Hopp til innhold

Elg Hjort Rådyr Villrein

Overvåker helsen til hjorteviltet

Overvåker helsen til hjorteviltet
Norsk hjortevilt er som regel ved god helse viser Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt. (Foto: Johan Trygve Solheim)

Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt (HOP) skaffer oversikt over og kunnskap om helsetilstanden i norske bestander av hjortevilt og moskus til nytte for viltforvaltningen og veterinærmyndighetene.

Kunnskapen skal bidra til optimal bestandsforvalting, god sjukdomsberedskap og dokumentasjon av helsestatus.

Last ned Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt sin rapport for siste periode (2008-2012), 29s.

Kartlegging av sykdom

Hovedmålsettingen for HOP-programmet er kartlegging og overvåking av ulike sjukdommer som forekommer hos elg, hjort, rådyr, villrein og moskus. HOP skal oppklare årsak til sjukdom hos enkeltindivider og fange opp økt sjukdomsforekomst eller dødelighet i lokale bestander.

HOP skal også arbeide med problemstillinger knyttet til overføring av smittsomme sjukdommer mellom hjortevilt/moskus og husdyr, og mellom hjortevilt/moskus og menneske (zoonoser).

Her finner du alle HOP-rapportene (1998-2012)

Ordinær drift siden 2001

Programmet har pågått siden 2001 etter en prøveperiode i 1998-99. Fra 2004 ble også moskusstammen på Dovrefjell inkludert i overvåkningen.  HOP ledes av ei styringsgruppe med representanter fra Miljødirektoratet, Mattilsynet, Norsk institutt for naturforskning og Veterinærinstituttet. Den faglige ledelsen og sekretariatet er lokalisert ved Veterinærinstituttet, Oslo.

HOP er bygd opp rundt fire hovedaktiviteter som omfatter hele landet: 1) Sjukdomsdiagnostikk på innsendt materiale, 2) Web-basert overvåking av helsestatus i populasjonene via Hjorteviltregisteret, 3) Systematiske innsamlinger og undersøkelser av blodprøver og vevsmateriale, og 4) Forskning.

1) Sjukdomsdiagnostikk på innsendt materiale

Det er viktig at den kommunale viltforvaltningen, SNO og evt. andre tar kontakt med HOP-sekretariatet når det observeres sykdom og dødelighet hos hjortevilt. Dette er av særlig stor betydning når det er mistanke om alvorlig smittsom sjukdom. I slike tilfeller bør Mattilsynet og/eller HOP- sekretariatet kontaktes, slik at eventuelle smittsomme sykdommer diagnostiseres så tidlig som mulig. Dette krever at aktuelle avlivede / døde dyr undersøkes av veterinær i felt eller sendes inn for laboratorieundersøkelse.

Veterinærinstituttet undersøker prøvemateriale (kadaver, organ, mm.) av viltlevende hjortedyr og moskus for å påvise årsak til sjukdom. Kostnader ved obduksjon og laboratorieundersøkelser dekkes av Veterinærinstituttet, mens fraktkostnader må dekkes av innsender. Det er vår erfaring at innsending av helt kadaver gir best grunnlag for å stille en korrekt diagnose. Ta kontakt med HOP-sekretariatet før inntransport til laboratoriet, slik at man sikrer at materialet er egnet for undersøkelse.

Fakta om elg

2) Web-basert overvåking av helsestatus i populasjonene via Hjorteviltregisteret

Det ble i 2013 utarbeidet en ny, digital landsdekkende registrering av sjukt, dødt eller skadd hjortevilt som en integrert del i fallviltregistreringen i Hjorteviltregisteret. Registreringen gjøres på samme måte som når man finner for eksempel trafikkdrepte dyr.

Forskjellen ligger i at man fyller ut eventuelle tegn på sykdom eller skade, observasjoner av det levende dyret og på funnstedet, dyrets kondisjon og hvem som har undersøkt det. Registreringene som legges inn i denne databasen er tilgjengelige for alle gjennom den kartbaserte innsynsløsningen i Fallviltregisteret.

På denne måten kan en følge med på om det observeres unormalt mye dødelighet og/eller sykdom. Ser man noe unormalt, så vil vi kunne gå tidlig i gang med oppfølgende undersøkelser. En får også muligheten til å sammenlikne mellom år og dermed vurdere effekten av faktorer som påvirker helsen til viltet – det være seg klima, vegetasjonsendringer, introduksjon av smittestoffer eller forvaltningsgrep.

Fakta om villrein

3) Systematiske innsamlinger og undersøkelser av blodprøver og vevsmateriale

I regi av HOP blir det gjennomført systematiske innsamlinger av blod- og organprøver, først og fremst i forbindelse med jakta. Fra moskus på Dovrefjell samles det rutinemessig inn slike prøver av dyr som finnes døde eller avlives. Alt hjortevilt som Miljødirektoratet har gitt tillatelse til å immobilisere, skal det tas blodprøver (serum) av.

Disse skal sendes inn til HOP, hvor det er etablert en bank for oppbevaring av slike prøver. HOP-banken inneholder allerede flere tusen prøver. Prøvene kan brukes for å kartlegge utbredelsen av sjukdommer, bl.a. forekomsten av ulike infeksjoner, og endringer i disse sett i sammenheng med andre endringer i naturen.

4) Forskning

Forskingsinnsatsen i regi av HOP omfatter mange ulike problemstillinger knyttet til infeksjoner, parasitter, forgiftninger og ernæring hos hjortedyr og moskus. Nærmere omtale av denne virksomheten kan finnes i HOP årsrapportene og under Publiseringer.

Fakta om hjort

HOP-banken

HOP-banken er en nasjonal blod-, serum- og vevsbank for hjortedyr og moskus som er lokalisert ved Veterinærinstituttet Oslo.

DNA-banken for oppdrettshjort

Miljødirektoratet har opprettet en DNA-bank for oppdrettshjort. Banken er lagt til HOP-sekretariatet, Veterinærinstituttet Oslo. Prøver (EDTA-blod) skal tas fra hjort som blir fanget inn og satt i oppdrett, og fra individer som allerede står i oppdrett, dersom de prøvetas av andre årsaker.