Over 33 000 hjortedyr testet for skrantesjuke i 2018
Veterinærinstituttet har i 2018 analysert over 33 000 prøver fra hjortedyr for skrantesjuke (CWD).
Oppdagelsen av CWD i Norge i 2016 førte til omfattende tiltak for å fjerne smitte og hindre spredning, samt overvåkning av bestander med hjortedyr. I mars 2018 ble de siste dyrene i den smittede villreinbestanden i Nordfjella Sone 1 tatt ut av personell fra Statens Naturoppsyn.
Prøvetakingsprogrammet for skrantesjuke fortsatte for fullt i 2018. Totalt 33 649 dyr ble testet i løpet av fjoråret. I 2018 fikk seks villrein påvist skrantesjuke av den klassiske, smittsomme typen. Alle i Nordfjella sone 1. Én elg i Flesberg i Burskerud fikk påvist såkalt atypisk skrantesjuke (NOR16CWD) som antas å kunne oppstå spontant hos eldre dyr.
Det er besluttet reetablering med rein i Nordfjella sone 1, som nå er underlagt en brakklegging i minst fem år. På grunn av nærheten til sone 1, står Nordfjella sone 2 i en særstilling for å avklare smittestatus. Myndighetene har i sin reetableringsplan satt som et premiss at sone 2 må være friskmeldt, før det kan overføres villrein til sone 1.
Testet 480 fra Hardangervidda
Fra årets jakt har Veterinærinstituttet testet lymfeknuter og hjerneprøver for skrantesjuke av ca. 480 dyr fra Hardangervidda, og i underkant av 80 dyr fra Nordfjella sone 2. Forskere ved Veterinærinstituttet har beregnet at det er omlag 64 prosent sannsynlighet for at Nordfjella Sone 2 er fri for skrantesjuke og rundt 67 prosent for at Hardangervidda er fri etter jakta i 2018.
Mattilsynet har satt et krav om 99 prosent sikkerhet for å erklære områdene for smittefrie. Tallene bygger på en statistisk beregning av sannsynligheten for å oppdage CWD-tilfeller under forutsetning at flokkene har minst fire positive dyr.
Prionsykdom
Skrantesjuke er en prionsykdom som skrapesyke hos sau eller kugalskap, hvor feilfoldet protein hoper seg opp i hjernen og forårsaker ødeleggelse. Sykdommen er 100 prosent dødelig for individene som rammes. Les mer om skrantesjuke her.
Modellverktøyet som benyttes i friskmeldingsprosessen ble nylig publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Methods in Ecology and Evolution. Les mer om modellen her.