Forbudt å fôre rådyr i vinter

Siden i sommer har det vært forbudt å legge ut fôr eller saltslikkesteiner til ville hjortedyr i hele landet. Det betyr at rådyrene må klare seg selv denne vinteren. Forbudet er et tiltak for å begrense spredning av skrantesjuke (CWD), prionsykdommen som for første gang i Norge ble oppdaget på ei villreinsimle i Nordfjella våren 2016. For enkelte fylker trådte forbudet i kraft allerede sommeren 2016.

 

Smittefare

Hjortedyr kan bli smitta av skrantesjuke ved opptak av prioner gjennom munnen eller nesen, enten ved direkte kontakt mellom syke og friske hjortedyr, eller indirekte ved at friske dyr kommer i kontakt med smittestoffet via spytt, urin eller kadaver.

– Alt som får dyrene til å samle seg øker smittesjansen, forklarer utmarksrådgiver Vidar Holthe.

Hvis et sykt dyr spiser av, sikler i eller tisser i utlagt fôr, vil de kunne spre smitten videre. Forbudet mot foring skal derfor minske sannsynligheten for at friske dyr kommer i kontakt med syke dyr eller smittestoffer i miljøet.

– Skrantesjuke er ikke påvist hos rådyr i Norge, men det prionproteinet som reinen har ligner på det som rådyr har, og det er derfor risiko for at også rådyr kan bli smittet, forteller Holthe.

Han understreker at det er all grunn til å være lojal mot tiltakene som Miljødirektoratet og Mattilsynet har iverksatt for å hindre spredning av skrantesjuke.

 

Kan gi tillatelse til nødfôring

Det er imidlertid mulig å søke Mattilsynet om tillatelse til kortvarig nødfôring i områder der skrantesjuke ikke er påvist.

– Dette vil kunne bli aktuelt dersom vi skulle vi få en svært hard vinter, med for eksempel en meter med snø, utdyper Holthe.

Årets vinter ligger imidlertid ikke an til å bli en lang og hard vinter for rådyrene, siden det i mange områder har vært lite snø så langt.

 

Skrantesjuke

Skrantesjuke har vært kjent i flere tiår hos hjortedyr i Nord-Amerika, men var inntil våren 2016 ikke kjent fra Europa.

Skrantesjuke fører til gradvis tap av nerveceller. Det kan ta opptil flere år før smittede dyr viser symptomer, men når de først blir syke er vekttap og endret oppførsel de mest fremtredende symptomene. I tillegg kan de syke dyrene ha ukoordinerte bevegelser, repeterende bevegelsesmønstre, hodeskjelvinger, skjæring av tenner og senket hode. Pelsen kan bli tørr og bustete, og sent i sykdomsforløpet kan dyrene sikle, drikke og urinere mye. Les mer om skrantesjuke.