Hopp til innhold

Elg Hjort Jakt

Slik kan du vurdere utviklingen i bestanden

Slik kan du vurdere utviklingen i bestanden
Viltforvaltningen kan ikke baseres på subjektive opplevelser av vilttetthet. Kunnskapsbasert forvaltning henter data fra Hjorteviltregisteret. (Illustrasjonsfoto: Egill J. Danielsen)

Hjortebestanden på Vestlandet har vært hyppig debattert i ulike medier de siste månedene. Særlig fra jegerhold har det blitt hevdet at antall hjort er merkbart på retur.

Stemmer dette? Hvordan kan vi egentlig vite om en bestand er på vei opp eller ned?

Vi spør seniorrådgiver i Direktoratet for naturforvaltning, Erik Lund:

Opp eller ned?

– Hvordan kan en jeger eller grunneier vite om hjorte- eller elgstammen øker eller minker?

– Registrering av sett elg og sett hjort er til god hjelp for forvaltningen, understreker Erik Lund.

– Registrering av sett elg og sett hjort er til god hjelp for forvaltningen, understreker Erik Lund.

– For de fleste vil dette innebære subjektive vurderinger den enkelte jaktsesong, men sett over flere år vil data samlet inn av jegere via sett hjort-skjema og sett elg-skjema være et godt hjelpemiddel. Sett hjort/elg per jegerdag gir en indikasjon på bestandstetthet. I Hjorteviltregisteret kan du se dataene som finnes for ditt område, forklarer Lund, og legger til:

– Dessuten kan volumet av beiteskader over tid gi en pekepinn på om bestandstettheten er for høy i forhold til beitetilbudet i området.

TEST: settogskutt.no – best på frihand

Ikke absolutte tall

– Hvilke verktøy har viltforvaltningen til å måle bestandsutvikling, og hvordan skal vi tolke disse?

– Data i Hjorteviltregisteret er, og vil fortsatt være, den viktigste datakilden for forvaltere på alle nivå. Det gjelder enten man er engasjert på nasjonalt, kommunalt eller på valdnivå. I Hjorteviltregisteret kan alle søke seg til statistikk fra sitt eget område, for eksempel fellingstall eller sett elg i en kommune eller et vald.

–  Sett hjort/elg kan gi oss gode indikasjoner på bestandsutviklingen, men det er viktig å være klar over at det er indekser som ikke gir absolutte tall, og som må vurderes som en trend over tid, det vil si over en fem- eller tiårsperiode.

Her finner du sett elg og sett hjort-skjema

Store nok enheter

Lund understreker at dataene gir lite mening om de brukes på for små enheter eller over for kort tidsspenn:

– En tommelfingerregel kan være å ikke benytte data for mindre enheter enn en kommune og ikke for tidsrom kortere enn 5 år.

 Tall for 2012 i slutten av mars

– Når vil kunnskapsbasert informasjon for siste jaktsesong være på plass, for eksempel offentliggjøring av sett hjort/elg for 2012/13?

– Informasjon i Hjorteviltregisteret legges inn lokalt av jegere, vald og kommuner. Informasjonen skal godkjennes på kommunenivå. Innlegging godkjennes normalt på etterjulsvinteren og skal være ferdig oppdatert i løpet av mars. Dersom du i slutten av mars savner data fra din kommune er det kommunen, eller rettere sagt viltansvarlig i kommunen som må purres, forklarer Lund.

Triksing med tall

– Stoler forvaltningen på at ingen overrapporterer sett hjort for å sikre seg god løyvetildeling i årene som kommer?

– At noen overrapporterer er ikke nytt for oss. Denne form for triksing med tall forekommer nok mange steder men vil kunne karakteriseres som systematiske feil som ikke vil påvirke svingningene i indeksene, understreker Lund, og legger til:

DN mener at systemet rundt sett hjort og sett elg er så gjennomtenkt at det tåler at enkelte vald legger inn fiktive tall. (Illustrasjonsfoto: Egill J. Danielsen)

DN mener at systemet rundt sett hjort og sett elg er så gjennomtenkt at det tåler at enkelte vald legger inn fiktive tall. (Illustrasjonsfoto: Egill J. Danielsen)

– Derimot understreker det viktigheten av at datamaterialet fra sett hjort og sett elg ikke brytes ned i for små enheter. Å legge vekt på sett hjort på valdnivå gir ikke god nok pålitelighet. Dessuten skal sett hjort og sett elg kun skal brukes til å estimere utviklingen i bestanden, ikke bestandens størrelse.

– Sett hjort sier ingen ting om bestandens størrelse

Lund fremholder at for statistikk som framkommer av jegerobserasjonene, er det trenden over tid som er det interessante og ikke absolutte tall:

– Med andre ord; om pilen peker opp, ned eller horisontalt er det som forvalterne skal styre etter. Styringssignalene skal i henhold til forskriftene komme fra arealer på størrelse med minimum en kommune, men aller helst fra enda større arealer.

Systemet tåler det

– Ser ikke DN problemer med at jaktvald trikser med tall i sett hjort og sett elg som verktøy?

– Det beste ville selvsagt være om alle rapporterte fullstendig korrekt. Men den som lager fiktive tall for å oppnå egen gevinst vil primært lure seg selv og sitt eget jaktutkomme over tid, snarere enn å lure systemet.

– En overbeskatning, som vil være resultatet dersom en ønsker å gi inntrykk av at det er flere dyr i terrenget enn hva realitetene tilsier, vil gi en bestandsnedgang og kanskje også en skjevbeskatning med dårligere forrentning av kapitalen som resultat.