Viltforvaltning i Danmark

Hensikten med denne artikkelen er å gi en oversikt over hvordan jakt- og viltforvaltningen med vekt på hjortevilt er organisert og gjennomføres i Danmark. Selv om målet er en langsiktig bærekraftig forvaltning som hos oss, så er veiene og virkemidlene på flere områder ganske forskjellige.

Tre ganger så mange rådyr

Det går ikke å starte en artikkel om dansk viltforvaltning uten å nevne det klassiske arbeidet til viltforsker Johs. Andersen på Vildtbiologisk Station på Kalø tidlige på 1950-tallet.

Kort fortalt: På en eiendom på Jylland på ca. 10 000 daa (halvparten skog og halvparten dyrket mark), med mange kilometers avstand til nærmeste område med tilhold av rådyr, ønsket man å skyte vekk hele bestanden for å sette ut nye dyr fra et annet område med bedre geviranlegg. Først gjorde man et skjønn over hvor stor den stedegne bestanden kunne være. Ansatte i skogbruket, jordbruket og jaktforvaltningen ble bedt om å komme med sine anslag og vurderinger.

Tallene spriket fra 50 til 70 rådyr.  Etter at man ved intensiv jakt i løpet av høsten hadde skutt 213 rådyr var det fortsatt spor etter et par dyr tilbake! Dette har gitt opphavet til uttrykket om at det er tre ganger så mange stykker vilt i et område som det man tror.  Avskytningen på Kalø var også oppstarten på noe av det fremste innen viltforskning på 1960- og 70-tallet og dr. Helmuth Strandgaard var den første ikke-amerikaner som ble tildelt Wildlife Societies høyeste utmerkelse for fremragende forskning.

«Danmark er et yndigt land»

Bare ca. 43 000 km2 stort, men riktig frodig sammenlignet med vårt hjemlige «furet værbitt grå».  Bare 12 % er dekket med økonomisk drevet skog, 65 % er dyrket mark, noe er økonomisk uproduktiv mark og resten har etter hvert gått med til veier, byer og annen infrastruktur. Frodig ja, men det er likevel stor forskjell på de rike løvskogsområdene på øyene i sør og øst og den magre sandjorden i Vest- og Nord-Jylland.  Når viltrikdommen er så stor så er en medvirkende årsak eiendomsstrukturen med en del gods og store eiendommer hvor jakttrykket er lite relativt sett, og en noe begrenset «allemannsrett» som gjør at viltet kan være uforstyrret i det minste skogholt eller leplanting. I private skoger er det bare lov å ferdes på vei og sti som er åpnet for dette formålet, og da bare fra klokken 06 og frem til solnedgang. Allmennheten har aldri lov å slippe hund løs uten i egne hundeparker. I statsskoger og langs strandsonen (jfr. stridigheter omkring ferdsel i egen strandsone) har alle rett til å ferdes.

Det var verre før: I enevoldstiden var det et krav at vanlige folk, bønder, prester og andre måtte hugge det ene benet av sine gårdshunder slik at de ikke skulle komme til å jage kongens vilt!

Jagtloven av 1994

På samme måte som vi fikk vår viltlov av 1981 ( nå gjerne benevnt som lov om jakt og fangst av vilt ) har danskene en egen jaktlov. Begge lovene ble litt «vingestekket» da vi fikk naturmangfoldloven og danskene fikk sin naturbeskyttelseslov. I tillegg har danskene som EU-medlem implementert Habitatdirektivet og Fugleverndirektivet, Bern-konvensjonen, Cites-konvensjonen og andre internasjonale forpliktelser i flere forskjellige andre nasjonale lover og «bekentgørelser».  Dansk forvaltning har litt mindre tradisjon for å bruke forskrifter i den utstrekning vi gjør her til lands (husk at når Folketinget hvert år vedtar kommende års statsbudsjett så gjøres vedtaket i form av en «finanslov»).

