Elgskinn – en ressurs…

Skinnprodukter av viltskinn har alltid vært en handelsvare, og er fortsatt å se i mange sammenhenger. Først og fremst forbinder vi skinn med produkter som sko, vesker, jakker, hansker og tøfler. Noe som er nytt og interessant for oss med interesse for viltressursen, er at man har kommet til at elgskinnet har noen egenskaper som kan gjøre det til en unik råvareressurs innen vernebekledningsproduksjon.

SINTEF i Trondheim i samarbeid med Industriskinn AS i Norge og Kokkolan Nahka OY i Finland har utviklet en variant av behandlet elgskinn som skal brukes i vernebekledning i smelteverk. SINTEF gjennomfører nå et 3-årig utviklingsprosjekt som avsluttes i 2016/2017. Prosjektet heter «Optimal vernebekledning for smelteverksarbeidere» og finansieres av Norges Forskningsråd. Først et tilbakeblikk.

Tøfler og forkle i elgskinn i 25 år

Historien bak Industriskinn AS startet på Hellandsjøen i Hemne kommune i Sør-Trøndelag. Det startet med et knippe lokale, kreative bondekvinner som ønsket å ta vare på den ressursen som ligger i hjorteskinn fra den lokale hjortejakta. I 1987 stiftet de driftige bondekvinnene Hellandsjø Skinnsøm AS. Starten var produksjon av tøfler og votter i hjorteskinn, men etter hvert ble sortimentet utvidet til flere hjorteskinnsprodukter.

På 90-tallet ble driften utvidet med å sy vernebekledning i storfeskinn for sveise- og smelteverksindustrien. Rundt årtusenskiftet var tilgangen på garveri i Norge som kunne garve tilstrekkelig hjorteskinn av god kvalitet så vanskelig, at man valgte å gå over til elgskinnsnappa garvet i Finland i alle privatmarkeds-produktene, forteller daglig leder i Industriskinn AS, Eivind Hellandsjø.

I mai 2013 var det duketfor et generasjonsskifte. Gründerne var nådd pensjonsalderen, og vel så det, og Hellandsjø Skinnsøm AS fikk nye eiere og ny ledelse, forklarer Hellandsjø.

Den samlede virksomheten i Hellandsjø Skinnsøm AS er nå delt i 2 selskaper. Børgefjell Skinn AS som viderefører skinnproduktene til privatmarkedet, og Industriskinn AS som viderefører produksjon av vernebekledningsproduktene.

 

Børgefjell Skinn går nye veier

Joma Næringspark AS står bak selskapet Børgefjell Skinn AS, som da er selskapet som skal utvikle, produsere og viderefø- rer skinnproduktene til privatmarkedet. Børgefjell Skinn AS er nå godt etablert i nye lokaler i Joma Næringspark, i sentrum av Røyrvik. Børgefjell Skinn har nøkkelpersonene på plass med den nødvendige kompetansen innen produksjon, produktutvikling, design, salgs- og markedsutvikling, sier Hellandsjø.

Røyrvik kommune har en bevist strategi på utvikling av næringer knyttet til reiseliv/turisme. Kommunen har aktive reindriftsfamilier som ser på mulighetene for å utvikle gave- og suvenirprodukter med utspring fra reinskinn. Med sin beliggenhet ved foten av Børgefjell Nasjonalpark kan Børgefjell Skinn knytte dagens elgskinnsprodukter og nye, mot merkenavnet «Børgefjell Nasjonalpark».

Dette er veldig viktig i den videre markedsutviklingen i frilufts- og suvenirsegmentet. Det å knytte de tradisjonelle elgskinnsproduktene til Hellandsjø Skinnsøm til en av skandinavisas mest profilerte og kjente nasjonalparker, er avgjørende for den videre utviklingen av konseptet rundt elgskinnsproduktene til privatmarkedet, forteller Hellandsjø.

