Hopp til innhold

Spørsmål og svar om skrantesjuke (CWD)

Finne du ikke svar på det du lurer på? Send oss en e-post til post@hjortevilt.no

Kilder: Miljødirektoratet, Mattilsynet, Veterinærinstituttet, Norsk institutt for naturforskning (NINA)

 

Sykdom og smitte

Hva er skrantesjuke?

Skrantesjuke (CWD) er en smittsom sykdom som kan ramme hjortedyr som elg, hjort, rådyr og rein. Sykdommen har tidligere bare forekommet i USA, Canada og Sør-Korea. Symptomer er blant annet avmagring og unormal oppførsel. Sykdommen er alltid dødelig for dyrene.

CWD hører til en gruppe smittsomme sykdommer kjent som overførbare spongiforme encefalopatier (Transmissible Spongiform Encephalopathies – TSE). Det finnes ulike typer av TSE-sykdom som rammer ulike dyrearter, blant annet skrapesjuke (scrapie) hos sau og geit, BSE (kugalskap) hos storfe og CWD hos hjortedyr.

Hjernen til hjortedyr som er rammet av CWD degenerer og hjernevevet får et karakteristisk svampaktig (spongy) utseende når en ser på det i mikroskopet. Sykdommen gir avmagring, unormal oppførsel, ukoordinerte bevegelser, tap av kroppsfunksjoner og død.

Hva er årsaken til CWD?

Smittestoffet er et protein som kalles prionprotein. Generelt kan proteiner ha ulik form (struktur) på grunn av ulik folding av aminosyrekjedene som de er bygd opp av. Prionprotein med normal form finnes normalt i hjernen hos alle dyr. Smittestoffet ved prionsykdommer er prionprotein med en syk (unormal) form. Når et dyr blir smittet med den syke formen, påvirker dette normale prionprotein hos det smittede dyret til å endre form til den syke formen. Den syke formen av prionproteinet lar seg ikke bryte ned av kropps enzymer, og hoper seg opp (akkumulerer) i hjernen og dette er trolig med på å ødelegge hjernevevet. Den syke formen av CWD prionprotein kan smitte videre til andre dyr ved at det blir skilt ut i spytt, urin og avføring.

Hvilke dyrearter er rammet av CWD?

I Nord-Amerika er det fire arter innen hjortefamilien som er naturlig mottakelig for CWD: nordamerikansk kronhjort, såkalt «elk», (Cervus elaphus nelsoni), mulhjort (Odocoileus hemionus), hvithalehjort (Odocoileus virginianus) og nordamerikansk elg (Alces alces shirasi). CWD ble i 2016 påvist på villrein (Rangifer tarandus tarandus) og elg (Alces alces) i Norge.

Påvisingen av CWD på en villrein i Nordfjella er den første påvisingen av naturlig sjukdom på rein i verden. De tre norske tilfellene på henholdsvis villrein og elg, er de første påvisingene av denne sykdommen hos hjortedyr i Europa.

Hvordan smitter skrantesjuke?

Skrantesjuke kan smitte gjennom direkte kontakt mellom syke og friske hjortedyr, eller indirekte ved at dyr kommer i kontakt med smittestoffet i miljøet. Smittestoffet er blant annet påvist i spytt, urin og avføring fra dyr som er smitta.

Hvor mange dyr er smittet i Norge?

Informasjon om status for skrantesjuke finnes på Veterinærinstituttets nettsider.

Kan husdyr få CWD?

Det er ingen rapporterte tilfeller av naturlig overføring av CWD fra smitta/syke hjortedyr til husdyr. Storfe, sau og andre husdyr ser dermed ut til å være resistente mot naturlig smitteoverføring fra hjortedyr med CWD (høy artsbarriere).

Kan kjæledyr eller rovdyr få CWD?

Det er ingen rapporterte tilfelle av naturlig overføring av CWD fra smitta/syke hjortedyr til hund og katt, eller ville rovdyr.

Kan CWD smitte til mennesker?

