Hopp til innhold

Hjort

Lav vinterdødelighet for hjort i år

Lav vinterdødelighet for hjort i år
Så snart de første groene viser seg mellom brunt gress strømmer hjorten mange steder til vårbeite på innmark. (Foto: Egill J. Danielsen)

Årets vinter har i hjortens kjerneområder vært snøfattig, kald og tørr, men med mye is på svaberg og i elveløp i naturen. Våren kom 4-5 uker seinere enn normalt, og man kan lure på hvordan dette påvirker hjortens overlevelse.

I sosiale medier har mange jegere diskutert hvorvidt vinteren og våren 2013 har vært en ny hjortedreper, om enn ikke så hard som snøvintrene i 2010 og 2011.

Vi har stilt spørsmålet til daglig leder ved Norsk Hjortesenter, Johan Trygve Solheim:

Tåler fuktig vinter dårligere

– Hvordan har årets vinter generelt vært for hjorten? Er langvarig kulde et problem?

– Nei, dette har vært en fantastisk vinter for hjorten! Kulde er ikke noe problem så lenge hjorten har tilgang til mat og skjul i form av skog. Faktisk er det en større utfordring for hjortene med vintre der temperaturen bare så vidt er over null og regnet høljer ned – som en normal Vestlandsvinter, sier Solheim.

At våren kom seint er et større problem for hjorten enn at vinteren var kald, ifølge Johan Trygve Solheim (Foto: Egill J. Danielsen)

At våren kom seint er et større problem for hjorten enn at vinteren var kald, ifølge Johan Trygve Solheim (Foto: Egill J. Danielsen)

Han forklarer at under slike forhold nærmest suger fuktigheten energien ut av dyrene, og spesielt kalv og ungdyr klarer ikke hente nok energi ut av tilgjengelig mat som normalt er blåbærlyng, røsslyng, einer supplert med dødt gress og lauv.

Fakta om hjort

God kondisjon før vinteren

– Hjorten spiser også bark, kvist og knopper av ulike tresalg. Og de voksne dyrene har relativt stor vom de kan fylle og er slik sett mindre utsatt, og ofte har de og større fettreserver å tære på. Spesielt etter sommeren og høsten 2012 som var unikt bra sett i forhold til kvalitet på beitene. 2012 årgangen av kalver er spesielt store og har dermed vært godt skikket før denne vinteren.

Solheim konstaterer at mange hjorter gikk inn i vinteren med en særdeles god kondisjon og hadde mer å gå på enn normalt. Når vinteren i tillegg har vært tørr og kald med lite snø har de fleste dyrene klart dette bra.

Overbeite er problem noen steder

– Vinteren har vært snøfattig i lavlandet vestpå. Hjorten har tilsynelatende hatt grei tilgang til vinterbeitet. Vil dette si at den da har fått nok mat?

– Det er rett, men avhengig av hvilket område den oppholder seg i. Store bestander over lang tid har medført at det i noen områder er lite vinterbeite tilgjengelig. Der det før var lyng og buskvegetasjon er det bare gress, og gresset gir om vinteren mindre næringstilgang enn for eksempel blåbærlyng.

Derfor jakter vi hjort i Norge

Faller i døden

– Vestlandet er fullt av steile fjellsider, hvor det har vært mye is i vinter. Hjorten har gjerne trekkruter som krysser slike felt. Vet man noe om hvor mange dyr som glir, faller utfor og slår seg i hjel?

– Noen dyr faller utfor skrenter og stup. Men dette har for en etablert populasjon over en viss størrelse ingen betydning, sier Solheim.

Han utdyper med at det i så fall bare har lokale følger slik som man har sett det inntreffe for mindre stammer av reinsdyr der store deler av en flokk er tatt av snøskred. Hjort opererer sjelden i store flokker annet enn på etablerte vinterforingsplasser eller groen på innmark om våren, og er dermed lite utsatt for bestandssvingninger av denne typen.

Sein vår kan gi problemer

– Våren kom 4-5 uker seinere enn normalt i år. Påvirker så sein tilgang til vårbeite overlevelsen i hjortestammen?

– Ja de svakeste dyra er da svært utsatt og vi har fått rapporter fra områder der det medio april ble funnet noen døde hjorter. Men ikke på langt nær så mange som etter vintre med store snømengder, opplyser Solheim.

Han forklarer at det er mulig at den seine våren kan påvirke størrelse på kalvene i noen grad, men at man vet at kolla her har stor evne til å kompensere betydelig i forhold til slike naturlige variasjoner. Den største delen av veksten til fosteret skjer i den siste tredjedel av drektighetsperioden.

– Denne er om lag 8 mnd så siste del av mars, april og mai er viktig, men gitt at kollene er i god kondisjon etter en god vinter er det ingen grunn til å tro at årets kalver skal ha et dårlige utgangspunkt enn normalt, sier Solheim.

Jaktformer til hjortejakt