Forvaltningsnivåene er også enklere etter at man for noen år siden kuttet ut amtene (fylkene), og således sitter tilbake med 98 kommuner, og en regjering og departementer på sentralt nivå.  Viltforvaltningen som sorterer under Miljøministeriet har riktignok to «Naturstyrelser» (ikke ulikt våre direktorater) til å ta seg av de utøvende oppgavene, den ene delen de mer regulerende og bestemmende, mens den andre mer har ansvaret for skjøtsel og drift av verneområder og offentlige skogarealer. Det er ingen lokal offentlig viltforvaltning, eller beslutningsmyndighet i viltspørsmål tillagt kommunene.

Danskene har et partssammensatt «Vildtforvaltningsråd» som rapporterer direkte til miljøministeren. Her sitter representanter for landbruks- og grunneierorganisasjonene, frilufts- og verneorganisasjonene og Danmarks Jægerforbund. I Danmark teller naturfredningsforeningen, tilsvarende vårt naturvernforbund mer enn 127 000 medlemmer, mens jegerforbundet teller omkring 90 000 medlemmer. Vildtforvaltningsrådet kommer med forslag til jakttider, regler for oppdrett og utsetting av fasaner, rapphøns og ender, regulering av skadevoldende vilt osv.

Ingen minsteareal eller tildelt fellingstillatelse

Med jaktloven i 1994 fikk man for første gang starten på et arealkrav for å gå på jakt.  I dag må du enten alene, eller sammen med naboen disponere 10 daa. for å kunne jakte på eiendommen, men da kan du til gjengjeld jakte både storvilt og småvilt.  For å leie jakt på et areal man selv ikke eier eller har bruksretten til kreves det 50 daa terreng.  Med små arealer har man måttet ta inn en passus i lovverket om at jakt ikke må utøves slik at det medfører «haglnedfall på annen manns bolig, have eller gårdsplass»!

Jaktkortsalg slik vi kjenner det er forbudt i Danmark, som i de fleste andre land på kontinentet. Det ansees som en uansvarlig utnyttelsesform hvor den enkelte jeger lett kan komme til å handle ut fra motivet om bare å høste i øyeblikket. Skal man leie jakt er det for minimum ett år av gangen. Det er riktignok full anledning til å kjøpe fellingsrett på en rådyrbukk eller å leie seg inn på en weekends fasanjakt i et jaktselskap, og det har også et betydelig omfang. Uten andre begrensninger på avskytningen av hjortevilt må det hele reguleres gjennom jakttidens lengde, men først og fremst ved et forbud mot å jakte før soloppgang og etter solnedgang. Det siste for å legge en begrensing på muligheten for små eiendommer som grenser inn til en skog hos naboen, til å sitte og vente i jordekanten til hjorten eller rådyret kommer ut på morgen- eller kveldsbeite. Med et nattjaktforbud så man det også som en mulighet til å hindre krypskyting. Alle jegere sitter derfor med en kalender for solens oppgang og nedgang, som fiskere hos oss har sine tidevannstabeller.

Unntaket fra kveldsjaktforbudet er jakt på våtmarksfugler, ender og gjess. Her kan man jakte en og en halv time før soloppgang og tilsvarende etter solnedgang.  Noe som fremheves som et godt tiltak for å redusere skadeskyting av ender og gjess, i det det er vel dokumentert at ved dårlig lys skyter jegerne på kortere hold, og det skadeskytes vesentlig mindre.

Bruk av jakttårn har begrenset omfang, og må ikke settes opp nærmere enn 130 m. fra naboeiendom.  Det må være høyst 5 m. høyt, ha rekkverk, men ikke tak, og må bare settes opp i tilknytning til en skog på minst 5 daa.

