Hopp til innhold

Bestandsovervåking

Dyreposisjoner

På dyreposisjoner.no kan du følge GPS-merka dyr som inngår i forskjellige telemetriprosjekt. Innsynet er åpent for alle, men krever registrering og innlogging.

Overvåkingsprogrammet for hjortevilt

Overvåkingen av hjortevilt gir informasjon om utviklingen i avskytning, bestandskondisjon, tetthet og bestandsstruktur i norske hjorteviltbestander.

Overvåkingsområdene for elg, hjort og villrein i Norge.

Overvåkingsområdene for elg, hjort og villrein i Norge. Ill. NINA.

 

Norsk institutt for naturforskning følger utviklingen til villrein, hjort og elg i 19 overvåkingsregioner over hele landet gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet for hjortevilt. Data fra overvåkingsområdene benyttes jevnlig i viltforskningen, og mye av det vi i dag vet om hjortedyras økologi og forvaltning i Norge er basert på data samlet inn i overvåkingsområdene.

Elg, hjort og villrein er blant de viktigste viltressursene i Norge og er gjenstand for stor interesse blant jegere, viltforvaltere og forskere. For å betjene denne interessen ble det nasjonale overvåkingsprogrammet for hjortevilt etablert i 1991. Programmet eies og finansieres av Miljødirektoratet, mens Norsk institutt for naturforskning (NINA) er ansvarlig for driften.

Hensikten er at programmet skal fungere som et økologisk varslingssystem, med særlig vekt på å avdekke endringer i hjortedyras kjønns- og aldersstruktur, vekt og fruktbarhet. Ved opprettelsen var det mye usikkerhet om hvordan hjortedyra responderer på økende bestandstetthet, og kombinert med en gryende forståelse av at klimaet var i endring, økte behovet for et overvåkingsprogram. Det var også ønskelig med bedre langtidsdata for å evaluere forvaltningstiltak, til bruk i bestandsmodeller, og for å avdekke forskningsbehov. Data fra overvåkingsområdene benyttes jevnlig i viltforskningen, og mye av det vi i dag vet om hjortedyras økologi og forvaltning i Norge er basert på data samlet inn i overvåkingsområdene

 

Samler inn jaktmateriale

Det meste av overvåkingsmaterialet kommer fra individer skutt under jakt. Fra alle artene samles det inn underkjeve og slaktevekt, og fra elg og hjort samles det i tillegg inn hunnlige reproduksjonsorgan (eggstokker) i enkelte områder. Fra kjevene kan forskerne bestemme eksakt alder basert på tannskiftemønster og årsvekstsoner fra tannsnitt, og  fra eggstokkene avdekkes hunndyrenes reproduksjonshistorie og -potensiale.

Fordi hjortedyr øker i vekt og fruktbarhet i starten av livet, er det viktig å ha kontroll på dyrenes eksakte alder. På det viset er det mulig å avklare om vektendringer som observeres er et resultat av endrede vekstbetingelser eller kun varierende aldersfordeling mellom år. Aldersdata benyttes også til å rekonstruere bestandens størrelse og alderssammensetning, noe som er avgjørende for å forstå hvordan jakta påvirker bestandene.

Teller villreinkalver fra helikopter

Foruten individdata samles det inn bestandsdata av ulik art. I villreinområdene gjennomfører NINA hver sommer kalvetellinger fra helikopter for å få kunnskap om bestandstilveksten, og under strukturtellinger i oktober (brunsten) registreres kjønns- og alderssammensetningen i bestanden. Denne informasjonen benyttes blant annet til å evaluere resultatet av ulike avskytningsmodeller.

Kalvetelling fra helikopter på Hardangervidda. Foto © Olav Strand/NINA.

Kalvetelling på Hardangervidda. Foto © Olav Strand/NINA.

