Hopp til innhold

Hjort Jakt

Mener hjortebestanden er redusert

Mener hjortebestanden er redusert
Jegere på Vestlandet mener hjortestammen er på vei ned. (Foto: Egill J. Danielsen)

Etter årtier med stadig økende utbytte fra norske hjorteskoger tyder tilbakemeldinger fra jegerne på at man nå står overfor en endret situasjon. På relativt kort tid har mediefokuset endret seg fra oppslag om plagsomt mye hjort på Vestlandet til bekymrede jegere som ser færre hjorter enn før, melder Norsk Hjortesenter.

En ringerunde til personer tilknyttet NJFFs fylkeslag, interkommunale hjorteviltutvalg og viltforvaltningen bekrefter inntrykket som har kommet fram i vestnorske medier de siste månedene.

– Langt forbi toppen

– Jegerne må bidra med fakta til forvaltningen, det vil si sett hjort-registreringer, mener Bjarne Huseklepp. (Foto: privat)

– Jegerne må bidra med fakta til forvaltningen, det vil si sett hjort-registreringer, mener Bjarne Huseklepp. (Foto: privat)

– Vi har sett tendensene i 4-5 år. Områder som tidligere hadde mye hjort, har nå lite eller ingenting. Det er lenge siden vi var over toppen når det gjelder hjortetetthet i skogen, sier Bjarne Huseklepp, tidligere sentralstyremedlem i NJFF og nå jegerprøveansvarlig i NJFF Sogn og Fjordane.

Huseklepp understreker at han snakker ut fra egne erfaringer men også nettverket sitt, som består av jegere i hele Sogn og Fjordane.

– Jeg ropte varsko allerede i 2008, og tror at det nå er på høy tid å sette seg ned og revurdere hva vi holder på med.

– Forvaltningen ligger etter

Huseklepp frykter at både forskere og viltforvaltning fanger opp endringene i skogen for seint:

– Treghet i systemet gjør det vanskelig å få satt kvotene ned. Vi forvalter i dag etter bestandsplaner som er fullstendig urealistiske. Jeg håper at vi snarest kan få fakta på bordet som underbygger det vi som jegere ser i skogen, sier han.

Skal være kunnskapsbasert

Seniorrådgiver i Direktoratet for naturforvaltning, Erik Lund, understreker at norsk viltforvaltning baserer seg på registrert faktakunnskap:

– I henhold til oppsummeringsrapporten fra overvåkingsprogrammet til NINA, er det ting som tyder på at hjortebestanden i de tetteste bestandene på Vestlandet er noe på retur. Men frem til 2011 har verken avskytingstall eller sett hjort-registreringer vist dramatisk endring.

Antall felte hjorter økte i mer enn 20 år, frem til 2010. (Foto: Egill J. Danielsen)

Antall felte hjorter økte i mer enn 20 år, frem til 2010. (Foto: Egill J. Danielsen)

– Tallene for 2012 er ikke klare ennå, og det blir spennende å se hvorvidt de bekrefter jegernes erfaringsbaserte informasjon, sier Lund.

– Kvotene må ned

Fredrik Emblem, leder i NJFF Møre og Romsdal, sier at jegerrapportene om nedgang i hjortebestanden er mange:

– Særlig er det ganske massive meldinger fra Sunnmøre om at det er vanskeligere å fylle kvoten enn før. Enkelte tidligere gode områder har blitt så dårlige at folk har gitt opp å jakte.

Ifølge Emblem forklarer jegerne nedgangen med hardt jaktpress gjennom mange år, kombinert med de to snørike vintrene for få år siden.

– Fellingskvotene må åpenbart reduseres, mener han.

– Bør tenke mer langsiktig

Også i Hordaland mener lederen for NJFFs fylkeslag at situasjonen har endret seg i hjorteskogen:

– Å levere sett hjort-skjema er det aller viktigste bidraget jegeren kan gi viltforvaltningen, sier Magnus Frøyen ved Norsk Hjortesenter. (Foto: Egill J. Danielsen)

– Å levere sett hjort-skjema er det aller viktigste bidraget jegeren kan gi viltforvaltningen, sier Magnus Frøyen ved Norsk Hjortesenter. (Foto: Egill J. Danielsen)

– Bestandsreduksjonen synes åpenbar. Noen sliter med å fylle selv smådeler av kvotene, på tross av forlenget jakttid. Og få klarer å skyte full kvote slik de gjorde for noen år siden.