Jegerprøve og jegeravgift

Danskene var før ute enn oss med å innføre en obligatorisk prøve for alle førstegangsjegere.  Opplæringen og prøven minner mye om den norske, men det er krav om treff ved haglskytingen, og kandidatene skal gjennom en praktisk prøve vise at de kan håndtere våpen på en sikker måte. Etter å ha kjøpt jaktrifle skal man gjennom en skyteprøve (fem treff av seks skudd innenfor 20 cm. på en standard blink ). Dette er en engangsprøve, men våpenkort må fornyes hvert tiende år. Våpentillatelsen koster kr. 840 i avgift for det første riflede våpen, og deretter halv pris for de neste.

Jegeravgiftskortet, eller «Jagttegn» som det heter på dansk, koster for tiden danske kroner 530 per år. Da er det inkludert kr 30 i obligatorisk forsikring. Vi har en hjemmel i vår norske viltlov for også å pålegge en obligatorisk forsikring for jegere, men i motsetning til omtrent alle andre land er den ikke tatt i bruk. Antallet jegere har de siste årene vært svakt stigende til ca 170 000. Det er færre kvinnelige jegere (6,2 %) enn i Norge, og mange begynner først å jakte i godt voksen alder. Mens det før var vanlig at unggutter begynte sin jaktlige løpebane med rotter, trost og måker, er det i dag mange som debuterer i godt voksen alder og ikke som selvstendig jeger. De debuterer gjerne som gjest på en større fasanjakt eller bukkejakt 16. mai.

Danmark var av de første land til å innføre krav om obligatorisk innsending av fellingsoppgave for alt vilt. De har derfor lange tidsserier for alt jaktbart vilt, knyttet til jeger og distrikt, men ikke til vald (eksisterer ikke) eller kommune.

«Den frie vildtbane»

For 20 – 30 år siden ble det etablert ganske mange hjortefarmer for oppdrett med sikte på kjøttproduksjon. Som i Norge er det ikke tillatt med jakt i slike hjorteoppdrett.

Fra gammelt av har man en del steder hatt tradisjon for det som i lov-sammenheng benevnes «dyrehaver» og der jakt er tillatt. Derfor har man også endt opp med å benevne det motsatte av dyrehaver, nemlig «den frie vildtbane». Altså jakt på ikke innhegnet område, eller resten av landet.  En forsiktig gjetning går på at av de dyr som oppgis i fellingsstatistikken er 5 % av hjortene, 25 % av dåhjorten og mesteparten av muflon og villsvin skutt i innhegnede områder.

Den største dyrehaven, Jægersborg dyrehave, ligger ved Klampenborg nord for København.  Den ble anlagt av danskekongene på 16 – og 1700-tallet for at de med sine gjester kunne utøve «par force jakt» for datidens dekadanse. Dyrehaven er i dag på 10 000 daa. og er i sin helhet gjerdet inn med et flettverksgjerde av einerstaver. Dette er levert, og blir vedlikeholdt, med einer fra Naustdal i Norge.  På tross av at det årlig er mer enn en million turgåere i Dyrehaven, gjennomføres det en avskytning på mellom 2 – og 300 hjort og dåhjort mens parken er åpen for publikum.

Omsetning av viltkjøtt

Det er omtrent samme ordning for feltkontroll av viltkjøtt som hos oss, men kravet gjelder også for småvilt. Mengdebegrensningen er satt til 15 stykker hjortevilt og 500 stykker småvilt som kan omsettes til detaljist eller direkte til sluttforbruker. Det er imidlertid bare to godkjente viltbehandlingsanlegg i landet som handler inn og kontrollerer etter EUs krav med ovalt stempel. Dette er firmaene Klosterheden og Bjarne Frost.

Schweisshunder

På dansk og tysk benevnes blod fra vilt «blod» så lenge det er inne i kroppen. Når det er utenfor heter det «schweiss» og er det samme som blodspor på norsk. Danskene har organisert ettersøksarbeidet på en helt annen måte enn hos oss.  Og det på en måte som er meget effektiv, profesjonell og rasjonell ut fra danske forhold. Husk at avstandene er korte og det er bilveier overalt.