Sykdommen har eksistert lenge i USA og har aldri blitt påvist hos mennesker. De vitenskapelige vurderingene som har blitt gjort sier at det er svært liten risiko for at mennesker skal bli smittet. Allikevel så har vi en føre-var holdning, kjøtt fra syke dyr skal ikke spises.

Det er viktig å poengtere at CWD er en annen sjukdom enn BSE (kugalskap) som kan smitte til menneske. Mattryggheten i Norge blir ivaretatt av Mattilsynet, og det regelverket de håndhever. Mer informasjon om emnet finnes på deres nettsider.

Hvordan spres skrantesjuke?

En vet ikke helt eksakt hvordan CWD blir overført. Smittestoffet kan trolig overføres både gjennom direkte kontakt mellom syke og friske dyr, og via avføring, urin og spytt fra syke dyr. Overføring fra mordyr til foster kan skje, men blir regnet som mindre viktig.

Inkubasjonstiden (tiden mellom kontakt med smittestoffet til dyret viser sykdomstegn) ved CWD er svært lang. Den korteste inkubasjonstiden fra infeksjon til klinisk sykdom er om lag 16 måneder. Maksimal inkubasjonstid er ukjent. En vet ikke når dyret begynner å skille ut smittestoffet.

Smittestoffet overlever svært lenge i miljøet (beitet) og dette gjør det vanskelig å utrydde sjukdommen.

Flytting av levende hjortedyr er en av de største risikofaktorene for spredning av sykdommen til nye områder. Naturlig vandring av viltlevende hjortedyr bidrar til spredning av sykdommen i Nord-Amerika.

Hvilke sykdomstegn gir CWD?

CWD opptrer vanligvis hos voksne dyr, men kan også forekomme hos åringer. Sykdommen er snikende og alltid dødelig.

Det tydeligste og vanligste sykdomstegnet er gradvis vekttap. Hjortedyr med CWD fortsetter å spise, men mengden mat de spiser minker, noe som fører til gradvis tap av kondisjon. Økt drikking og urinering er vanlig i sluttfasen av sykdommen.

Unormal oppførsel opptrer også i de fleste tilfeller, inkludert ukoordinerte bevegelser, mindre kontakt/interaksjoner med andre dyr, dyret blir sløvt, kan stå med senket hode og ha stereotypi i form av gjentatte repetisjoner av et spesielt bevegelsesmønster. Økt spyttsekresjon, sikling og skjæring av tenner er også observert.

Hvordan blir CWD påvist/diagnostisert?

Diagnosen CWD kan ikke stilles på grunnlag av kliniske sykdomstegn alene, siden andre lidelser kan likna på de en ser ved CWD. Per i dag finnes det ikke noen praktisk test for bruk på levende dyr. Den eneste sikre måten å stille diagnosen på er ved laboratorieundersøkelser av hjernevev etter at dyret er dødt. Veterinærinstituttet jobber med å etablere en CWD-test for bruk på levende hjortedyr.

Kartlegging og CWD-prøver

Hvordan foregår innsamling av prøver?

Informasjon om innsamling av skrantesjuke-prøver fra jakt på NINAs nettsider.

Kan jeg få testet dyret mitt for skrantesjuke selv om jeg ikke omfattes av prøveordningen?

Jegere fra kommuner som ikke er en del av kartleggingsprogrammet kan henvende seg til Mattilsynet lokalt.  Mattilsynet vil så langt det er mulig ordne dette.
Kontakt ditt nærmeste avdelingskontor i Mattilsynet på telefon 22 40 00 00 for å få informasjon om hvordan dette kan gjøres. Det er nødvendig med hjerneprøve av dyret, så hodet på dyret må være tilgjengelig.

Kan slakt som det er levert prøve av grovparteres?

Ja, men du må holde orden på hvor kjøttet er. Hvis prøvesvaret er positivt skal ikke kjøttet spises. Mattilsynet vil ta kontakt med deg dersom prøven er positiv, slik at kjøtt og slakteavfall som er tilgjengelig blir destruert. Du bør derfor oppbevare kjøttet og ikke levere det videre før prøvesvaret er klart.

Er det farlig å spise hjorteviltkjøtt?

