Snøen skaper bytrøbbel for elgen
Samtidig med at snøfonnene begynner å krype oppover husveggen, fylles avisspaltene med oppslag om elgpåkjørsler og nærgående hageelger.
– Vi ser på GPS-merket elg at når det blir mye snø så trekker den ned fra høyden. Det gjør den for å finne mat og samtidig unngå den dypeste snøen, sier Erling Solberg, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Stresset og sulten elg
Elgen er vanligvis redd for mennesker og vil normalt sky unna hus, veier og jernbaner. Siden disse områdene normalt blir lite besøkt av elgen, vil det gjerne hope seg opp med mat for elgen der.
– Hvis sulten først begynner å gnage, så begynner elgen å utfordre sin egen frykt siden den vet at det er mye mat der. Da har du en sulten og redd elg, og de havner ofte i trøbbel, forteller Solberg.
Det kan forklare de mange avisoppslagene om elgpåkjørsler og nærgående, urbane elger de siste ukene.
I utgangspunktet er elgen et fredelig dyr, og som oftest løper den sin vei i møte med mennesker. Den går sjelden til angrep, men slike situasjoner kan ifølge Solberg oppstå vinterstid, når elgen er stresset av matmangel og befinner seg i et ukjent miljø. Kanskje er den også lite lysten på å forlate godsakene når den først har funnet seg godt til rette i en hage med god tilgang på mat?
Les mer om hvordan du bør opptre i møte med skogens konge.
– Elgen kommer gjerne inn til byen i løpet av natta når det er rolig. På morgenen våkner byen og det er plutselig mennesker på alle bauger og kanter. Da blir elgen stresset og kan gjøre irrasjonelle ting, sier Solberg.
Et eksempel på det er elgen som hoppet fra ei 12 meter høy bru i Hamar på søndag.
Nysgjerrige folk kan gjøre vondt verre og stresse elgen ytterligere. Det beste er derfor hvis man kan la elgen være i fred.
– Men man kan ofte tilfeldig dumpe borti hverandre, sier Solberg, og forklarer at i en del situasjoner går viltnemnda inn og skyter elgen for å unngå ulykker med folk.
Mange påkjørsler
Hvor mange elger det er i et område er den viktigste faktoren som påvirker antallet elgpåkjørsler. Men selv om det forklarer mye, er det enkelte år vi ser flere påkjørsler enn det antallet elg skulle tilsi.
– I år med mye snø får vi gjerne slike topper i elgpåkjørsler, konstaterer Solberg.
Forrige uke kunne Drammens Tidende for eksempel melde om én viltpåkjørsel per dag så langt i januar i Buskerud.
Christer Moe Rolandsen, forsker i Norsk institutt for naturforskning, forteller at dersom en bilist overrasker en elg i veien, springer den gjerne foran bilen en stund i stedet for å umiddelbart hoppe ut til siden. Det samme skjer ofte i møte med tog.
– En amerikansk forsker gjorde en YouTube-studie der han gikk gjennom opptak av elg tatt fra tog. Han så at elgen ser ut til å bli fanget mellom høye brøytekanter, forteller Rolandsen.
I tillegg ser det ut til at elgen er dårlig til å vurdere fart, noe som ikke akkurat hjelper på i møtet med biler når den trekker ned til tettbygde strøk.
– Elgen kan stå og se på bilene, og så gå rett ut i veien. Øynene er plassert på siden av hodet og den har et stort synsfelt, men dårlig dybdesyn. Det kan gå ut over evnen til å forstå fart, forklarer Rolandsen.