Et frivillig korps på mellom 170 og 200 hundeførere stiller opp på både jakt- og trafikkettersøk. Dine forpliktelser som jeger er etter loven som følger: dersom du ikke finner et påskutt hjortevilt, som det er grunn til å anta at er truffet, innen 6 dagtimer, er du pliktig å tilkalle/ringe etter en godkjent shweisshundfører. Liste med telefonnummer følger med utsendelsen av jegeravgiftskortet.

Forskjell på sporhund og ettersøkshund

For å bli opptatt i schweisshundregisteret er det en vesentlig mer krevende sporprøve enn den norske. Sporet legges også med klauvsko, ikke med blod. Det er et absolutt krav at hunden skal kunne stille eller holde det skadde viltet nede. Den siste delen av prøvesporet slippes hunden derfor i fritt søk. Det er slett ikke slik at det er krav om en «attakkhund» som selv skal bite i hjel viltet, slik enkelte her i landet har lett for å fremstille det. Kravet er at hunden skal være så sterk at den skal kunne holde fast rådyret eller hjorten til hundefører kommer frem, om ikke viltet lar seg stille i stålos.  Gode sporhunder som dachshunder og små terriere er derfor i praksis utelukket som godkjente ettersøkshunder, da de ikke bidrar til å løse oppgaven med skadde rådyr og hjorter som hele tiden går unna.

For påkjørt vilt har man som bilfører ikke noen juridisk plikt til å varsle om uhellet. Siden man ikke har noe ansvarlig kommunalt viltorgan går varslet fra politiet enten til Falck eller Dyrenes Vagtcentral. Falck har driftsansvaret for nesten alle veistrekninger og plukker opp vilt som er trafikkdrept. Dyrenes Vagtcentral, drevet av dyrebeskyttelsen, kontaktes dersom det påkjørte viltet har forlatt veien og må ettersøkes med hund. En schweisshundfører blir da kontaktet og gjennomfører ettersøket.

Som i Norge er alt levende vilt besittelsesløst («res nullius»), mens et dødt vilt i Danmark er grunneierens. Det samme gjelder også om det har omkommet eller er avlivet utenom ordinær jakt. Det samme gjelder fallgevirer som er grunneiers som en del av jaktretten. For schweisshundføren som har lykkes å avlive en trafikkpåkjørt hjort, kanskje etter et langt ettersøk, kan det da fort være en utfordring å finne ut hvem som er grunneier og som skal ha dyret etterpå.

Det danske systemet bygger helt og holdent på idealisme og frivillighet. Hundeførerne har krav på kjøregodtgjørelse enten det er jakt- eller trafikkettersøk, en ingen betaling. De får noe utstyr som klær, vester, lys og sambandsutstyr fra det offentlige, men påtar seg så å rykke ut så langt de har anledning. Det er en stor del av hundeførerne som har mer enn 50 utrykninger i året, og noen helt opp til 180! Totalt listefører de snaut 200 hundeførerne 13 000 jaktettersøk og 7 000 trafikkettersøk i året. Husk da at de ikke regner med en kort sporing for å finne et vilt som for lengst er dødt. Det er de lange ettersøkene og ettersøk hvor det skadde viltet fortsatt er i live som listeføres. Det må man kalle et profesjonelt korps med praktisk erfaring. Som de av oss som har drevet med ettersøk en del her på berget vet, så er hundearbeid ferskvare. Skal man bli dyktig må man praktisere og vedlikeholde!

Det er i Danmark ingen forfølgningsrett over på grunn der en annen har jaktretten. Jeg kjenner ingen andre land som har den særlige ordningen vi har her til lands, og som har hengt igjen i mange revisjoner av vår jaktlovgivning.  Godkjente schweisshundførerne er derfor gjennom egen forskrift bemyndiget til under oppdrag å krysse de jaktgrenser som måtte være nødvendig.

Rådyr

Rådyret er ofte benevnt «den lille manns storvilt». Dette fordi du selv ut fra et lite terreng i ikke ubetydelig grad selv kan påvirke den viltbestand du kommer til å ha fremover.

