Hopp til innhold

Innsamling av skrantesjukeprøver fra jakt

Kartleggingsområder 2017

Jegere i Nordfjellaregionen og Selburegionen skal teste hjortevilt for skrantesjuke under jakta 2017. På NINAs nettsider finner du informasjon om innsamlingen i din kommune, oversikten oppdateres fortløpende. 

Innsamling av skrantesjuke-prøver fra jakt

Nasjonalt kartleggingsprogram 2017

Miljødirektoratet, MattilsynetNorsk institutt for naturforskning (NINA) og Veterinærinstituttet

Forekomsten av skrantesjuke i Norge skal nå kartlegges. Jegere i Nordfjellaregionen og Selburegionen skal teste hjortevilt for skrantesjuke under jakta 2017. Innsamlingen og prøvetakingen er et samarbeid mellom NINA, Miljødirektoratet, Mattilsynet og Veterinærinstituttet.

Skrantesjuke, eller chronic wasting disease (CWD), er en smittsom prionsykdom som kan ramme hjortedyr. Sykdommen ble første gang påvist i Norge våren 2016. Først på en villrein i Nordfjella og deretter på to elger i Selbu. Sykdomstegn er blant annet avmagring og unormal oppførsel, men hjortedyr kan også ha skrantesjuke uten å vise sykdomstegn. Sykdommen er dødelig for dyret.

Områder med hodeinnsamling fra jakta i 2017

Hoder fra villrein skal i høst samles inn fra Nordfjella villreinområde. Tilsvarende skal hoder fra elg, hjort og rådyr fra store deler av jaktsesongen samles inn i Hol, Ål, Gol, Hemsedal, Selbu, Tydal og Malvik. Fra hodene tar vi ut både hjerne- og lymfeknuteprøver og undersøker disse for smittestoffet. Kunnskapen vi får fra prøvetakingen i disse områdene, og andre områder hvor det ble samlet hoder i fjor, vil bli brukt som grunnlag for å vurdere forbedringer i prøvetakingsopplegget fremover. Vi har i dag ikke ressurser til å organisere innsamling av hoder i flere områder enn vi allerede gjør.

Kilde: Mattilsynet

Lymfeknuteprøver

Hvorfor samles ikke både hjernevev og lymfeknuter i alle områder, selv om smittestoffet i noen tilfeller kun er oppdaget i lymfeknuter og ikke i hjernevev?

Standard metode for undersøkelse for prionsykdommer, både nasjonalt og internasjonalt, er hjernevev. Men – for å øke sannsynligheten for å påvise smittestoffet (sensitiviteten), gitt at dyret faktisk er smittet, er det ønskelig å inkludere svelglymfeknuter i analysen. Dette er fordi smittestoffet i noen tilfeller, men ikke alltid, kan påvises i lymfeknuter i en periode før dyret utvikler klinisk sykdom. Varianten av skrantesjuke som er påvist hos elg fra Selbu kommune er man usikker på om er smittsom. En av årsakene til usikkerheten rundt dette er at det ikke ble funnet smittestoff i en undersøkt lymfeknute hos den ene elgen, mens det ikke ble undersøkt lymfeknuter fra den andre positive elgen.

Hvor enkelt det er å finne svelglymfeknutene hos felte hjortedyr varierer. Noen ganger finner man dem enkelt, mens andre ganger kan det være utfordrende, men ingen umulighet. Fram til nå har derfor kartleggingen fokusert på at det viktigste for jegerne er å sende inn en korrekt uttatt hjerneprøve og dermed sikre en omfattende kartlegging med et stort antall hjerneprøver det er lett for jegerne å ta ut. Samtidig har det vært en klar oppfordring om å sende inn en svelglymfeknute, om mulig.

Kunnskapen forskerne bruker stammer fra erfaringene som er hjort med mulhjort, hvithalehjort og wapiti i Nord-Amerika, og vi vet ikke helt hvordan dette stemmer for villrein og elg i Norge. Fra Nord-Amerika er det kjent at wapitien er litt annerledes enn de to andre. Blant annet ser en tilfeller der lymfeknutene ikke er positive i det hele tatt, mens hjernen er positiv. De finner også tilfeller der hverken hjerne eller lymfeknuter er positive, mens det finnes prioner i andre deler av kroppen.

Hvor mye sikrere testing av hjerne og lymfeknute er i sammenliknet med testing av bare hjerne, er vanskelig å si. Dette fordi vi ikke vet helt hvordan sykdommen utvikler seg i villrein (om det alltid er i lymfeknuten og hvor lenge det er i lymfeknutene før det kommer i hjernen) eller elg. Det er også for tidlig å si noe sikkert om hvor fort sykdommen spres i bestandene, eller hvor vi er i forløpet av utbruddet.

Forskerne mener fortsatt at det viktigste jegerne i kartleggingsområdene gjør er å følge den prøvetakingen som er beskrevet for området de jakter i. Kartlegging med hjerneprøve er robust på den måten at om vi har hatt sykdommen i en bestand over lang tid, så vil det etter alt å dømme finnes dyr med prioner i hjernen, uavhengig av klinisk sykdomsstatus. En god oppslutning fra jegerne om høstens prøvetakingsopplegg vil derfor være et godt og viktig første skritt på vegen for å kartlegge om smitten er tilstede utenfor de områdene sykdommen er kjent i dag.

Oppforder jegerne til å selv ta lymfeknuteprøver

De tre siste dyra med påvist skrantesjuke-smitte i Nordfjella har hatt smittestoffet i lymfeknuter, men ikke i hjernevevet. Dette illustrerer viktigheten av at jegerne gjør et reelt forsøk på å inkludere svelglymfeknuter i prøvetakingen. Det er utarbeidet videoer som viser korrekt uttak av lymfeknuter til hjelp for jegerne. Det å påvise smittestoffet i lymfeknuter, og ikke i hjerneprøven, indikerer at dyret er avlivet relativt tidlig i sykdomsforløpet.

Møkkprøver

Ved å levere møkkprøver bidrar jegerne med materiale som kan bli svært viktig for å lære om smitte til miljøet og til utvikling av framtidig overvåkingsmetodikk basert på møkk.

Fremtidig overvåking av skrantesjuke basert på møkkprøver?

Det finnes metoder som kan påvise smittestoffet i møkkprøver. Vi arbeider nå med å få gjennomført analyser som kan belyse praktiske og økonomiske sider ved metoden, og i hvor stor grad vi i fremtiden kan kartlegge forekomst av smittsom skrantesjuke ved hjelp av møkkprøver. Vi håper dette kan bli en nyttig metode for å lære om smitte til miljøet og til utvikling av framtidig supplerende overvåkingsmetodikk for skrantesjuke.

 

Slik tar du hjerneprøve

I noen av overvåkingsområdene skal jegeren selv ta hjerneprøver som skal sendes til Veterinærinstituttet i utdelt forhåndsfrankert konvolutt. Denne videoen demonstrerer hvordan du tar ut hjerneprøven fra hjortevilt.


Kjell Handeland, fagansvarlig vilthelse ved Veterinærinstituttet, viser hvordan du tar ut hjerneprøve på villrein (kort versjon).


Prøvetaking chronic wasting disease (CWD) med Kjell Handeland, fagansvarlig vilthelse ved Veterinærinstituttet (lang versjon).

 

Slik tar du ut lymfeknute

Det oppfordres til å sende inn prøve av lymfeknuter i tillegg til hjerneprøve.

Kjell Handeland viser hvordan ta ut lymfeknuter fra villrein.