Nå er det på tide at vi tenker forvaltning og ressurstildeling over tid, fremfor kortsiktig høsting, sier fylkesleder Jan Fredrik Monsen.

Bergen vedtok i fjor at hjortestammen i kommunen skal reduseres til bortimot det halve. Viltforvalter Hallvard Sandven mener reduksjonen allerede har skjedd de siste årene:

– Alle subjektive observasjoner tyder på langt færre dyr nå enn for noen år siden. At noe har skjedd synes tydelig. Jeg ser fram til tallene for sett hjort for 2012, sier han.

– Ganske mye ned i ytre strøk

Også i Nord-Rogaland og Sunnhordland meldes det om opplevelse av færre hjorter i jaktterrengene:

– Jeg tror vi med bra sikkerhet kan si at bestanden har gått en del ned. Særlig i ytre strøk her hos oss. Fra indre strøk har jeg ikke like entydige rapporter foreløpig, sier leder Kjell Netland i det interkommunale hjorteviltutvalget for kommunene Karmøy, Bokn, Haugesund, Tysvær, Vindafjord, Sauda, Suldal, Etne og Sveio.

– Dette var målet

Leder for viltforvaltning ved Norsk Hjortesenter, Magnus Frøyen, er ikke overrasket over utsagnene fra jegermiljøene på Vestlandet:

Med dagens regelverk er det kommunene som selv skal bestemme mål for hvor store hjortestammer de ønsker. (Foto: Egill J. Danielsen)

Med dagens regelverk er det kommunene som selv skal bestemme mål for hvor store hjortestammer de ønsker. (Foto: Egill J. Danielsen)

– Det er trolig riktig at hjortebestanden er på vei ned. Men det har også vært målet i hjorteforvaltningen.

Han mener det er en illusjon å stabilisere en bestand i bokstavelig forstand:

– Vi snakker om en viltlevende dyrebestand utsatt for en mengde ulike påvirkningsfaktorer, ikke minst jakt. Det vil derfor alltid være en dynamikk i en slik populasjon, og det skyldes slett ikke forvaltning etter jo-jo prinsippet.

– Må vente på tallene før tiltak settes inn

Samtidig gir han kritikerne rett i at forvaltningen henger på etterskudd av den reelle utviklingen:

– Slik har det alltid vært, og det er vanskelig å gjøre noe med. Endringer i strategiene må være tuftet på en tallmessig registrert utvikling, ikke bare en jegererfart utvikling. Da kan ofte tiltakene en setter inn komme litt seint. Men den norske hjortebestanden er langt fra i noen krise, selv om en del områder, også i hjortens rike på Vestlandet, helt naturlig blir hjortetomme, sier Frøyen.

Frøyen understreker at selv om forvaltningen har hatt som mål å redusere bestanden, så er det jegerne som har utført bestandsreduksjonen.

– Det viktigste er ikke størrelsen på kvotene, men hva jegerne faktisk skyter.

Kommunene setter mål for bestanden

Erik Lund understreker at dersom det bekreftes at hjortebestanden er på retur, så er det en ønsket utvikling gjennom bevisst reduksjonsavskyting i mange områder:

– Det er i dagens forvaltningsregler lagt opp til at kommunene selv skal sette mål for bestandsutviklingen. Mange steder har kommunene ønsket å redusere tette bestander, konstaterer Lund.

Lund viser også til at datamaterialet i Overvåkingsprogrammet for hjortevilt gjennom 20 år har vist en trend med fallende slaktevekter og en markert reduksjon i reproduktivitet hos toårige koller.

– Derfor har det også sett fra et biologisk synspunkt vært behov for en viss bestandsreduksjon for å unngå videre nedgang i slaktevekt og forplantningsevne, selv om her er store geografiske forskjeller, sier Lund.

Har du synspunkter på forvaltning av hjorten, bruk kommentarfeltet: