Hopp til innhold

Elg Hjort Villrein

Aldersbestemmelse: Kjeveanalyse og tannsnitt

Aldersbestemmelse: Kjeveanalyse og tannsnitt
Hvor gammel er denne bukken? Tannsnitt må til for å gi eksakt svar. Antall tagger i gevir og visuell undersøkelse av tannslitasje gir kun svært vage indikasjoner. (Foto: Egill J. Danielsen)

En rekke kommuner og større grunneiere krever at jegerne leverer underkjever fra skutte dyr. Dette er vanligvis del av en kontrollrutine, men i andre tilfeller inngår innsamlingen av kjever som del av en mer systematisk bestandsovervåking. Det nasjonale overvåkingsprogrammet for hjortevilt er eksempel på dette.

Tannskiftemønster

Hjort og villrein

Kjevene brukes primært til å fastslå alderen på felte individer. Hos hjort og villrein kan kalver og ettåringer enkelt aldersbestemmes ut fra sikre kjennetegn. Kalver har inntil fire kinntenner i hver kjevehalvdel og ettåringene har fem. Hos kalver og ettåringer er også jeksel nummer tre forfra tredelt.

Se illustrasjon av hjortekjever fra ulike aldersklasser (litt ned på siden)

I løpet av sin tredje levehøst (2,5-års alder) har alle dyr fullt sett med permanente tenner. I noen sjeldne tilfeller sitter melketennene fortsatt fast på toppen av de permanente tennene, men de kan enkelt vippes av med f.eks. en kniv. Som permanent tann er den tredje jekselen forfra todelt.

Tannsettet består nå av seks kinntenner og fire framtenner i hver kjevehalvdel. Med litt erfaring kan også en del 2,5-åringer aldersbestemmes nøyaktig på bakgrunn av tannskiftestatus og slitasjegrad, men som hovedregel bør nøyaktig alder til alle dyr to år og eldre fastsettes på bakgrunn av tannsnitt.

Elg

Hos elg er tannskiftemønsteret litt avvikende fra hjort og villrein. Mens kalver har fire kinntenner, har ettåringene vanligvis seks synlige kinntenner. Hos ettåringer som er felt tidlig, eller er seint utvikla, kan de tre fremste, synlige kinntennene fortsatt være melketenner.

 Her kan du studere illustrasjon av elgkjever fra ulike aldersklasser

Disse tennene er i så fall vesentlig mer slitt enn de bakre jekslene, og tann nummer tre forfra er tredelt. Hos ettåringer som er felt seinere på høsten, eller er tidligere utviklet, består alle kinntennene av permanente tenner. De tre fremste vil da være nye og hvite. Tann nummer tre forfra er i tillegg todelt.

Snitting av tenner

Tannsnitt fra hjortevilt lages primært av tannrota til en av framtennene. Før snitting legges tannrøttene i et syrebad for avmineralisering. Deretter brukes en frysemikrotom til å lage tynne (30-60 tusendedels mm) lengdesnitt av tannrota, som deretter farges i et kjemisk bad. De ferdig fargede snittene legges på et objektglass og undersøkes nærmere ved hjelp av mikroskop. Alderen på dyret fastsettes deretter ved å telle mørke soner (vintersoner) i tannsementen (tannrotas ytterste lag).

Her kan du søke på aldersfordeling for felt hjortevilt i alle landets kommuner

Som årringer i et tre kan alderen til viltet leses ut av et tannsnitt. Her er antallet elleve, hvilket betyr at elgen er 12 år gammel.

Dyrets alder ved fellingstidspunkt blir dermed antall vintersoner + 1. Årsaken til at vi legger til ett år er at dyra vanligvis bare har melketenner i løpet av sitt første leveår, mens tannsnittene lages av permanente tenner. Hos både elg og villrein forekommer det likevel en del tilfeller hvor de permanente tennene er i utvikling og frambrudd i løpet av dyrets første vinter. Det vil da dannes vinterlinjer også i tennene som er i vekst. Disse linjene vil derimot skille seg fra linjer som dannes senere i livet ved at de er mindre markerte.

Lesing av tannsnitt er den mest nøyaktige måten å aldersbestemme voksne hjortevilt på. Det er likevel en metode som tidvis innebærer en del skjønn både pga. geografisk og individuell variasjon. Elg fra Lindesnes i Vest-Agder har f.eks. generelt mindre tydelige vintersoner enn elg fra Bardu i Troms. Årsaken til dette skyldes trolig graden av sesongvariasjon. Innen områder er det i tillegg store individuelle variasjoner i forhold til hvor markert vintersonene framtrer.

Derfor er alder viktig:

Fordelingen av felte dyr mellom ulike kjønns- og aldersgrupper er hele prinsippet for rettet avskyting. Derfor er det viktig at alle jegere innehar tilstrekkelig kunnskap om typiske kjennetegn for levende dyr tilhørende ulike inndelingsklasser.

Innsamling av kjever er et virkemiddel i forvaltningen, blant annet for å aldersbestemme uttaket av vilt. (Foto: Erling Johan Solberg)

I tillegg bør det innen hvert jaktlag være minimum en person som kan foreta en sikker inndeling av felte dyr i alderskategoriene kalv, ettåring og eldre på bakgrunn av tannskiftemønster. Konklusjoner kun basert på vekt eller ytre kjennetegn kan fort vise seg å være feil.

Aldersfordelingen innen kategorien eldre dyr sier noe både om rekrutteringen til denne aldersgruppen, produktiviteten i bestanden og det generelle jakttrykket på eldre dyr. Innen forskning er informasjon om dyras eksakte alder ofte en viktig forklaringsfaktor, men også innen den lokale forvaltningen er dette relevant kunnskap. Slik informasjon er spesielt relevant dersom en planlegger vesentlige endringer i bestandsstørrelsen eller i avskytingsmønsteret (fordeling av felte dyr mellom ulike kjønns- og aldersgrupper).

Kunnskap om aldersfordelingen før og etter gjennomførte tiltak er nyttig for å evaluere effekten av gjennomførte forvaltningsgrep. Det er også nyttig informasjon for fastsettelsen av den videre kursen for bestandsforvaltningen.
Det finnes i dag en rekke aktører som gjennomfører aldersbestemmelse av hjortevilt på bakgrunn av tannsnitt. Tjenesten koster noen kroner, men er i mange tilfeller vel anvendte penger for å styrke hjorteviltforvaltningens lokale kunnskapsgrunnlag.