Det er svært liten risiko for at sykdommen skal smitte til mennesker, men ut ifra et føre-var prinsipp vil dyr som tester positivt ikke godkjennes som mat.

Hvorfor samles ikke både hjernevev og lymfeknuter i alle områder, selv om smittestoffet i noen tilfeller kun er oppdaget i lymfeknuter og ikke i hjernevev?

Standard metode for undersøkelse for prionsykdommer, både nasjonalt og internasjonalt, er hjernevev. Men – for å øke sannsynligheten for å påvise smittestoffet (sensitiviteten), gitt at dyret faktisk er smittet, er det ønskelig å inkludere svelglymfeknuter i analysen. Dette er fordi smittestoffet i noen tilfeller, men ikke alltid, kan påvises i lymfeknuter i en periode før dyret utvikler klinisk sykdom. Varianten av skrantesjuke som er påvist hos elg fra Selbu kommune er man usikker på om er smittsom. En av årsakene til usikkerheten rundt dette er at det ikke ble funnet smittestoff i en undersøkt lymfeknute hos den ene elgen, mens det ikke ble undersøkt lymfeknuter fra den andre positive elgen.

Hvor enkelt det er å finne svelglymfeknutene hos felte hjortedyr varierer. Noen ganger finner man dem enkelt, mens andre ganger kan det være utfordrende, men ingen umulighet. Fram til nå har derfor kartleggingen fokusert på at det viktigste for jegerne er å sende inn en korrekt uttatt hjerneprøve og dermed sikre en omfattende kartlegging med et stort antall hjerneprøver det er lett for jegerne å ta ut. Samtidig har det vært en klar oppfordring om å sende inn en svelglymfeknute, om mulig.

 

Forskerne mener fortsatt at det viktigste jegerne i kartleggingsområdene gjør er å følge den prøvetakingen som er beskrevet for området de jakter i. Kartlegging med hjerneprøve er robust på den måten at om vi har hatt sykdommen i en bestand over lang tid, så vil det etter alt å dømme finnes dyr med prioner i hjernen, uavhengig av klinisk sykdomsstatus. En god oppslutning fra jegerne om høstens prøvetakingsopplegg vil derfor være et godt og viktig første skritt på vegen for å kartlegge om smitten er tilstede utenfor de områdene sykdommen er kjent i dag.

Skrantesjuke og jakt

Hva skjer om dyret jeg har felt får påvist skrantesjuke?

Dyr som får påvist skrantesjuke skal ikke belastes jaktkvota, de regnes som fallvilt. Valdet får da anledning til å felle et tilsvarende dyr innenfor jakttida det samme jaktåret. Du blir også kontaktet av Mattilsynet som informerer om håndtering for å redusere smittefaren til andre hjortedyr.

Hva gjør jeg om jeg ser et sykt dyr under jakt?

Enhver jeger som observerer et sykt dyr skal så snart som mulig melde fra om situasjonen. For elg, hjort og rådyr skal kommunen varsles, gjelder det villrein skal jeger melde fra til Statens naturoppsyn (SNO).

Ved tegn på CWD skal dyret felles i regi av kommunen. Gjelder det villrein felles dyret i regi av SNO. Det lokale Mattilsynet vil bistå med prøvetaking for alle arter når hodet fraktes til vei.

Hva gjør jeg om jeg ser et skadet dyr under jakt?

Jeger som på lovlig grunn og i lovlig jakttid treffer på hjortevilt som er såret eller skadet slik at det er påført store lidelser og ikke kan leve eller bli friskt, skal avlive dyret for å hindre unødige lidelser. Melding om avlivingen skal så snart som råd gis til kommune og valdansvarlig representant.

Hvilke regler gjelder ved viltkontrollsteder og viltbehandlingsanlegg

Ved kontroll av slakt på viltkontrollsteder, er det et krav at hodet alltid skal følge skrotten. For viltbehandlingsanlegg, se løpende oppdatering hos Mattilsynet.

Kan jeg jakte som normalt?

Ja, det kan du, men vi ber deg huske på noen ting. Det viktigste er at du må ta vare på slaktet inntil prøvesvar foreligger.

