om interaksjonen ulv og hjortevilt. Foto © Erling J. Solberg/NINA

 

Presentasjonene fra seminaret kan lastes ned fra nettsidene til Skogbrukets Kursinstitutt.