Hopp til innhold

Vilthelse og sykdom

Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet er Norges laboratorium for vilthelse og viltsykdommer. Veterinærinstituttet utfører obduksjoner og laboratorieundersøkelser av ville dyr og vilt i oppdrett.

Håndtere skadet eller sykt vilt utenfor ordinær jakttid

Av dyreetiske hensyn kan det oppstå behov for å avlive vilt som er skadet utenom ordinær jakttid og kommunen har ansvar for ettersøk etter sykt eller skadet storvilt. Kommunen skal varsles hvis man kommer over et sykt eller skadet hjortevilt med store lidelser.

Prionsykdom – Chronic Wasting Disease (CWD)

I mars 2016 ble CWD eller prionsykdom påvist på ei villreinsimle i Nordfjella. Dette er det første dokumenterte tilfellet av sykdommen hos hjortedyr i Europa. Siden er sykdommen også dokumentert på elg.

Viltforvaltningen skal kontakte lokalt Mattilsyn hvis de får melding om hjortevilt med klare symptomer på sykdommen. Symptomer er avmagring og unormal oppførsel som sikling, ukoordinerte bevegelser. Sent i sykdomsforløpet kan dyret også sikle, drikke og urinere mye.

Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt (HOP)

Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt (HOP) følger helsetilstanden i norske bestander av hjortevilt og moskus. Kunnskapen skal bidra til optimal bestandsforvaltning, god sjukdomsberedskap og dokumentasjon av helsestatus

Gjennom helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt (HOP) skaffes systematiske og oppdaterte data om helsetilstanden i norske hjorteviltbestander. Foto John Linnell/NINA

Gjennom helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt (HOP) skaffes systematiske og oppdaterte data om helsetilstanden i norske hjorteviltbestander. Foto John Linnell/NINA.

 

Kartlegger sykdom hos hjortevilt

Hovedformålet med HOP er å overvåke og kartlegge ulike sykdommer hos elg, hjort, rådyr, villrein og moskus. HOP skal oppklare årsaker til sykdom hos enkeltindivider og fange opp økt forekomst av sykdommer, eller dødelighet i lokale bestander.

HOP er bygd opp rundt fire landsdekkende hovedaktiviteter: 

  • Sjukdomsdiagnostikk på innsendt materiale
  • Web-basert overvåking av helsestatus i populasjonene via Hjorteviltregisteret
  • Systematiske innsamlinger og undersøkelser av blodprøver og vevsmateriale
  • Forskning

Flått og flue

På flattogflue.no kan du registrere funn av flått og hjortelusflue på hjortedyr. Systemet baserer seg på at jegere på frivillig basis registrer hvor de har skutt hjort, elg eller rådyr, og om disse dyrene har flått og/eller hjortelusflue på seg.

Flått og flue er et samarbeidsprosjekt mellom <a href=»http://www.vetinst.no/»>Veterinærinstituttet</a> og <a href=»http://www.fhi.no/»>Folkehelseinstituttet</a>

Viltsykdommer hos hjortevilt

Blåtunge

Blåtunge er en virussykdom som fortrinnsvis rammer sau og storfe. Også hjortedyr kan smittes med blåtungeviruset, men det er ikkje registrert alvorlig sykdom hos hjortedyr i Europa. Det er uklart om hjortedyr kan være en smittekilde for husdyr.

 

Elgvorter

Elgvorter er en ganske vanlig virussykdom hos elg, spesielt hos unge dyr. Sykdommen er ikke farlig, men kan føre til avmagring i alvorlige tilfeller. Dyr som er sterkt angrepet er ofte full av vortelignende byller. Slikt kjøtt skal ikke spises. Meld ifra hvis du kommer over slike dyr. Sykdommen kan ikke overføres til mennesker eller andre dyr.

 

Ondartet katarrfeber

Ondartet katarrfeber er en alvorlig virussykdom, og hjortedyr som blir rammet dør vanligvis av infeksjonen. Katarrfeber skyldes herpesvirus som finnes hos sau og geit som selv ikke blir syke, men er smittebærere. Det finnes ingen behandling mot sykdommen, men utbrudd forebygges ved at hjortedyr hindres i å komme i kontakt med småfe.

Fotråte hos villrein

Fotråte hos rein skyldes infeksjon med bakterien Fusobacterium necrophorum.