SINTEF ser muligheter

SINTEF-prosjektet «Optimal vernebekledning for smelteverksarbeidere» har synliggjort elgskinn som en fremtidig råvareressurs innen vernebekledningsproduksjon. Tester SINTEF har fått utført ved Europas ledende på testing av ulike materialer, Swerea i Sverge, viser at elgskinn er minst like slitesterkt og beskyttende som andre skinntyper brukt i vernebekledning. Elgskinn kommer desidert best ut på vekt og komfort sammenlignet med andre skinntyper, forteller Hellandsjø.

I motsetning til skinn fra storfe, holder elgskinn seg like mykt ved vask. Andre skinntyper som brukes i vernebekledning er nærmest ikke vaskbart fordi det blir stivt og ukomfortabelt å bruke. Alternativet er rens, men dette er tidkrevende og kostbart, utdyper Hellandsjø. På bakgrunn av dette vil nå elgskinn inngå som en hovedråvare i vernebekledning til sveise- og smelteverksindustrien.

Innsamling av råskinn

Utfordringen med å bruke elgskinn som en hovedråvare i vernebekledning er kvaliteten. Elgskinn har i lang tid vært brukt i ulike privatprodukter. Når dette nå skal brukes i vernebekledning er det viktig at elgskinnet har en jevn og god kvalitet. Det betyr at det må være flådd og konservert på en kontrollert måte, forteller Hellandsjø.

Utfordringen med garvet elgskinn vi kjøper i dag, er at det ofte har konserveringsskader, det vil si råteskader, og ofte ser vi skader fra flåing, hund og transport. Det har vi nå tenkt å gjøre noe med, sier Hellandsjø.

Fra og med høsten 2016 vil Industriskinn AS sy sammen et innsamlingsopplegg for råskinn i Norge som er flådd og konservert på en kontrollert måte, slik at det får den ønskede kvaliteten. Ved at vi i Industriskinn AS syr sammen et kvalitetssikret innsamlingsopplegg for råskinn, vil vi kunne ta del i hele verdikjeden for vår vernebekledning. Med en slik rolle og opplegg, sikrer vi tilgangen på råskinn av en optimal kvalitet, og sørger for at en ressurs som vanligvis graves ned her i Norge kommer til nytte på en bærekraftig måte, forteller Hellandsjø.

Garving skjer i Finland

Historisk sett var det mange garverier i Norden som garvet viltskinn. Nå i dag er det kun et garveri igjen som har spesialisert seg på garving av viltskinn. Det ligger i Finland og heter Kokkolan Nahka OY. I over 50 år har det familiedrevede garveriet tatt imot viltskinn for garving. Kokkolan Nahka selger i dag elgskinn i over 25 land verden over.

Totalt garver Kokkolan Nahka 60.000 råskinn fra elg hvert år. Hovedsakelig elg fra Finland og Sverige, men en del kommer fra Norge også, forteller Hellandsjø. For øvrig garver Kokkolan Nahka et mindre antall reinskinn og hjorteskinn, samt at de driver med økologisk garving av elgskinn til hardere lærprodukter, som knivslirer og belter.

I 2015 startet Kokkolan Nahka et innsamlingsopplegg av råskinn fra Yak i Mongolia. Innsamlingsopplegget av skinn i fra Yak kom i stand fordi det ble forbudt å dumpe skinnene i naturen. Kokkolan Nahka testet Yak-skinnene på sine garvingslinjer, og fant ut at Yakskinn har nesten de samme kvalitetene som elgskinnet, sier Hellandsjø.

Yakskinn har nå på kort tid blitt en etterspurt råvare, spesielt blant veskeprodusentene på grunn av slitestyrken og naturlig mykhet Det viser seg nok en gang. Naturen har ofte de enkleste og de beste løsningene. Naturlige og bærekraftige råvarer gir nok en gang nye muligheter, avslutter Hellandsjø.