Også i Danmark, som i store deler av Europa, var rådyret svært fåtallig og bare utbredt i enkelte distrikter på slutten av 1800-tallet. Først i mellomkrigstiden kom rådyret tilbake i Vest-Jylland. Nå er det rådyr over hele landet, og avskytningen har økt fra 20 000 felte dyr rundt 1940 til 130 000 dyr årlig.  De siste årene har avskytningen falt med 20-30 %, se nedenfor.

Økningen i rådyravskytning var sterkest mellom 1970 og 1990. Den kraftige økningen i denne perioden må tilskrives fraværet av rev under reveskabben (reven forsvant helt på Bornholm), omleggingen i landbruket til mer høstsæd samt noen kraftige orkaner hvor gammelskog blåste ned og ny skog skulle etableres. I et tilbakeblikk blir imidlertid endrede holdninger hos jegeren det viktigste bidraget. Før var det mange som «ikke tålte å se et rådyr på terrenget før de hadde det på tallerkenen med brun saus og poteter», for å sitere en kjent dansk viltforsker.

I dag jakter «de fleste dansker mer for (trofe)veggen enn for gryten!» for å sitere en annen.  Det har også sine forvaltningsmessige konsekvenser.

Som de fleste andre land på kontinentet har også danskene vårjakt på rådyrbukk. Det opprinnelige motivet var å skyte vekk de små og svake bukkene før brunsten for derved å oppnå en avlsmessig fremgang, ikke minst hva gjaldt gevirutvikling. Både i teori og praksis en umulig oppgave, og de fleste jegerne har for lengst glemt hvorfor.

Hva gjør man uten forpliktende grunneiersamarbeid, med små enkelteiendommer, og der alle jegere har et ønske om å skyte vårbukk?  Ja, 16. mai er mer hellig for danske bukkejegere enn 10. september er for norske rypejegere.  Mange steder har man enes om ikke å skyte spissbukk (ettåringer).  På den måte lever det over en del bukker, og noen av disse når også å bli både tre og fire år innen de blir skutt. Hadde man ikke hatt den frivillige begrensningen hadde man lett kommet til å skyte vekk nesten alle bukkene i bestanden allerede som ettåringer.  Selvfølgelig i teorien en helt feil avskytningsprofil, da det nettopp var ungbukker du skulle skyte, og så spare de eldre. Men når man ikke vet hvor mange dyr man har i bestanden er den valgte løsningen den som lettest lar seg praktisere.

Bukkejakten er populær.  Mer enn halvdelen av avskytningen skjer i sommerjakten. Det skytes også noen bukker om høsten, gjerne i selskapsjakter og ofte med haglgevær. Men nåde den jeger som skyter en «kastebukk», dvs. en bukk som har mistet oppsatsen. De aller fleste andre land på kontinentet slutter jakttiden på rådyrbukk en gang i september eller oktober. Det er bare i de nordiske landene at det er tillatt å skyte rådyrbukk til årsskiftet (i Danmark til 31. januar).

Jegernes holdning har imidlertid resultert i en annen utfordring: et skjevt kjønnsforhold og alt for få skutte råer. Hos oss «bufrer» harde vintre slik at ikke-skutte råer omkommer i den første harde vinter, og kjønnsforholdet og tilvekstpotensialet forblir innen fornuftige rammer. I Danmark er resultatet stedvis en alt for tett bestand. I noen år har «den fynske syke» herjet. Det ser ut til å være en generelt dårlig helsetilstand med alvorlig og langvarig diare. Hva som er årsak og hva som er virkning er uklart, men muligens er et par forskjellige varianter av virusinfeksjon involvert, og rammer dyr som går tett og mye på dyrket mark med høyt smittepress. Det danske veterinærinstituttet har ikke lykkes å isolere smittestoffene. I mellomtiden er rådyrbestanden halvert på Fyn.

