Hopp til innhold

Hjorteviltet Jakt Rådyr

Rådyrjegere – en egen rase?

Artikkelen er hentet fra hjorteviltet-logo.png
Rådyrjegere – en egen rase?
Tore Andestad. Foto: Privat.

Rådyrjegeren har omtrent samme alder, like mange treningsskudd men færre år med storvilterfaring enn hjortejegerne i samme område. Men der hjortejegerne har skutt 16 hjortevilt de siste fem årene, har rådyrjegerne 40 fellinger i snitt. De aller fleste jegerne i undersøkelsen skrev at jakta var spesielt rettet mot rådyr. Bare en liten del av dyra var bifangst under hjortejakt. Omtrent ingen jaktet rådyr i kombinasjon med småviltjakt. Over 80% av fellingene kom fra to øykommuner med tette rådyrbestander. Bak resultatene har vi da trolig et lite antall jegere som synes å ha spesialisert seg på rådyrjakt. Men hvorfor lykkes de så godt med skuddene sine?

Hva med jaktform?

To tredjedeler av dyra ble påskutt på innmark. 90% av dyra ble skutt der jegeren drev snikjakt eller postjakt aleine. Vi vet fra tidligere undersøkelser på elgjakt og hjortejakt at dette er jaktformer som gir lave bom- og skadeskytingstall. Rådyrbestandene på de to øyene er tette, og trolig har jegerne tid og anledning til å vente på en akseptabel skuddsituasjon. 6% av skuddene kom fra drivjakt, og jakt med hund forekommer knapt. Det var sjelden mer en tre jegere sammen under jakta. Drivjakt med store jaktlag etter hjort derimot, er høyrisikosport. Da skytes det i stor grad mot dyr i fart av jegere som knapt har trent mot bevegelig mål. Men hvordan var farten til rådyra?

Tabell 1

Tabell 1

Samarbeidsvillige rådyr og tålmodige jegere?

Omkring ¾ av dyra ble skutt med tilnærmet breisida til. Over 80% av skuddene gikk i bogen eller lungeområdet. 91% av rådyra sto stille da skuddet gikk. Det gjorde ikke elgene da de ble skutt på! (Bedre elgjakt 2005). Over halvparten av elgene var i fart da skuddet gikk! Men i tabell 1 ser vi at det fort går galt når rådyret begynner å bevege seg. Her er det kort mellom suksess og stor fiasko. Små, kjappe rådyr kan bli i meste laget selv for spesialister. Jegerne sliter og med skudd mot spiss vinkel (14% av skuddene). Da ender det med ca. 9% bom- og skadeskyting. Men da er bare mellom 0% og 30% av lungeområdet tilgjengelig for skudd. Men hvilken skytestilling brukes for å lykkes med så små mål?

Ned på magen

Over halvparten av skudda kom fra liggende skytestilling. Det ble brukt tofot i 35% av skuddsituasjonene. Det ble imponerende 0.5% bom- og skadeskudd fra liggende stilling. Sittende med anlegg sto for 24% av skuddene og det ga 4% bom og skadeskudd. Fra begge disse skytestillingene var gjennomsnittlig skuddavstand hele 88 meter. Det er 13 meter lengre enn gjennomsnittet på elgjakt. Og til sammenligning ble bare 6% av elgene i 2005 påskutt fra liggende stilling. Små dyr i ro med breisida til, fra liggende skytestilling med tofot, er tydeligvis noe rutinerte jegere mestrer.

To tredjedel av av dyra ble påskutt på innmark. 90 prosent av dyra ble skutt der jegeren drev med snikjakt eller postjakt aleine. Vi vet fra tidligere undersøkelser på elgjakt og hjortejakt at dette er jaktformer som gir lave bom- og skadeskytingstall. Foto: Tore Andestad.

To tredjedel av av dyra ble påskutt på innmark. 90 prosent av dyra ble skutt der jegeren drev med snikjakt eller postjakt aleine. Vi vet fra tidligere undersøkelser på elgjakt og hjortejakt at dette er jaktformer som gir lave bom- og skadeskytingstall. Foto: Tore Andestad.

Hagle eller rifle?

Svært få av jegerne i denne undersøkelsen har noen sinne brukt hagle mot rådyr. Det er brukt hagle mot 12 av dyra. Alle skudda var innenfor 25 meter. Fem av dyra sto i ro, to gikk og fem løp. Det ble bom på to av dyra som løp og skadeskudd mot et. Rådyr i ro og i skritt mestret jegerne bra. Kan hypotesen inntil videre være at farten er problemet, og ikke hagla?

Og konklusjonen blir?

Rådyrspesialistene i denne undersøkelsen har valgt jaktformer og skuddsituasjoner som i tidligere undersøkelser har gitt lite bom- og skadeskyting. Samtidig er skuddavstandene lange og nakkesøylen og lungeområdet på rådyr er små mål. Resultatene fra denne undersøkelsen viser trolig ikke hva et gjennomsnitt av rådyrjegerne klarer. Målsettingen med undersøkelsen er å veilede nye og erfarne jegere i hvilke skuddsituasjoner som er trivelige, trygge og humane. Vi trenger mer data fra flere jegere, fra andre kommuner og med andre jaktformer før vi kan gi sikre anbefalinger. NJFF har fått midler til videreføring av undersøkelsen. Vil du være med? Vi har gode tilbud til de kommunene som vil inngå samarbeid med oss!

Ta kontakt med tore@andestad.no Rapporten finner du på NJFF i Møre og Romsdals hjemmesider og på http://www.jegeropplæring.no/Rodyr.htm