Sett elg og sett hjort

Også for elg og hjort gjennomføres det strukturtelling, men da basert på dyr som observeres av jegerne under jakta. Denne sett dyr-overvåkingen gjennomføres i store deler av landet, og bidrar med informasjon om utviklingen i bestandstetthet, kalveproduksjon og kjønnssammensetning. Sett elg–data, er i dag den viktigste typen overvåkingsdata til bruk i lokalforvaltningen, og har vært samlet inn i Norge i mer enn 40 år.

Den siste typen overvåkingsdata omfatter hjortedyras beiteressurser. Når bestandene er store kan selv små endringer i mattilbudet få konsekvenser for kroppsvekst og kalveproduksjon. I samarbeid med Landsskogtakseringen har NINA siden 2005 gjennomført en landsdekkende overvåking av beitetilbudet og beitetrykket i skogområdene, og en tilsvarende overvåking av villreinens beiteressurser vil snart bli igangsatt på Hardangervidda.

Jegere og lokale viltforvaltere — våre viktigste medhjelpere

For å gjennomføre hjorteviltovervåkingen i Norge er programmet avhengig av innsatsen til mange hjorteviltjegere, og lokale ressurspersoner. Som gjenytelse rapporterer forskerne hvert år data og resultater til Hjorteviltregisteret og publiserer en rapport hvert 2-3. år. Resultatene synes å ha stor aksept lokalt, sannsynligvis fordi brukerne (jegere og lokale viltforvaltere) ofte er de samme som har samlet inn grunnlagsmaterialet.

Elgens bestands- og kondisjonsutvikling i Norge

Den norske elgbestanden har endret seg mye de siste 40-50 årene. Fra omkring 6 000 felte elg per år på begynnelsen av 1970-tallet, ble det felt 30 000 – 40 000 elg per år de siste 20 årene.

Denne økningen har vært mulig fordi bestanden har økt i antall og blitt mer produktive. Det siste skyldes at vi ved innføringen av rettet avskytning på slutten av 1960-tallet ble flinkere til å spare produktive kyr. Dermed økte andelen elgkyr i bestanden og flere fikk leve til høyproduktiv alder. Resultatet ble en elgbestand som tillot både en bestandsvekst og økende årlig avskytning på 1970- og 1980-tallet.

På slutten av 1980-tallet fikk vi indikasjoner på at elgen vokste dårligere og ble mindre produktiv når bestanden økte. Mistanken ble styrket på 1990-tallet, da vi i økende grad så synkende slaktevekter og produktivitet i flere elgbestander, kombinert med høyt beitetrykk. Først ute var Sørlandet, Vestfold og Buskerud, der bestandene hadde vokst seg svært store på slutten av 1980-tallet. Siden observerte vi tilsvarende tendenser i andre deler av landet, og i dag er det få bestander uten en nedadgående trend i bestandskondisjon. Unntaket er enkelte bestander i Nord-Norge, der elgen fortsatt er i en koloniseringsfase, og i mer landbrukspregede områder med rikt mattilbud.

Nedgangen i kondisjon og produktivitet tror vi mest skyldes høye bestandstettheter og økt konkurranse om maten. Samtidig kan vi ikke helt utelukke at også klimavariasjon og forvaltningsmessige forhold spiller en rolle. Et påfallende trekk er at vekter og produktivitet forblir lave i mange områder, selv flere år etter at bestandsstørrelsen er redusert. Det er derfor ikke sikkert at det kun er antallet individer som konkurrerer om maten som er avgjørende. En mulighet er at også beitetilbudet varierer over tid, delvis som følge av det høye beitetrykket. Dette vil vi undersøke nærmere etter hvert som data fra beiteovervåkingen øker i omfang.

Elgku. Foto Erling Solberg/NINA

Den norske elgbestanden har endret seg mye de siste 40-50 årene. Foto © Erling J. Solberg/NINA

Innsamling av kjever fra elg, hjort og villrein

Det nasjonale overvåkingsprogrammet for hjortevilt samler inn kjever fra hjortevilt i overvåkingsområdene.