Hjort

Etter at eneveldet opphørte og kongen ikke lenger hadde sin eksklusive jaktrett ga han i sin tid påbud om å utrydde hjorten da den forårsaket store skader i landbruket.  På Sjælland ble den utryddet i 1854, men gjenutsatt i 1971.  På Djursland og andre deler av Øst-Jylland overlevde den, og spredte seg vestover til klitplantasjene i Vest-Jylland i mellomkrigstiden. I dag er hjorten utbredt over store delen av Jylland og Sjælland, men ikke på de andre øyene. Avskytningen i Danmark lå på 500 – 1 000 hjort til på 1970-tallet, og 3 500 tyve år senere. I dag er avskytningen oppe i 9 600 skutte hjort per år.

Ikke minst på hedestrekningene i Jylland og i åpne jordbrukslandskap opptrer hjorten ofte i store «rudler», noen ganger på flere hundre dyr i et følge. Dette gir utfordringer både for å håndtere beiteskader, gjennomføring av effektive drivjakter (bevegelsesjakter) og ettersøk om et dyr i flokken er skadd og alle tramper samme sted.

Bekymringen for skogskader var større for femti år siden, og er lite fremme i debatten om hjorteforvaltning i dag. Derimot har beiteskadene på innmark økt. Noe forsøkes avverget med anleggelse av viltåkre og foring inne i statsskogene, langt fra nærmeste private bondemark.

For å oppnå en mer målrettet hjorteforvaltning med regional og lokal forankring er det opprettet enkelte regionale «hjorteviltlaug» med partsrepresentasjon. Landbruk, jakt og naturvern er representert. Vedtak i laugene innenfor rammen av nasjonale mål vil bli gitt status av bindene forskrift.

For tiden pågår en heftig diskusjon om innføring av en begrensning på avskytning av hjort større enn spisshjort. Det vil fortsatt være fri avskytning av kalver, hind og spisshjort innenfor jakttiden, men maksimalt en eldre hjort per påbegynt 1 000 daa jaktterreng.  Alle skal altså fortsatt kunne skyte en, men de færreste to. Samtidig vil jakttiden for voksen hjort kuttes ned til seks uker, med en lokal tilpasning. Danmarks Jægerforbund har programforpliktet seg til å gå mot en slik «kvote- og arealbegrensning» for voksen kronhjort, men fikk da høre fra miljøvernministeren at «det er greit at syklistorganisasjoner har sterke meninger om regler for sykling, men det er ikke de som skriver trafikkreglene.»

Målkravet fra ikke minst natur- og miljøorganisasjonene og myndighetene, er at andelen hjort eldre enn åtte år skal økes i bestandene, i den forventning at flere da vil få anledning til å oppleve hjortebrunsten og å få se store hjorter.  Ja, for stor kan hjorten bli i Danmark.

For den trofêinteresserte er det verdt å merke seg at kravet er 210 CIC poeng for gull på hjortegevir i Danmark (som i Sverige og i Sentral-Europa). Altså større enn noe norsk hjortegevir som hittil er målt.

Dåhjort

Dåhjorten ble gjeninnført til Danmark på 1200-tallet. Som i mange andre land var det vanlig at de kongelige ga hverandre gaver i form av vilt som ble holdt i parker. Det lille vi har av dåhjort i Norge, enten i hjorteoppdrett eller på Hankø og Fritzøe kan spores tilbake til gaver fra Danmark, gitt ved forskjellige anledninger.

I dag har dåhjorten spredt seg til frie bestander mange steder i Danmark, og det skjer stadig ny-etableringer.  Avskytningen var på ca. 1 500 dyr på 1980 – tallet, og er nå på snart 8 000.

Sika

Det er den lille japanske underarten av sikahjort som ble innført til Danmark i 1900. Noe finnes i innhegnede områder, men de fleste finnes på «den fire vildtbane» bl.a. i det sentrale Jylland. I motsetning til i Skottland er det ikke dokumentert at sikahjorten i Danmark hybridiserer med hjort. Til det er den danske kronhjorten alt for stor.

Økningen i avskytning er moderat sammenlignet med de andre hjorteviltartene. Det felles nå omlag 600 per år.