Mattilsynet er videre opptatt av å redusere risikoen for å spre en eventuell smitte i forbindelse med jakt. Fordi vi vi vet lite om utbredelsen av skrantesjuke ennå, anbefaler vi noen tiltak.

Dersom du har mulighet til det, anbefaler vi at du graver eller stener ned slakteavfall som blir liggende igjen på fellingsstedet.

Jakter du i flere områder, oppfordrer vi til at du, mellom hvert område, sørger for at

Hvordan vet jeg om dyret jeg har skutt har skrantesjuke?

Hjortedyr, som elg og rein, kan ha skrantesjuke uten synlige symptomer. Dersom sykdommen har kommet langt vil du kjenne igjen symptomer som avmagring, unormal oppførsel og hyppig urinering. Når Mattilsynet har tatt prøve av dyret, sendes den til Veterinærinstituttet for analyse.

Prøvesvaret kan du selv finne på www.hjorteviltregisteret.no. Dersom prøven er positiv for skrantesjuke, vil du også bli kontaktet av Mattilsynet.

I utgangpunktet kommer prøveresultatet i løpet av 2-4 dager. Det er viktig at prøvene merkes riktig og sendes inn raskt. Du bør vurdere om oppbevaringsstedet for slakt er kaldt nok dersom prøvesvaret blir forsinket.

Smitte kan spre seg til andre dyr fra slakteavfall, det er derfor viktig at du ikke kaster dette ut i naturen (bortsett fra det som legges igjen på fellingsstedet). Hvis prøvesvaret er positivt for skrantesjuke, vil Mattilsynet kontakte deg og gi nærmere informasjon om håndtering av slakteavfall og skrotten for å redusere smittefaren til andre hjortedyr.

Det er svært liten risiko for smitte til mennesker fra dyr eller kjøtt. For å være på den sikre siden så vil kjøtt fra dyr som tester positivt likevel ikke gå inn i matkjeden, ut i fra et føre var-prinsipp.

Må, eller bør, jeg som leverer dyr til testing, endre rutiner for gjenlegging av vom/innvoller?

Dersom du har mulighet til det anbefaler vi at du graver eller stener ned slakteavfallet på fellingsstedet.

Dersom et jaktlag skyter flere dyr samme dag, flås og henges de gjerne i samme rom. Hvis ett av dem viser seg å ha skrantesjuke, kan øvrige slakt brukes som normalt?

Ja. Det er viktig å ha god kontroll på hvilket slakt som hører til hvilket prøvesvar. Skrotter skal i utgangspunktet henge adskilt inntil prøvesvar foreligger.

Hvordan skal jeg behandle viltskrotter?

Følg vanlige slaktehygienerutiner. Slakt eller kjøtt må alltid merkes, men kan oppbevares som vanlig inntil prøvesvar foreligger. Dette vil normalt ta fra 2 til 4 dager.

Kan jeg bruke luktestoff?

Nei. Det er forbudt å importere, selge, kjøpe eller bruke naturlig luktestoff fra hjortedyr fra land med skrantesjuke (Norge, USA, Canada og Korea), fordi naturlig luktestoff kan være smitteførende.

Kan jeg legge ut saltslikkestein eller fôr til hjortedyr?

Det er forbudt å legge ut fôr eller å sette ut saltslikkesteiner til ville hjortedyr i hele landet. Se Forskrift om tiltak for å begrense spredning av Chronic Wasting Disease (CWD) https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-07-11-913

Det er intet generelt forbud mot å legge ut saltslikkestein til sau, geit og storfe i hele landet. Det er likevel forbudt å legge ut slikkesteiner til slike dyr i sonene opprettet rundt Nordfjella og Selbu dersom slikkesteinen er tilgjengelig for hjortedyr. Det er også visse forbud og krav når det gjelder fôr som legges ut i sonene. For mer informasjon, se CWD-soneforskrift

 

Fallvilt

Hva gjør jeg med påkjørte, syke og døde hjortevilt (fallvilt)?

For alle fallvilt over ett år skal det tas prøver for å teste for skrantesjuke. Syke elg, hjort og rådyr kan avlives av kommunen.

Se veiledning om dette på Miljøkommune.no.