Underkjeven fra felte dyr er et viktig hjelpemiddel i forvaltningen av våre hjorteviltstammer. Tennene brukes til aldersbestemmelse, og mål av kjeven gir opplysninger om vekst og størrelse i ulike aldersgrupper.

 

Minst en hel kjevehalvdel inkludert alle fortennene skal leveres. Husk også å fyll ut kjevelappen. Foto Camilla Næss/NINA 

Minst en hel kjevehalvdel inkludert alle fortennene skal leveres. Husk også å fyll ut kjevelappen. Foto Camilla Næss/NINA

Som del av en systematisk bestandsovervåking samler det nasjonale overvåkingsprogrammet for hjortevilt inn kjever og individdata fra en rekke overvåkingsområder for elg, hjort og villrein. Dette materialet gir både forskere og den lokale forvaltningen mulighet til å følge utviklingen i bestandenes kjønnssammensetning, aldersstruktur og kroppsvekt.

I enkelte overvåkingsområder for elg og hjort samles det også inn livmor og eggstokker fra hunndyr som er ett år eller eldre. Sammen med resultatene fra aldersanalysene gir dette materialet kunnskap om brunsttidspunkt og produktivitet hos ulike aldersklasser. Produktiviteten i bestanden avhenger både av forholdet mellom ulike kjønns- og aldersgrupper og hunndyras reproduksjon ved ulike alderstrinn. Blant de yngste hunndyra har kroppsvekt direkte innvirkning på sannsynligheten for at de kommer i sin første brunst som ett eller toåringer. Hos eldre hunndyr har kroppsvekta betydning for størrelsen på kalven eller kalvene. Hos elg er kroppsvekt også nært relatert til sannsynligheten for at ei ku får tvillingkalver. Med andre ord, kroppsvekta hos hunndyr henger nært sammen med produktiviteten i bestanden.

 

Slik skal kjeven behandles:

  • Ta ut kjeven straks dyret er slaktet
  • Flå kjeven og skjær vekk det meste av kjøttet
  • Heng kjeven til tørk
  • Unngå å pakke kjeven i plast

Kjevelapp

Merkelappen med opplysninger om dyrene (fellingslokalitet og fellingsdato, kjønn, nøyaktig vekt etc.) er viktig informasjon som både er viktig for forskningen og for den lokal hjorteviltforvaltningen.
Kjevelappen brukes til å merke kjever og kjønnsorganer fra felte dyr. Kjevelappen skal inneholde opplysninger om fellingslokalitet og fellingsdato, kjønn, nøyaktig vekt mm.  Disse opplysningene er avgjørende for at innsendt materiale (kjever og kjønnsorganer) skal kunne bearbeides og gi meningsfylt informasjon om hjorteviltbestanden og jakta i ulike områder.

  • Skriv tydelig
  • Fyll ut kjevelappen så fullstendig som mulig
  • Vei dyret nøyaktig
  • Minst en hel kjevehalvdel inkludert alle fortennene skal leveres
  • Ved innsamling av livmor og eggstokker legges en av avrivingslappene fra riktig kjevelapp i lag med prøven før denne fryses.

Kjevelapp

Innsamling av livmor og eggstokker fra hjort

Overvåkingsprogrammet for hjortevilt samler i 2015 inn livmor med eggstokker fra hjortekoller i overvåkingskommunene i Oppland, Vestfold og Telemark.

Hjortejegerne innen overvåkingskommunen for hjort i Oppland, Vestfold og Telemark er bedt om å samle inn både kjever og reproduksjonsorganer fra hjortekoller ett år og eldre. Dette materialet gir viktig informasjon om hjortekollas reproduksjon.

Hvor ligger livmor og eggstokker?