Muflon

Til mitt kjennskap finnes den i dag bare under hegn og på noen mindre øyer.

Villsvin

Det har alltid vært noen villvin i hegn i Danmark. Sist på 1980-tallet fikk man en viss innvandring over grensen fra Tyskland nede i Sønder-Jylland. Fordi det på det daværende tidspunkt var en reell fare for spredning av europeisk-svinepest, hvor det var utbrudd på tysk side, ble det besluttet at man skulle hindre etablering av frie villsvinbestander i grensetraktene.

Senere har man fått naturlig innvandring av både mårhund (avskytning siste år over 300 individer), vaskebjørn (50 skutt per år), og ulv over grensen fra Tyskland til Jylland, men ikke nye svin.

Elg

Fra tid til annen har det svømt en og annen elg over Øresund til Sjælland, men de har alltid blitt kjørt i hjel i trafikken etter kort tid.

Nå i 2016 har man startet et prosjekt med gjeninnføring av elg, etter at den som fast viltart forsvant for ca. 6 200 år siden! Denne utsettingen av elg i Danmark er hva Bernkonvensjonens kap. 11 forstår med å «introdusere», og hvilke krav som skal stilles ved innføring av nye viltarter. Det er ikke hva Bern-konvensjonen forstår i den pågående diskusjonen om tilbakekomsten av ulv i Norge etter at den har vært mer eller mindre borte noen tiår.

Fem elger er satt ut i reservatet «Lille Vildmose» rett sør for Ålborg og Limfjorden, for at de sammen med hjort skal holde tre- og buskvegetasjonen borte fra et hede- og myrområde slik at landskapet forblir åpent med bare feltvegetasjon. Undertegnede har i skriftlige kommentarer frarådet gjennomføringen av dette prosjektet. Det er ikke uten grunn at elgen ikke er utbredt lenger sør i Europa, eller for den saks skyld i Nord-Amerika. Og den årsaken er først og fremst varmestress og parasittbelastninger som følger. Det skal også et kraftig beitepress til for å holde tilbake ethvert oppslag av tre- og buskvegetasjon.

Visent

Det som enkelte fagbiologer benevner «Rewilding» er tydelig populært. Med det menes å gjenskape den faunaen som var her i tidligere tidsperioder. Ikke minst er det et ønske å få tilbake store gressbeitere som kan drive landskapsskjøtsel. I den anledning er det nå satt ut en flokk visenter i Almenningsskoven på Bornholm. Det synes uavklart om meningen er å la de etablere seg over hele øya eller bare på deler av Bornholm.

Muntjac

Som vi fortalte om i HJORTEVILTET 2015 ble muntjac satt ut i England ved det forrige århundreskiftet.  Den er nå snart den mest tallrike hjorteviltarten på De Britiske Øyer. EU har erklært mutjac som like uønsket som tromsøpalme og mårhund, med krav om at den aktivt skal utryddes. Nå har den ukket opp i Danmark (noen har satt den ut i all stillhet). Tre individer er nylig skutt, og det skal fortsatt være spor i det aktuelle distriktet.

Nyttige nettadresser

Jaktstatistikk

Schweisshund

Danmarks Jægerforbund

Viltforskning

Jakttider

Rådyrbukk 16. mai – 15. juli  og 1. oktober – 31. desember

Rå og lam 1. oktober – 31. desember

Andre arter, hanndyr 1. september – 31. januar

Hunndyr og årskalver 1. oktober – 31. januar

Vær oppmerksom på at det spesielt for hjort og dåhjort er en rekke forskellige lokale jakttider i forskellige deler av landet.

For villsvin er det dessuten en generell skadefellingsadgang.

Skal man felle vilt i en skadesammenheng er man for alle andre viltarter avhengig av spesiell skadefellingstillatelse fra Naturstyrelsen i København i hvert enkelt tilfelle. Det ytes ikke økonomisk skadeserstatning for hjorteviltskader.