Livmoren kan forveksles med urinblære eller en del av endetarmen. Livmoren finner du ved å følge kjønnsorganene innover fra den ytre kjønnsåpningen. Skjeden ligger som et rør like inntil endetarmen. Et stykke lengre inn er en kraftig punglignende dannelse, dette er urinblæren. Like innenfor urinblæren ligger livmormunnen. Denne kjennes som et fastere parti der skjeden går over i livmoren. Livmoren er delt i to «horn», og er formet som en T. Eggstokkene ligger i det tynne vevet i forlengelsen av disse hornene.

Livmorens størrelse og farge varierer avhengig av om dyret har hatt kalv tidligere. På unge individer som ennå ikke har hatt kalver kan eggstokkene være mindre enn ei ert. Hos eldre dyr er både livmor og eggstokker betraktelig større. Det er viktig at både livmor og begge eggstokkene er intakte i det materialet som skal leveres.

Livmor og eggstokker fra et ungt (til venstre) og et eldre (til høyre) individ. Livmoren til venstre er fra et individ som ikke har båret fram kalv, og kjennetegnes med en lys farge og relativt kompakt konsistens. Livmoren til høyre er fra et hodyr som har båret fram kalv. I tillegg til at den jevnt over er vesentlig større, er livmoren gjerne mørkere i farge og løsere i vevet. Størrelsen og fargen på eggstokkene varierer både mellom individ og stadium i reproduksjonssyklusen. Foto © Camilla Næss/NINA.

Livmor og eggstokker fra et ungt (til venstre) og et eldre (til høyre) individ. Livmoren til venstre er fra et individ som ikke har båret fram kalv, og kjennetegnes med en lys farge og relativt kompakt konsistens. Livmoren til høyre er fra et hodyr som har båret fram kalv. I tillegg til at den jevnt over er vesentlig større, er livmoren gjerne mørkere i farge og løsere i vevet. Størrelsen og fargen på eggstokkene varierer både mellom individ og stadium i reproduksjonssyklusen. Foto © Camilla Næss/NINA.

Hvordan skal materialet oppbevares?

Livmor med eggstokker fryses så raskt som mulig etter slakting.

NB: Husk å legge ved avrivingsslippen fra kjevelappen. Dette er avgjørende for å kunne koble informasjonen fra livmormaterialet mot tilhørende opplysninger fra gjennomgangen av kjevematerialet.

Hva forteller livmoren og eggstokkene?

Analyse av livmor med eggstokker gir viktig informasjon om hjortekollas reproduksjon. Livmorens størrelse og utseende forteller oss mye om tidligere drektighet, brunst og begynnende fosterutvikling. Av eggstokkene kan vi se om eggløsning har funnet sted inneværende sesong (om dyret har vært i brunst). Har dyret vært i brunst, observeres såkalte gule legemer. Eggstokkene gir i tillegg også informasjon om hvorvidt dyret har hatt kalv tidligere. Spor etter tidligere drektigheter kan ses som fargede arr inne i eggstokken. Disse arrene blir mindre tydelige jo lengre det er siden den aktuelle drektigheten. Arr fra siste års drektighet er gjerne tydelig rødbrune og relativt store. Eldre arr er mindre og har svakere farge. Disse arrdannelsene gir derimot mulighet til å fastslå hvor mange kalver hodyret har født i løpet av de siste åra.

Hva skjer med materialet videre?

Innsendt materiale blir registrert og undersøkt på NINAs laboratorium i Trondheim. Eggstokkene blir tatt ut, og fiksert på formalin i minimum to uker før videre gjennomgang. I det påfølgende arbeidet brukes en skalpell til å skjære de i tynne snitt. Deretter undersøkes snittene for å avdekke hvor vidt dyret har vært i brunst høsten det ble skutt spor etter årets eggløsning lete etter.

Data på kjønn, alder, slaktevekt og reproduksjon samles fra dyr skutt under jakta i overvåkingsregionene. I tillegg gjennomføres det kalv- og strukturtellinger i villreinområdene.. «Sett elg- og sett hjort-data» registreres i henholdsvis elg- og hjorteovervåkingsområdene